Hva hadde din mann eller samboer gjort?

[Anonym bruker]

Bare føler meg så usikker på mannen min. Jeg føler meg som en alenemor. Han er på jobb hele dagen, kommer hjem og snur i døra for han skal ut og treffe kamerater. Jeg er visst bare en hushjelp. Han kunne jo invitert dem hjem til oss, men det var visst uaktuelt. Og det er ikke bare i dag, det er hver eneste dag, ukedager og helger. Om ikke han drar ut, legger han seg etter middag.

 

Det har hendt at jeg har bedt ham om å være hjemme og da har han blitt sur. Kameratene hans har sagt jeg er ei drittkjerring som krever at han skal være hjemme, og de sier jeg ikke må finne meg i det. Ved en anledning tok de ham med til utlandet selv om jeg var veldig syk og lå hjemme med nyfødt baby. Jeg greide meg ikke alene engang, men han tok hensyn til kameratenes ønske om å ta han med. De sa at jeg bare feiket, og overtalte ham til å bli med likevel.

 

Jeg føler ikke at det er riktig. Han bør støtte meg, iallefall innimellom. Skjønner jo at han har vokst opp med disse kameratene, men han valgte å gifte seg med meg. Han valgte å få barn med meg. Lurer av og til om han heller burde giftet seg med dem. Jeg er så sint på dem som forteller ham at han ikke skal ta hensyn til meg og ungene, men jeg er enda mer sint på ham som ikke driter i kameratene sine og støtter meg, og sier til dem at han vil være hjemme for å være med kona si. De er en gjeng skilte dame-hatere, så han tør ikke å være forskjellig.

 

Hadde din mann eller samboer støttet deg eller kameratene i en eller annen konflikt? Jeg er bare sikker på at for min del kommer jeg for kort, uansett hva det er, jeg blir aldri kameratene hans. Han var ikke slik før, men det var etter at kameratene hans en etter en ble skilt...

 

Noen som har råd til meg? Jeg er helt fortvilet...

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri funnet meg i det. Hvorfor blir du?

[Anonym bruker]

Noen utenfra må fortelle ham hvordan en mannmed familie har å oppføre seg. Krev familierådgivning. Snakk med noen på helsestasjonen eller legen din. Høres ut som at du trenger hjelp. Men du må ta tak i det selv og oppsøke noen. Ikke vent å se om det går bedre.

[Anonym bruker]

Hvorfor blir du? din mann tar ikke hensyn til verken deg eller barna. Du bør ta deg en prat med han, du er vel ikke slaven hans?

[Anonym bruker]

En blir fordi en har et barn med et annet menneske!

 

Har en fått barn så skylder en det barnet å kjempe for at det skal vokse opp med to foreldre. Da prøver en ikke i et par mnd, da prøver en over en lang periode (les: år!)

 

Jeg skjønner hvorfor så mange går fra hverandre hvis en skal stikke hver gang det oppstår problemer. Sier ikke at denne mannens oppførsel er ok, men det er ikke greit å stikke fordi livet ikke er perfekt heller!

[Anonym bruker]

vi har kanskje en dag i uka hver, noen ganger ikke det en gang, hvor vi ser venner hver for oss mens den andre er hjemme med barn (stort sett en kopp te med ei venninne, eller litt poker med kamerater etter leggetid) Ellers treffer vi gjerne andre med barn, og er sosiale som familie...

 

Mannen min er en fantastisk far, og selv om han er litt distre, og ikke alltid så flink til å få ting gjort i det tempoet jeg skulle ønske, ville jeg ikke byttet ham ut for alt i verden... Han er fantastisk, nettopp fordi han setter meg og barna først, og er kjæresten min så snart vi har litt tid alene, koser, gir komplimenter, tenner lys og masserer osv osv...

 

Dette ser jeg på som et normalt og sunt forhold, spørsmålet jeg sitter med er vel hvordan du kunne gifte deg med en mann som prioriterer vennene sine høyere enn deg og barna?

[Gjest losen]

Bortskjemt drittunge, var tanken som slo meg. Han er ikke seg selv bevisst ansvaret det er å ha familie. Muligens også temmelig ung, men det trenger han ikke være. Men det kunne jo virke som om ingen av kameratene hans var klar over hvordan det er å leve i en familie heller, så derfor den antakelsen.

Jeg sier ikke at en aldri skal tenke på seg selv, men fokuset blir mot fellesskapet, med partner og barn. Det krever mye av en for å få ting til å fungere. Det kreves faktisk at en tilbringer tid sammen.

[Anonym bruker]

For å bli en familie må en være sammen som familie.

[Gjest Antarctica]

Dette er skilsmissegrunn.

 

For mannen din sin del vil forskjellen være liten, han er jo allerede singel.... For din del vil det bli deilig, du vil få avlastning i alle fall i de periodene da han har samvær, og dessuten vil du kunne sjekke opp andre flotte og lojale menn som kan være i et voksent forhold uten å relatere kun til kompe-lompisene sine.