Nummer 2?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er ei jente på 21 år som har ei datter på snart 1 år. Jeg og pappan hennes er forlovet og har vært sammen i flere år.

Det som er saken her er at jeg ønsker over alt at hun skal få småsøsken. Jeg har prøvd å prate om dette med han, men han vil ikke prate om det nå og han syns det er mas. Virker nesten som han ikke ønsker flere barn. Hva synes dere? Er jeg masete?

Vet jo at jeg ikke har det travelt, men jeg ønsker at det ikke skal være så stor aldersforskjell mellom de, så hadde det vært opp til meg vil jeg begynne å prøve til våren, og senest våren 2011.

Vet ikke hvordan jeg skal gå fram for å få han til å prate med meg om dette, og hvordan jeg skal få meningen hans om dette uten at han føler at jeg bare sitter å maser.

Må få tilføye at datteren vårs er utrolig snill, hun har siden hun var 2 uker gammel sovet hele natten uten å stå opp for å spise engang. Hun er en liten solstråle som bare er fornøyd stort sett hele dagen. Hun er da ei bestemt lita dame også, men vi har vært så utrolig heldig som har hatt det så lett. Og vi bare stooorkoser oss med henne. Vi har aldri nådd å bli slitne hvis dere skjønner hva jeg mener? Så derfor skjønner jeg heller ikke hva han nøler sånn med..!? Kanskje er han redd for at det ikke skal bli så lett med en eventuell nestemann? hvem vet..

Blir veldig glad for svar! =)

[Anonym bruker]

ingen som vil svare?=/

[mammatetogansketette:))]

Hmmm.. ikke godt å si du, du må nesten ta en prat med han.

 

Å (prøve å) få et barn er jo noe mor og far helst skal være eninge om, enten det er nummer en eller fem, du må nesten spørre han rett ut, først om han har lyst på flere barn overhodet, og evt. når. Om han ikke vil ha flere må du jo bare respektere det, og legge det på hylla- i alle fall en stund, han kan jo fort ombestemme seg

 

Hos oss var det forøvrig motsatt, gubben skulle gjærne prøvd på nr. to tre-fire mnd. etter fødselen, mens jeg har villet vente litt. Mini her har også vært ekseplarisk, sovet hele natta og så grei å ha med å gjøre at... hehe.. jeg har delvis ventet på at de søvnløse nettene skulle komme, eller andre vanskeligheter skulle dukke oppp... men- so far so good..

Nå er mini 9 mnd og vi er i gang (er såpass oppi åra vi at skal det bli flere så er det bare å sette i gang:)

 

Dere får ta en prat, det er eneste måte å finne ut av det på.