Hvem sitt ansvar er det å holde kontakten da?

[Anonym bruker]

Mannen min kom og fortalte meg at han hadde snakket med sin mor, og hun hadde vært så lei seg og fortvilet fordi hun ser så lite til barnebarna sine.

 

Først fikk jeg veldig dårlig samvittighet fordi jeg så sjelde besøker henne, er nærmest sluttet med det fordi hun tidligere har fortalt mannen min at vi kom for ofte på besøk og ble for lenge. Den gangen hadde jeg også veldig dårlig samvittighet, men nå har jeg tenkt en del over det.

 

1. Hvorfor er det bare jeg som skal gå på besøk? Mannen min kunne vel også tatt dem med, han besøker henne ofte, men gidder ikke å pakke ungene i bilen.

 

2. Svigermor kunne også tatt initiativ, kommet på besøk eller bedt oss på besøk, i stedet for å syte til mannen min, og få det til å høres ut som jeg gjør noe galt. Hun burde dessuten også kunne si det til meg om vi har vært lenge nok, eller om det ikke passer med besøk.. Jeg er ikke farlig, og ville ikke blitt mer skuffet over det enn jeg er over at hun ikke tør å si det til meg.

 

Hvordan ordner dere det? Deler dere på å sørge for å holde kontakt med familie/svigerfamilie, eller er det bare en som skal ta det ansvaret? Er besteforeldrene flinke til å gi beskjed om de vil ha besøk?

[Anonym bruker]

Å holde kontakten går begge veier både når det gjelder familie og venner. Det er en toveis gate det der

[Anonym bruker]

Jeg hadde sakt det slik du sier det her jeg. Gitt beskjed til mannen også bedt han viderføre den beskjeden til svigermor! Jeg hadde nok kansje reagert med dorlig savmittighet først, men tror jeg faktisk hadde blitt forbanna på det! Vis hun synest hun se barnebarna for lite kan hun da vel ta insjativet selv som du sier.. Det er da IKKE ditt problem..

[Anonym bruker]

Tar ikke noe kontakt med hans familie, det er opp til han. Men hvis de tar kontakt så nekter jeg ikke. Vært mye dritt kasting fra deres side.

[Anonym bruker]

Min svigermor er også slik, hun tør ikke å si noe til meg, alt må gå gjennom min mann. En gang satt vi hos henne og hun serverte kaffe og kjeks, og fylte på med en gang det var tomt, så vi ble sittende. Plutselig ringte min mann til meg og spurte om jeg kunne gå hjem, for moren hans var sliten. Hun kunne vel sagt det selv, i stedet for å servere videre!

 

Men jeg må innrømme at jeg synes det er rart at du skal være nødt til å ta initativ hver gang. Det er vel lettere for svigermor å dra til dere enn det er for dere, som har barn, å dra til henne.

 

Men svigermødre og mødre har ofte en måte å gi dårlig samvittighet fordi man føler at man ikke stiller nok opp.

[Anonym bruker]

Mine foreldre er flinke til å komme innom, invitere på middag ol.

Svigermor bor ca 2t unna så der er det sjeldnere. Hun er ikke noe flink til å holde kontakten. Det kan gå ukesvis mellom hver gang vi hører noe fra henne. Mannen min syns ikke noe om at han alltid må ringe henne. Jeg pleier nemlig mase på han om at han må ringe henne når det er lenge siden de har pratet.

Hun kommer nesten aldri på besøk. Og når hun kommer er det gjerne en svipptur (hun er her bare noen timer).

Jeg gidder ikke ringe henne. Hun hadde klaget til min mor en gang om at hun hørte så lite fra oss og fikk ikke vite hvordan det gikk med ungene. Min mor fortalte meg det.. Så jeg prøvde noen ganger å sende henne meldinger og ringe henne og fortelle om barna. Men da var hun ikke interessert i det... Hun hadde alltid noe hun skulle gjøre og man hørte på henne at hun ikke hadde lyst å snakke. På meldingene fikk jeg bare "ok" tilbake..

Den eneste gangen hun har vist noen interesse var en gang hun spurte om bilder av barnebarna... De andre på jobben hennes hadde nemlig det og brukte vise fram. Hun ville også ha noe å vise fram...

 

Jeg har gitt henne opp. Jeg orker ikke involvere meg mer.. Vi har prøvd så mange ganger og blir bare skuffet hver eneste gang.. F.eks da hun ringte og sa at nå var det så lenge siden vi hadde vært der og kunne ikke vi komme en helg. Vi dro, tok til og med fri fredag fra jobb for å kunne være en lang helg. Hva skjedde? Jo torsdag ettermiddag når vi kom dro hun på trening. Ungene hadde jo da lagt seg når hun kom hjem. Fredag hadde hun tatt fri for å være med oss. Men da gjorde hun husarbeid på formiddagen og dro på shopping ut på dagen.. Vi spiste middag sammen, men hun måtte spise fort fordi hun skulle se på såpeserie på tv..... Lørdag gjorde hun husarbeid på formiddagen. Så måtte hun sove litt.... Så var det middag og husarbeid.. Og sånn er det alltid når vi drar dit. Hun har ikke tid (gidder ikke) være med oss... Hvorfor skal vi da kjøre de timene bort dit.... Vi drar jo for at ungene skal få treffe henne, men hun bryr seg jo ikke.