erteposen + 4 Skrevet 30. oktober 2009 #2 Skrevet 30. oktober 2009 I følge mannen min har jeg et par. De er vel egosentriske og krever mye støtte og feedback uten å gi noe tilbake. Jeg er jo glad i de, men investerer mindre energi i vennskapet og setter ikke himmel og hav i bevegelse for å stille opp og hjelpe lenger.
Silje og Vaniljebollene Skrevet 30. oktober 2009 #3 Skrevet 30. oktober 2009 Jeg luker ut de dårlige etterhvert. Det er de som jeg får høre snakker dritt om meg bak ryggen min, gjerne uten grunn. Har de noe å si, vil jeg gjerne at de sier det til meg i stedet for om meg. Så jeg har vel ikke egentlig dårlige venner, de er ikke vennene mine lenger. Ellers har jeg gode og mindre gode venner. Det vil jo alltid være slik at man er nærere enkelte.
Miss Misantrop Skrevet 30. oktober 2009 #4 Skrevet 30. oktober 2009 Nei. Er du en dårlig venn så er du ikke min venn.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 30. oktober 2009 #5 Skrevet 30. oktober 2009 enig med miss misantrop
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 30. oktober 2009 #6 Skrevet 30. oktober 2009 jeg er heller alene en i dårlig selvskap
Mammaen til Isak Skrevet 30. oktober 2009 #7 Skrevet 30. oktober 2009 Nei jeg har ikke det lenger, jeg har hatt... men når noen oppfører seg dårlig mot meg og ikke er villig til å be om unnskyldning eller prate med meg om det så lar jeg kontakten skli ut, og det har den gjort med noen av mine barndomsvenner. Men årene går og nye venner kommer jo til, gjennom jobb,gjennom venners venner, nye bosteder, fester, osv... Jeg strekker meg laangt for vennene mine men har lært meg med årene og ikke strekke meg så langt at det går utover meg selv. Dårlige venner er for meg mennesker som er egoistiske, trangsynte, og ikke kan se andre enn seg selv feks... det finnes ørten eksempler
Gjest Skrevet 30. oktober 2009 #8 Skrevet 30. oktober 2009 Jeg vet ikke om det er tilfeldig eller ikke, men mange av mine "venner" (eller omgangsvenner) er psykisk syke/ustabile av noe slag. Og det er helt ok, men nå har jeg bare kommet til et punkt hvor jeg ikke gidder/klarer snakke med noen av dem. Rett og slett fordi de er aaaalt for selvsentrerte hele tiden. Det triste er at om jeg har en god nyhet så kan jeg ikke fortelle det til dem for de er så selvsentrerte. Huff, nå klager jeg mye
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå