Samsoving og dårlig samvittighet

[Overraskelsen]

Ser at Gro Nylander anbefaler samsoving. Jeg vet at dama mener alt godt, men hun er mester i å gi meg dårlig samvittighet for alt jeg ikke gjør. Jeg liker ikke å sove sammen med babyen om natta. Jeg er ukomfortabel med liggeamming. Synes det er kavete og ubehagelig, og jeg blir sliten av det. Dessuten sover lillemann fint i senga si, og det virker ikke som han mistrives med det. Har aldri latt han ligge der å skrike, og han sovner stort sett av seg selv - av og til hjulpet av litt synging/kosing/smokk. Til gjengjeld får han sove mye på meg eller pappaen på dagtid. Likevel kommer tankene om at det er unaturlig for et så lite barn å sove alene om natta...

 

Bare et hjertesukk...

 

 

[alvis]

Ikke noe å bry seg om. Alle gjør det som best for barnet sitt. Ditt barn kommer ikke å lide fordi han ligger alene om natten.

[Gjest]

Han har jo allerede ligget mutters alene i ni mnd i magen din....han er vant til det.. ;-)

 

[erteposen + 4]

Det er jo ikke helt det hun sier, eller andre som anbefaler samsoving, og hun har presisert at det viktigeste er at alle får sove. Det som er "nytt" er jo at de nå anbefaler det og at de mener det er trygt om barnet har egen dyne, foreldre ikke røyker, er rusa osv. Hun hadde selv sengen inntil og fast til dobbelsengen, med siden nede.

 

Du har ingen grunn til å få dårlig samvittighet, men det er jo gode nyheter for dem som har dårlig samvittighet for at de lar barnet sove i samme seng siden krybbedødforeninge m.m. har advart mot samsoving i mange år.

 

 

[The Bad Gal]

Du skal ikke samsove dersom du ikke er komfortabel med det. Om lillebabyen sover fint i egen seng e jo det supert, han får jo masse kos og nærhet ellers i døgnet:-)

Samsov med vårt første barn, leeenge(nesten 1 år), men hun sov ikke så godt på nettene(lett kolikk) og ville ammes hele tida, så da var det mest praktisk for meg, samt at det føltes helt greit å gjøre det slik. Sånn i ettertid skulle jeg ønske jeg hadde lagt henne oftere i egen seng, for vi slet lenge med innsoving, leggetid m.m, hun var blitt veldig bortskjemt og ville ikke legges i egen seng eller vogn.

 

Gjør det du mener er best for dere. Tror mange leser litt for mange ekspertbøker og lar seg påvirke av hva de mener er "best". Har respekt for mange av dem, men om man i utgangspunktet ikke har problemer og ting flyter greit, så synes jeg man kan la slike bøker stå i bokhylla og heller ta de frem ved behov.

[Trollemor75]

Jeg angrer på at jeg leste bøkene hennes i det hele tatt.. Hun klarte å gi meg kjempe dårlig samvitighet for masse, uten at hun kom med praktiske råd for hvordan man kunne få ting til.

 

Så jeg forstår godt hvordan du føler deg.

 

Hilsen, fra en som prøvde å overbevise seg selv i 3 mndr om at hun hadde nok melk takket være Nylander, og som fant morslykken i en tåteflaske per døgn (og ammer fremdeles litt flere måneder senere)...

 

 

[Gjest]

Jeg trives heller ikke med samsoving, men det er fordi jeg ikke klarer å sove med et annet menneske helt innpå meg fysisk. Vi har bed dobbeltseng og mannen kan ikke komme borti meg når jeg skal sove, da klarer jeg ikke å sovne, og det er ingen forskjell med en liten baby heller. Hender innimellom at jeg sovnet når jeg natteammer, men det er sjeldent. Har samsovet litt i starten )første 2-3 ukene) med 3 av barna likevel fordi de ikke ville ligge i egen seng, men da har jeg ligget helt på kanten av sengen og sover superdårlig selv. Har overhode ikke dårlig samvittighet for å ikke trives med samsoving, og det synes jeg ikke du skal ha heller. Babyen din får nok masse kos på dagtid uansett :-)