Håper noen kan finne en logikk i dette for meg!

[Verbena]

Vi har diskutert og snakket en del om dette i gjengen vår og grublet MYE!

 

Hva slags logisk grunn er det til at: Om bostedsforelder nekter samvær risikerere denne å få bøter osv. Men om samværsforelder ikke møter opp til samvær eller korter ned på samværet ofte så får det ikke de samme konsekvensene?!

 

Det får jo selvfølgelig konsekvenser i en form i å med at barnet/barna vil stole mindre på at samværsforelderen er der for dem og at det denne sier stemmer når det går over lang tid. Men hvorfor er det ikke likt?

 

Hvorfor skal jeg få bot om jeg ikke vil sende barna til barnefar?

Mens han kan ikke få bot om han ikke møter opp eller avlyser samværet av diverse grunner?

 

Er jo barna som har rett til å se foreldrene sine og ikke omvendt, så det er jo barna som skal være i fokus. Jeg vet om enkelte samværsforeldre som garantert hadde valgt å se barna sine oftere om de hadde fått svi økonomisk fordi at de ikke møter opp til samvær. Bekjente som har uttalt at de ikke orker å ha barna sine fordi det er så mye styr og bidrag betaler de jo uansett så bostedsforelder skal ikke klage osv, men at om de hadde fått bot for å ikke ha det avtalte samværet så hadde de nok hatt barna sine oftere!

[Anonym bruker]

Ville du sendt barnet til en som overhode ikke vil ha det der? Det er logikken.

 

Tenk deg at en mann har null interesse for barnet sitt, og gidder rett og slett ikke bry seg om det når han har det. Gjør ingenting av det nødvendige, passer ikke på matinntak eller drikke, vasker det ikke, reiser fra det på kvelden på fest. Rett og slett lar barnet bare være der. Og grunnen er at om han ikke gjør dette, så koster det mannen bøter..... Ville du latt dette være ditt barn?

[Verbena]

Jeg må sende barnet mitt om det ikke vil!

Er det logisk?! Er det å ivareta barnets beste?!

 

 

[Anonym bruker]

Nei, det er det ikke. Jeg har slitt med det samme.

 

Men jeg vil heller ha et barn som ikke vil, enn å ha en dritt til far som kun har ungen fordi han ellers får bot.

[Verbena]

Jeg har ikke dette problemmet selv, men jeg har mange rundt meg både som den ene og den andre typen forelder og jeg ser at det er store forskjeller på hva de kan gjøre!

 

Jeg har barn som gjerne vil være mere hos far, men de kan ikke fordi at far er syk. Dette er noe både far og de synes er grusomt. Og vi håper at det vil bedre seg ettervært!

[Anonym bruker]

Logikken er:

 

1) Det er FRIVILLIG at du har omsorgen for ditt eget barn. Du har faktisk lov til å si den fra deg. Det er også frivillig å ha samvær med egne barn.

 

2) Det er slik at man MÅ la den andre få se barna på samvær om den andre vil. Det er også slik at man MÅ sende barna tilbake til mor etter samvær slik at hun får se dem, ja faktisk ha dem mest.

 

3) I tillegg er det slik at man MÅ betale det barnet trenger delvis med penger man får inn gjennom bidrag og trygd, men også bruke penger fra egen inntekt på barnet hvis man jobber. Det er også slik at man MÅ betale bidrag fra egen inntekt hvis man jobber og barnet bor hos den andre.

 

Så vidt jeg kan se, er dette symetrisk. HI liker ikke at 1) er frivillig (for både mor og far), men slik er det altså. Plikene for begge er 2) å la den andre (også) få ta del i barnets oppvekst og 3) bidra økonomisk.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

forskjellen i frivilighet tør jeg påstå er temlig stor. for en samværsforelder kan bare droppe å hente og mister ingen rettigheter av den grunn. men en hovedomsorgspesjon som ikke vil ha barnet en helg kan ikke bare la vær å ha barnet slik en samværsforelder faktisk kan. - men jeg er helt enig i at det må være slik at hovedomsorgspersonen faktisk har dette ansvaret og denne "byrden".

jeg tror bare endel barn kunne vært tjent med at det var litt mer konsekvenser for en samværsforelder også.

 

i tillegg skulle jeg ønske at samværsforeldre som valgte bort samvær får det samme timet av psykologer og proffesjonelle rundt seg som en hovedomsorgsersjon får. slik at det i større grad blir et bevist valg

[Anonym bruker]

Tanken bak at det ikke er sanksjoner for ikke å møte til samvær er at samvær skal være til barnets beste og det er ikke til barnets beste å være sammen med en voksen som ikke ønsker å være sammen med barnet. Man kan ikke dytte et barn på en uvillig voksen, det er ikke bra for barnet. Hvis det var bøter, kunne man risikere at den voksne var sammen med barnet for å unngå bøter, men ellers gav blaffen og gjorde ingenting for å ivareta det. Da ville det kunne oppstå mange situasjoner som er veldig uheldig og skadelig for barnet.

 

For bostedsforelder er det noe annet; det er en forutsetning at den som bor sammen med barnet gjør det nettopp fordi dem ønsker det.

[Verbena]

Evnt så har barnet fast bosted det ene stedet fordi at samværsforelder er i en situasjon som gjør at den ikke kan ha barnet mer enn vanlig samvær (annen hver helg), men samværsforelder kan like fult avlyse samvær fordi det var viktigere å dra på fylla enn å være sammen med barnet sitt?!

Eller skaffe barnevakt å ikke være sammen med barnet av samme grunn?

Om det siste skjer har man som bostedsforelder ingen mulighet til å nekte å sende fra seg barnet.

 

Mange samværsforeldre er veldig vant til å ikke ha barnet sitt å ser ikke hva de går glipp av, om de hadde oppdaget dette og hadde hatt samme mulighet til all slags oppfølging som det bostedsforelder har så hadde kanskje samværsbildet for mange vært anderledes.

 

Likt ansvar og like rettigheter, burde faktisk være et mål!

[Anonym bruker]

Ja, en samværsforelder har samme rett som bostedsforelder til å ha barnevakt. Og siden de ikke har hovedomsorgen, så kan de si at de ikke gidder. De har jo ikke hovedomsorgen.......

 

en ting er foreldrenes retter og plikter, men du skal tenke grundig over barnet som det vil gå ut over. Dette er kjernen til at det er som det er i dag.