Storken har vært her!:0)

[Tigerpote]

Tirsdag 27. oktober 2009 klokken 06.55 landet Storken med et sjokkrosa knytte med den lille datteren vår!:DDD

 

Hun veide 4180 gram og er 53 cm lang. Hodeomkrets 37 cm. Hun er helt perfekt, og verdens vakreste lille jente:)

 

Mandag 28.10.09, dro vi på svangerskapspoliklinikken for time, kom inn ved 13-tiden. Målte da bt, sjekket up og satt med ctg-registrering av babyen. Etterpå var jeg inne hos lege, som var svensk og kunne fortelle meg at dersom jeg bodde i Sverige, ville jeg måtte vente enda 2 dager før de satte igang! Vel, vi bor bor ikke i Sverige, og han sjekket åpning. Jeg var fremdeles lukket og låst... Ble sendt videre til føden. Vi hadde på forhånd ringt for å spørre om jeg skulle ta med fødebagen. De regnet med at jeg ville bli sendt hjem, men jeg kunne jo ta med "noe" som hun sa. Vel, jeg tok med alt, siden jeg så liten vits i å ta med bare litt. En bag er en bag!

 

Klokken 15.10 ble første modningspille satt. Den gjorde ikke så mye annet enn at en stor slimklump kom ut - slimproppen? De sa vi kunne reise hjem i mellomtiden, men vi valgte å bli. Tiden gikk veldig fort. Jeg måtte ligge en time etter pillen ble satt, og de måtte ta ctg-registreringer. Etterpå gikk vi bare og spiste middag og slappet av på fødestuen. Neste pille ble satt klokken 21.30. Jeg hadde hatt mageknip hele dagen, og ba om Klyx. Jeg husket ikke sist jeg hadde vært på do. Klyxet virket ikke veldig bra, men litt. Etterhvert begynte jeg å få menssmerter i tillegg. Jm mente at det mest trolig var maserier jeg fikk, og både hun og lege mente at jeg skulle tilbringe natten hjemme. Ved 23-tiden begynte jeg å få vondt for alvor. og jeg lurte på om jeg virkelig skulle hjem. Jm trodde ikke de var skikkelige rier. Hun anbefalte meg å gå en tur ut, og rusle ute, for å kjenne hvordan det var da. Hun mente at jeg kjente ekstra godt etter inne på fødestua. Jeg kom aldri så langt som å gå en tur...

 

Pang, så var fødselen igang. Riene var skitvonde, og jeg prøvde badekar og akupunkturnåler. Badekaret var deilig kun i pausene, men etter en stund kom riene tett som hagl, og jeg orket ikke å sitte i det varme vannet. Nålene hun satte nederst i magen orket jeg ikke å ha i, de gjorde bare vondt verre. Nålene i ryggen satt imidlertid i lenge, det samme gjorde "antennen" jeg hadde på hodet;) Effekten er jeg heller usikker på, jeg glemte etterhvert at de var der.

 

Jeg ba om epidural allerede etter en time tror jeg. Riene var så vonde at jeg trodde jeg skulle dø. Fikk nesten ikke pauser mellom dem heller. Epidural fikk jeg ikke ennå, men lystgass skulle jeg få om jeg lærte meg å slappe av og puste riktig. Jeg gjorde som hun sa, og lærte meg å puste. Hun mente at jeg fikk panikk av smertene, og det gjorde jeg nok også, selv om jeg ikke skjønte det selv. Så ble lystgassen satt på, og den supte jeg i meg hele natten igjennom på max styrke. Epidural fikk jeg i 2-tiden tror jeg. Det tok en stund før de fikk satt, fordi jeg ikke kunne ha rier da, og riene kom jo hele tiden. De advarte meg mot smerten ved nålen de skulle sette, men jeg svarte ikke, og hørte bare jm si i det fjerne at jeg var hinsides alt og ikke engang merket nålen. Jeg merket den, og det var noe av det deiligste jeg har kjent. Det var så godt å kjenne noe annet, en annen smerte. Jeg brølte og bar meg, og vrælte at epiduralen ikke virket. Det ville den først gjøre etter en halvtime fikk jeg beskjed om. Jeg spurte mannen min om han kunne drepe meg, og jeg mente det. Jeg ville virkelig dø og komme meg vekk. Det var rett og slett tortur. Da epiduralen endelig begynte å virke, begynte jeg å hylgrine og deretter le. Jeg var så lettet! Og endelig fikk jeg pause mellom riene. Jeg følte at denne deilige perioden varte bare i 15 minutter. Er ikke helt sikker på tiden da. Jm spurte så om vi kunne slå ned styrken på lystgassen litt. Jeg fikk da en veldig vond ri, en annerledes en som gikk ned i skjeden. Den var så vond at jeg brølte høyt, og jm sa "da fikk vi svarte på at vi ikke kan det". Disse riene kom etterhvert også nesten uten pauser. Og var sykt vonde, men ikke så vonde som de første, som gikk på magen og ryggen. Etterhvert fikk jeg beskjed om å begynne å presse babyen nedover i bekkenet. Jeg presset moderat en god stund. Da jeg hadde 10 cm åpning og pressingen kunne starte, fikk jeg aldri noen pressetrang. Riene kom som bare det, men de var ineffektive. Etter en stund begynte det å bli kritisk. Hjertelyden falt, og de sa at babyen må ut NÅ.

 

De styrte trykkingen min, noe som var helt forferdelig. I bakhodet var jeg livredd for ungen min, men jeg kunne ikke tenke på det. Jeg måtte tryke 3-4 ganger per rie, og fikk kun lov til å trekke pusten EN gang, og IKKE rope. Jeg fikk ikke nok oksygen, og holdt på å svime av, og det å ikke få lov til å rope var forferdelig. De måtte ta ut babyen med vakum. De gjorde så vondt da de skulle sette på sugekoppen, fordi ungen skled unna hele tiden. Jeg trodde legen spjæret hele meg. Etter 45 minutter klarte vi det sammen, jeg trykket og de dro, hele babyen var ute på en gang. Jeg var så lettet at det endelig var over. Jeg fikk ikke den lille jenta mi oppå meg med en gang. Jeg ropte til dem om alt var fint. Jada, alt var bra, og hun skrek innen 5 minutter. Så fikk jeg endelig lille nydeligheten min oppå meg, og hun bæsjet ut hele magen min:) som for å si hei, her er jeg;)

 

I etterkant fikk jeg høre at de hadde tatt blodprøver, og de viste at hun hadde hatt oksygenmangel den siste tiden. Nye blodprøver viste at alt var fint nå De visste ikke sikkert hvorfor hun hadde fått o2-mangel eller hvorfor hun fikk lav hjertelyd. Overtiden var en mulig grunn.

 

Jm fortalte meg etterpå at fødselen min var veldig hard. Normale fødsler var ikke sånn. Jeg fikk ingen kurve på riene, de begynte bare på topp. Og riene ble ofte hardere ved igangsetting. Hun var imot igangsetting, men ikke i forhold til meg da som var på reell overtid.

 

Jeg vil ikke anbefale noen, ikke en gang min verste fiende å bli satt igang. Neste gang vil jeg foreta stripping og akupunktur etc 2-3 uker før termin. ALDRI om jeg gjør dette igjen, på denne måten. Jeg følte meg faktisk ganske traumatisert, og det sitter i meg fortsatt.

 

Jeg brølte under fødselen "herregud, jeg skal aldri bli gravid igjen!!" Jeg mente det der og da, men ikke lenger nå Men jeg kommer aldri til å glemme de intense smertene. Det var rett og slett tortur som varte i 7-8 timer.

 

Jeg spydde også som en gris. Første gang rakk jeg på do, der hele middagen kom opp. Andre gangen lå jeg med rier i senga, og spydde gul galle og vann over hele meg, sengen, gulvet og alt. De spurte om jeg kunne stå opp så de fikk skiftet, men DET skulle ikke jeg nei! Jeg badet i mitt eget spy, og kunne ikke brydd meg mindre. Så de skiftet og rullet på meg istedet. Jeg bæsjet på meg, og tisset på bekken, og pratet med skrevende ben etter fødselen med 5-6 personer tilstede i rommet. Jeg er vanligvis ganske sjenert på slike ting, men her ga jeg blaffen i alt:)

 

Jeg ble klippet, og revnet både utvendig og innvendig. Pluss at jeg har noen skrubbsår. Heller ikke dette bryr jeg meg om, selv om det var en stor skrekk jeg hadde. Fikk høre i dag at alt ser kjempefint ut da, og jeg er selvsagt glad for at jeg ikke lekker urin og avføring og for at jeg ikke ble helt ødelagt der nede...

 

Uansett om jeg hadde denne harde fødselen, vil jeg bare si at DET VAR VERDT DET!!!!:DDDDD

 

Jeg elsker det lille knøttet mitt, og begynner å grine bare jeg tenker på henne. Hun lager så deilige lyder, lukter så godt, og er bare skjønn.

 

Jeg er veldig sliten, og sliter litt med ammingen. Allerede har jeg fått såre brystvorter, og begynte å blø i sted:( Den andre natten skrek hun som besett. Jeg ammet og ammet hele natten igjennom, og hun suttet febrilsk på seg selv om klærne innimellom slagene. Vi har vært på pasienthotellet hele tiden, og kom hjem i dag. Løsningen etter denne natten ble å gi litt Nan, fordi de mistenkte at hun hadde tørstefeber. Det var redningen! Endelig roet hun seg, jeg fikk sove, og melkeproduksjonen kom igang. Brystene har blitt til to svære meloner! Jeg bruker nå Purelan og morsmelk op brystene, lar de lufttørke og bruker bare ammeinnlegg i ullfleece fra Nøstebarn. Jeg tror ikke noe papirinnlegg får komme i nærheten av brystene mine. Jeg håper bare at ammingen går seg til, for slik det er nå, gruer jeg med til hver gang... Kanskje jeg må vurdere noen hjelpemidler.

 

Ellers er hun er aktiv frøken som er mye våken, og som bæsjer og gulper i alle retninger:) Men forskjellen er enorm nå som melka er på plass. Hun ligger nå og sover, har faktisk vært veldig rolig i dag så jeg kunne sove litt.

 

Da takker jeg for meg her på bim, og for alle dere supre damer som jeg har blitt kjent med her inne:D Jeg har lært så mye av å være her.

 

Lykke til til dere andre som venter på å føde!

 

Endelig kom jeg etter jeg også Med min fødselshistorie.

 

[maizi]

Gratulerer så masse, endelig fikk du jenteen din. Hørtes ut som litt av en fødsel da....stakkars deg. Er selv 11 dager over termin og helt umoden, så blir nok igangsatt en gang neste uke, hjelp!!!

 

Kos deg med nurket ditt:)

[mrs tomboy]

hurra! Gratulere så masse! kos dere i denne tiden..

[3 små lykke:)]

Heisan:) Gratulerer så mye med jenta! Vil bare gi et lite tips ang amminga, hadde selv problemer med sårhet og sååå vont å amme. Kjøpte noen silikon "skjell" med hull på tuppen, som skullevære på brystet mens jeg ammet. Det hjalp helt utrulig bra, og det var ikke lenger vont å gi babyen mat. etter noen dager var jeg helt fin igjen;) lykke til:O)

[♪ ♫ ♥ ♫ ♪]

Gratulerer:) Kos deg hjemme med den lille jenta!

[Draumsyn]

Gratulerer så utrolig mye med nydelig datter!

Har tenkt på deg de siste dagene etter innlegget på mandag, og godt å høre at det gikk fint til slutt.

 

Er selv 8 dager på overtid i dag, så håper det setter igang selv snart...

[Sommerfugl82]

Gratulerer så mye med vel overstått og tøff fødsel, og med jenta deres:)

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

gratulerer så mye:)

[Lillegutt blir storebror :-)]

Gratulerer så mye med jenta og lykke til videre. Det er nå det starter :-)

[Candy girrrl]

Gratulerer!!! Endelig i mål :-))

Må si jeg fikk litt vondt av deg når jeg leste historien din. Hadde en magefølelse av at dette ikke ble en lett fødsel.Hørtes beintøft ut, stakkar..

Men har sagt det før og sier det igjen. Du er utrolig positiv! Hadde jeg gått så mye over hadde jeg dauvet, seriøst!

Såre brystvorter er heller ikke godt. Man sitter helspent med en skjærende grimase når ungen tar tak.. Men det går seg til.

Lykke til med den lille. Håper det gåe fint framover nå og du får nyte jenta di :-)

[mammantilde2vakreste<3]

Gratulerer så mye med jenta;) Vil bare tipse deg om at barn som er tatt med vakuum, har lett forå få Kiss syndrom, og det er hjelp å få Vi visste ingenting om dette før gutten vår var 3 mnd, og han skrek mye, ville ikke ta puppen orntlig og var mye våken. Sov kun 3 timer sammenhengende. Mener ikke att jenta deres har dette, men vær litt obs på symtomene... Lykke til;)

[Abracadabra]

Å hjelpe meg Tigerpote, du er jaggu modig! For en utrolig historie! Fikk tårer i øynene selv jeg av å lese om den lille sjokkrosa bylten, hehe. Synd at selve fødselen ble så hard for deg, men håpet er vel at minnene blekner med tiden...! Og du er utrolig positiv som en annen sa, virkelig en inspirasjon for oss som snart skal i ilden...for moralen her må vel være at ja, det kan være j'''vlig mens det står på, og man kan ønske at man skulle dø, men det er utrolig hva man klarer å overleve, og det ER verdt det til slutt!!!

 

Masse lykke til med ammingen forresten, husker jeg satt med beina strakt ut foran meg og tårer i øynene når gutten skulle gripe tak i puppen...men det gikk seg til etter en stund. Selv om jeg er sikker på at de tre første dragene hans var blod og ikke melk!!! Lille vampyren, hehe - alle som så ham spise sa "gu, se på den lille kjeven, GÅ kor han jobber!!!" Ikke noe "nam melk er jo litt godt" på ham nei, det var "FEEEED MEEEEE NOOOOOW!" Hehe.

 

Takk for at du delte historien din, nyt denne tiden nå, og forresten - har hun fått et navn eller er det hemmelig?

 

klem fra meg!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

EEEEEEEEEEEEEEEENDELIG: så kom fødselshistoriens om jeg har ventet så lenge på!!! Fantastisk historie!!! Jeg begynte å felle tårer jeg, begynte å leve meg skikkelig inn i hele historien din. Jeg er riktig så imponert. Det er grusomme smerter. Jeg opplevde bare de grusomme smertene i ca 20 minutt, mens du opplevde de i flere timer. JEg hadde aldri aldri aldri overlevd de smertene i så lang tid. Okei, jeg hadde sikkert overlevd, men nei.... *har ikke ord*

Tipper at hvis du skal føde igjen, så får du nok en mye bedre fødsel neste gang.

 

Samme faan hvilke smerter og hvor mye man bæsjer på seg, så er det faan meg verdt det altså! !

hehe, nei man bryr seg faan meg fint lite om bæsj, tiss og underliv både under og etter fødsel.

 

Uansett er jeg så glad for at alt gikk bra, og at alt er bra med deg og lille vakre jenta di!! Jeg ser for meg at hun er vakker, og at hun blir like morsom og koselig som sin Tigermor--- grrr!!

 

Ammingen går seg nok til. Jeg har begynt å gi litt NAN til Matea, fordi hun skulle spise så ofte og lenge at jeg ble helt utslitt. Og NAN gjorde underverker. Hun ble mye mer fornøyd!!

 

Fy faan som jeg også gråt de første par ukene. Bare av å se og tenke på jenta mi så kom tårene. Det er så sterkt. Det gjør vondt!! Godtvondt!!

 

Håper å få se deg på dinbaby også, selv om man ikke får anledning til å være like aktiv da;) men nå har jeg begynt å føle meg varmere i trøya inne på dib

 

Tilslutt: Gratulerer så mye med prinsessa di!! Og gratulerer med overstått fødsel. Nå er vi endelig i samme bås (igjen).

 

Håper dere bare får kose dere masse fremover nå! Er så glad for at du endelig har fått møtt lille skatten din

 

stor klem fra

 

[lillebie på`n igjen]

GRATULERER med jenta di ) godt å høre at en tøff fødsel fort blir "glemt" når nurket er ute )

 

blir rart å ikke se deg vente på storken lenger her inne !

kos deg masse med det nye gullet!

 

klem fra meg

[Røver Nov 09 + ??]

GRATULERER!!!!

[Romeren]

På KK i Bergen, fikk jeg fortalt da jeg var på fødselsforberedende kurs, starter de ikke fødsler med tabletter lengre, men med en eller annen ballong som føres inn i åpningen, eller noe. Det skal visstnok være en mye mildere måte å starte en fødsel på, fordi man da stimulerer kroppens egne hormonproduksjon framfor å innføre kunstige hormoner (det er denne tablettens funksjon, ettersom jeg har forstått.) Ingen som har vært borti det her?? Hører om så mange som settes i gang med tabletter, jeg... Det er kanskje mulig å spørre jordmor om dette, om du er redd for å bli satt i gang??

[ღTyrkiskPepperღ]

Gratulerer med den lille jenten din, endelig var det din tur=)

 

Oi for en fødsel. Huff håper jeg slipper å bli satt igang, er 8 dager over termin nå og ser ikke ut til at noe skjer

 

 

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Endelig fikk du møte lille vakker-prinsessa di, GRATULERER SÅ MYE!!! Virkelig en tøff fødsel, tusen takk for flott og fyldig referat! Du skriver så levende at man nesten føler at man er der. Kjempeartig at du endelig har født, men blir trist at du ikke er her inne på bim lenger. Vi kommer til å savne deg!

 

Kos deg masse med den flotte jenta di nå, og lykke til med amming og alskens utfordringer :-D

[Linda_T *nov-09* *des-10*]

Gratulerer så mye med lille jenta!

Sitter å skjelver med tårer i øynene etter jeg har lest historia di. Har skikkelig fødsels angst, men synes det er greit å vøre forberet på det værste!

Utrolig tøff tid du måtte igjennom, og jeg er så utrolig glad for at det gikk fint til slutt. Levde meg veldig inn i historien din, og liiiivredd for at hun ikke skulle klare seg etter null o2. Godt det ble en happy ending

 

Kos dere, nå har dere mye fint i vente

 

*Klemmer*

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

GRATULERER!

 

Hørtes ut som en tøff fødsel, kjenner meg godt igjen fra første fødsel, ble også igangsatt da..

 

Jm mumlet noe om tang og vakum med meg denne gangen, pga kroppen min ikke gav gode nok pressrier, men da fikk jeg panikk, og presset som en gaal, hehe.. Har angst for de hjelpemidlene der, så misunner deg ikke som måtte gjennom vakum-opplevelsen..

 

Men ut kom hun jo Kos deg med jenten din :)

[Gjest eelis+guttespire *har født*]

Å hjelp, det ble heftig! Så tøff du er som har taklet den vanskelige fødselen så bra, all ære til deg :-) Gratulerer så mye med snuppa, endelig kommer du også over til dinbaby ;-) Og den ammingen, ikke gi opp! Jeg blødde også fra brystvortene den første uka, og gråt meg gjennom hver amming fordi det var så vondt. Men så gikk det plutselig over, og nå er det bare kos. Lys i tunnellen! :-D

[Bare™]

Gratulerer så mye!!

(er glad jeg har født før når jeg leste storyen din, for den var sterk!!)

 

Godt du er ved så godt mot- det gir håp til oss som teller dager og timer...

 

LYKKE TIL VIDERE!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Grattis så mye med sjokkrosa bylt=) Ville bare smette inn at jeg kjente meg sånn igjen i fødselen din, min varte riktignok en del lenger, men jeg hadde heller ikke pressetrang ved full åpning. Kjente ikke riene, så måtte presse på kommando; 3-4 press per rie, helt forferdelig slitsomt og vondt!! Savnet den voldsomme, deilige pressetrangen som alle skrøt sånn av- og hylte etter KS konstant! Holdt også på å besvime av O2-mangel, men fikk en hanske å puste i, så det gikk da på et vis.

 

Ammingen og sårheten går seg til etterhvert, det er vondt når blodet spruter, men vær glad for at hun er så ivrig på puppen, og trøst deg med at da øker produksjonen også=) Jenta mi var slapp og sliten (kom 2 uker før tiden), og gadd knapt å suge- ikke noen ønskesituasjon det heller!! (måtte regelrett TVINGE henne til å suge, og røske henne våken hele tiden). Så det er ihvertfall bra at hun er sulten, og blir det for ille kan man jo spe på med litt MME med GOD samvittighet- søvn er og blir et must for å klare å fungere i lengden:)

 

Masse lykke til videre, og velkommen inn på dinbaby=)

[Tigerpote]

Å, tusen tusen takk dere! For alle gratulasjoner, tips, råd, lykkeønskninger og skryt dere gir meg, blir helt rørt jeg... Dere er så gode!

 

Tenker nå at jeg skulle ha skrevet en advarsel for det var ikke min intensjon å skremme noen! Jeg kan jo si det at jeg spurte her inne om noen hadde blitt igangsatt før jeg ble det selv, og det var det jo. Jeg kan ikke huske noen si at det var traumatisk. Så det skjer ikke for alle! Det beste er kanskje likevel å vente å se om ting skjer av seg selv. Kanskje den ballongen er bedre enn pillene ja?

 

Men som jeg skrev, jeg vil ha flere barn, bare ha en annerledes fødsel, om man egentlig kan planlegge noe slikt:) På bakgunn av min historie vil jeg uansett anbefale dere overtidige damer til å gå til akupunktur og å foreta stripping/hinneløsning hos lege eller jm.

 

Mannen ble sendt ut i dag for å kjøpe brystskjold:) Jeg har ikke prøvd dem enda, men nå har jeg dem i hvertfall i hus:D Jeg ringte sykehuset i går for å spørre om jeg kunne håndmelke og gi fra kopp eller skje når jeg hadde så vondt, men det var ikke anbefalt. Nan var heller ikke anbefalt, men jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme til å bruke det når nøden er størst. Ammepresset er litt vel stort føler jeg. Selv om jeg gjerne VIL amme. Slik det er nå, henger hun i puppen min nesten hele tiden, og vil kun sove oppå meg:) Det er jo koselig, men det blir lite søvn av slikt...Men hun sov faktisk 3 timer i natt, der jeg måtte vekke henne for å gi henne mat, og hun har sovet like lenge nå Lille nydelige jenta mi:)

 

Angående navn er det på plass, men jeg vil dessverre ikke ut med det på nett:)

 

Gleder meg til å prate mer med dere på dib!

 

Igjen, lykke til til alle dere fødeklare, vi klarer alt uansett hvor vondt det måtte bli!

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

........

 

Fiiiine tapre Tigerpus...Jøje min hatt........Du er tøffere enn alle togene til sammen! Og det beste er at du sier,- Nja, kan få fler....

Trøsten er at nå har brøytebilen gått,sier de....

 

Jeg fikk vondt ned i tåspissene av historien din....Snakk om belønning for tålmodighet... Du som har vært sååå optimist hele veien , bare for å få den vondeste fødselen av oss alle... Dårlig gjort!

 

Jeg ble jo også satt i gang... Med modningspiller,- på KK forresten. Så de gjør det der også fremdeles. Men jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne bli satt i gang med slikt ballong-kateter pga at vannet hadde gått...Da måtte det bli modningspille. Og hos meg begynte det smått med murring, så noen timer senere tullerier...Så noen timer etter det igjen kom skikkelige rier...Og til slutt damp-ut-ørene-og-nesen-og-ikke- trekke-pusten-rier.... Men de for meg var kun i 20 minutter... Jeg fikk heldigvis oppoverbakken jeg trengte for å bli vandt med riene...Du begynte på topp du, stakkars......

 

*Klappe på*

 

Vi sitter begge to her med blod på brystvortene,tårer i øynene og stirrer nyforelsket på nurkene våre.... Ja,vi er merkelige... Jeg sitter også på en meget grasiøs blå badering med blekkspruter på. Symbolsk nok den samme jeg satt på etter Isa

 

Du har vært fødekvinde nr 1 og utrolig flink! Vær stolt som et fly,vennen! Og ikke minst GRATULEEERER så enormt masse med verdens vakreste premie! (Da jeg fødte ville jeg på et tidspunkt bare dø,hvorpå jordmor sa at "Tenk,nå får du snart se premien din!" ....-Jeg svarte høylydt at de kunne la den premien ryke og reise,jeg ville heller ha et kinderegg!" .... )

 

Nyt verden og livet, puppene går seg til etterhvert, og da blir su sååå glad for at du holdt ut. Det er både koselig og veldig praktisk og lettvindt å amme. Jeg gråt i en måned forrige gang men er uendelig glad for at jeg ikke ga meg.... Ring ammehjelpen og få noen råd, de hjalp meg enormt! Ser deg inne på DiB,min due! *Klemme litt mer på* !