Gå til innhold

Håper noen kan finne en logikk i dette for meg! (samme som Aleneforeldre)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har diskutert og snakket en del om dette i gjengen vår og grublet MYE!

 

Hva slags logisk grunn er det til at: Om bostedsforelder nekter samvær risikerere denne å få bøter osv. Men om samværsforelder ikke møter opp til samvær eller korter ned på samværet ofte så får det ikke de samme konsekvensene?!

 

Det får jo selvfølgelig konsekvenser i en form i å med at barnet/barna vil stole mindre på at samværsforelderen er der for dem og at det denne sier stemmer når det går over lang tid. Men hvorfor er det ikke likt?

 

Hvorfor skal jeg få bot om jeg ikke vil sende barna til barnefar?

Mens han kan ikke få bot om han ikke møter opp eller avlyser samværet av diverse grunner?

 

Er jo barna som har rett til å se foreldrene sine og ikke omvendt, så det er jo barna som skal være i fokus. Jeg vet om enkelte samværsforeldre som garantert hadde valgt å se barna sine oftere om de hadde fått svi økonomisk fordi at de ikke møter opp til samvær. Bekjente som har uttalt at de ikke orker å ha barna sine fordi det er så mye styr og bidrag betaler de jo uansett så bostedsforelder skal ikke klage osv, men at om de hadde fått bot for å ikke ha det avtalte samværet så hadde de nok hatt barna sine oftere!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

fordi det ikke anses som "barnets beste" og ha samvær med en samværsforelder som ikke ønsker samvær. mens det er horibelt og hindre samvær med en som ønsker.

 

om bostedsforelder ikke ønsker å ha barna anden vær helg ses ikke på på samme måte... hehe

Skrevet

men er det en "bra nok" forklaring?! Jeg tror at det finnes mange slappe samværsforeldre der ute som hadde hatt godt av et realt spark bak. Og jeg kjenner et par som etter press fra annen familie har begynt å følge "vanlig" samværs avtale og som nå ikke forstår hva de tenkte med før. Mye endrer seg når man bare prøver å ser hvor mye man får igjen fra barna.

Skrevet

det er bra nok forklaring om man ser på rettspraksis. man må til tyskland før man finner samværsforeldre som har blitt idømt samvær som de ikke ønsker. og det er i 1 tilfellet som jeg vet om og var snakk om 2 timer 2 ganger i året eller noe.

 

hvem vil sende barna sine til noen som ikke vil ha dem?

 

jeg syns heller at samværsforeldre som gjentatte ganger ikke stiller opp og forsvinner osv. skulle mistet retten til samvær

Skrevet

Men det kan jo like godt være at barnet ikke vil til samværsforelderen, ikke trives der. Men bostedsforelder er likevel pliktet å sende barnet, på tross av at det ikke er i barnets beste interesse.

Skrevet

Akkurat! Når barnet ikke vil eller bostedsforelder mener det ikke er bra for barnet å være hos samværsforelder så er man pliktig til å sende barnet avgårdet. Men når samværsforelder ikke vil så blir det ikke samvær.

I mine øyne er det da ikke barnets beste interesse som blir ivaretatt, men samværsforelder.

 

Er denne praksisen bra nok?

Skrevet

jeg vet, og jeg her helt enig i at lovverket har sine svakheter.

 

jeg tror tanken bak det er at det nok er gangske mye enklere for bostedsforelder til å få et barn til ikke å ønske samvær en for en samværsforelder til å få barnet til å ønske samvær om foreldrene bruker barna i konflikten dem i mellom.

 

Skrevet

Bedre oppfølging og kortere ventetid på familievernkontorene ville løst masse tror jeg. Er jo horibelt at man skal vente i 6uker på en time når man burde hatt den innen uken var over. Smi mens jernet er varmt osv. Ta konfliktene før de bygger seg mere opp!

 

 

Jeg tror også (har erfart med mine egne) at barn lærer tidlig at de kan spille foreldre opp mot hverandre og på hvilke områder det lønner seg å spøre den ene eller den andre om noe. Dette har værtfall her blitt mere markert etter at jeg og barnefar flyttet fra hverandre. Selvfølgelig vil de være der de får lov til mest av det de vil akkurat her å nå!

Skrevet

ja kort tid på familievernkontoret er veldig viktig. de har krisetimer. ihvertfall på "mitt" - har fått det mange ganger. til og med når jeg bare har troppet opp. men kanskje jeg er heldig.

 

ja, jeg er helt enig i at barn vet hvordan de skal få det som de vil. men jeg tror ofte at lojaliteten ligger hos bostedsforelder.

forskning viser også at mange barn legger skylde på bruddet på den forelderen de ser mindre. altså i hovedsak på far. og da er det ikke så rart om noen blir så såret at de ikke ønsker samvær.

 

men jeg er 100 % enig i at en avtalle burde være en avtalle begge veier

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...