Er jeg veldig rar?

[Anonym bruker]

Har hatt lyst på en ny mann i livet mitt lenge. Sønnen min er liten enda så jeg kan ta det helt med ro sånn sett, for han har god tid til å bli kjent med en ny, han er under 3 år. Men hver gang jeg møter en, er på en date, så sammenlikner jeg han om hvordan han vil passe inn i livene våre. Og jeg kommer hver gang frem til den konklusjonen at jeg ikke vil ha noen i livene våre. Synes vi har det så fint sammen bare vi to. Elsker sønnen min over alt på jord og vil gi tiden min til han og bare han. Men vil jo også at han skal ha en farsfigur i livet sitt etterhvert. Jeg har nok ikke møtt "den rette" enda, men allikevel så vet jeg ikke om jeg vil det heller, Er jeg egoistik og rar?

[Anonym bruker]

Nei, i mine øyne er du helt normal:) Jeg er også sånn, nemlig;) Men jeg har en som snart er voksen(og mindre barn da). Og har faktisk ikke bodd sammen med fedrene etter at jeg fikk unger;) Kall meg gal, men dette er slik jeg foretrekker det:)

[Anonym bruker]

Hehehe, sånn er jeg og, hi, men jeg har valgt å ikke gidde å date ennå heller. Synes jeg og jenta mi har det topp slik vi har det nå (situasjonen tatt i betraktning, ikke topp å være alenemor alltid) Redd en mann inne i bildet vil bare ta vekk den tiden jeg ønsker å tilbringe med jenta mi. Skulle gjerne hatt en å ligge i armkroken til i ny og ne, men det kan vente til jenta mi er større og er litt mer hos pappaen sin. Hvis det noen gang kommer til å skje...