Jeg bare gråter, føler meg så uendelig tom...

[Langt-i-fra-perfekt]

Savner barnet mitt, skulle jo sittet her med han i armene mine nå

Føler som om jeg aldri skal komme meg opp igjen......

Sukk.......

[Koala *g07*]

Føler så med deg. Dette er noe ingen skulle måtte oppleve. Håper at hverdagen kan bli mer levelig etterhvert, og at du har mennesker rundt deg som du kan benytte i denne tunge tiden. Det kan virke umulig nå helt sikkert.

Jeg sender deg mange gode og varme tørsteklemmer!

[Langt-i-fra-perfekt]

Tusen takk, ja jeg vet jo at jeg må lære meg å leve med det men enkelte dager, som i dag føles det helt umulig. Andre dager, så er alt lettere. Det går så opp og ned... Vet ikke hvorfor jeg skriver engang, vill vel bare få det ut..Takk for klemmene.

[Julie Angelica:)]

Jeg har ikke fått med meg hva som har skjedd, da jeg ikke er her så ofte, men jeg fikk så inderlig vondt av deg:(

Sender deg en god klem.

[Koala *g07*]

Helt klart at dette vil gi oppturer og nedturer. Jeg synes det er bra du skriver her jeg, det kan hjelpe deg også med sorgen din. Jeg er hvertfall her for å lytte, og tror også det finnes flere her inne

 

 

[Langt-i-fra-perfekt]

Takk for det.

Ja noen dager er vel sånn. Jeg syns det er litt tungt, for jeg er ei jente som prater lett, om alt, også om dette. Men jeg syns det er vanskelig for jeg har behov for å prate med andre enn familien min innimellom, men venninnene mine trekker seg unna. Mange av de har jeg nesten ikke hørt. Det sårer meg litt, samtidig så har jeg så inderlig mye forståelse for at de syns dette er vanskelig å takle. Men jeg føler selv jeg har vært veldig god på å være åpen, si at de ikke må føle det ubehagelig, at vi ikke alltid trenger snakke om det osv...

[Emma&Adrian]

Tenkte faktisk på deg i går kveld når jeg skulle legge meg,så ting du skrev her inne. Vil bare sende deg en stor klem!

Jeg mista når jeg var halveis i svangerskapet,og jeg gråter ofte og savner Markus,det er nå 8 år siden. Ting blir bedre på en måte,men savnet er der alltid.

 

Noen dager er nok bedre enn andre,og de dagene som er ekstra tunge føles som ett rent helvete ikke sant?

 

Igjen,en god klem til deg

 

[Emma&Adrian]

Jeg meldte meg inn i englesiden,der får man utrolig god støtte og trøst!

[Langt-i-fra-perfekt]

Takk Emma og Adrian

Ja, det er akkurat den følelsen man sitter med. Så mye følelser, så ye vonde følelser og tanker. Vi er jo fortsatt i den fasen at vi venter på obduksjonsrapporten. Jeg føler jeg ikke får ro i sjela før jeg får noen svar.

[Emma&Adrian]

http://englesiden.com/

 

når du er klar,så er denne til å anbefale. Følte meg ikke så alene om og sørge over barnet mitt der

 

Ha en fin helg,og hold motet oppe

[Koala *g07*]

Vet du det samme merket jeg da min pappa døde. Jeg hadde akkurat fått gutten min, og pappa ble revet brått bort. Ble jo til at jeg reiste til min mor i denne tiden (bodde på en annen kant av landet). Jeg tror de fleste av vennene mine ikke viste helt hva de skulle si, men det er jo naturlig nok ikke det viktigste for de som er midt oppe i sorgen. Mer at de bare er der. Men tror man blir redde. Så det er godt du har den forståelsen, samtidig som det er sårt.

Skjønner deg også veldig godt på dette med å snakke med andre enn familie. Jeg følte det samme selv, og i mange andre sammenehenger kan man også finne det lettere å snakke med andre enn de aller nærmeste.

Bra du får deg til å skrive her inne, som sagt det kan være til god hjelp

[Langt-i-fra-perfekt]

Ja har sett litt på den.

Men har meldt oss inn i ett barn for lite og foreningen for uventet barnedød eller hva den heter (står litt stille nå)

 

Takk igjen

God helg til deg også.

[Gjest]

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men vil sende varme tanker og en god klem til deg. Og så er det flott at du er så åpen, det vil nok hjelpe deg til å bearbeide sorgen.

 

[CMH]

Vet heller ikke hva som har skjedd, men kan tenke meg det er helt umenneskelig vondt å miste sitt eget barn!! Føler masse med deg..

[Karoline's*mamma]

Kjenner ikkje til historien din, men sender deg ein stor klem!

[Langt-i-fra-perfekt]

Tusen takk til dere alle som sender meg en klem, det er godt å vite at man blir tenkt på. Til dere som ikke vet hva som har skjedd, så mistet vi vår lille gutt. Han døde i magen min , på overtid. Orker ikke legge ut hele historien her nå, men resten er ikke så nøye heller. En ting har jeg i allefall lært , at det nytter ikke å være bitter.

[Langt-i-fra-perfekt]

Tusen takk for så gode svar Koala, det betyr mye for meg at du tok deg tid til å svare meg. Selvom jeg ikke spør om noe er det godt å dele tankene sine med noen. Ja det er akkurat sånn du sier det, jeg føler det også. Hele situasjonen har vært så uvirkelig for oss. Alle i familien som takler dette på så ulikt vis, særlig er min familie og samboerns familie så ulike på dette. Min familie er opptatt av å stille opp, sende gode ord, være der for oss, de lager middag og ber oss, med dem klarer vi å tenke på andre ting og ha koselige stunder, mens med hans familie skal det bare snakkes om det som har skjedd og gråte...ingen av oss klarer å gråte på "kommando" ...svigermor spiser meg litt opp på dette område, skal sørge sammen med meg som ho sier. Jeg orker ho ikke, jeg føler meg kvalt når jeg er sammen med henne. Det skal sies at vi har et helt ålreit forhold men at ho sliter med psyken og er til tider veldig slitsom. Dette gjorde det jo ikke bedre, og igjen har jeg forståelse! Men jeg klarer bare ikke å skulle ta vare på andre akkurat nå....

[Let's hear it for the boys!]

Jeg vet ikke hva jeg kan si, men jeg leste om en mor som beskriver sorgen over å miste barnet sitt på denne måten:

 

“At first, my grief was like a backpack full of heavy stones. I couldn´t even imagine I could pick it up.

Then, someday I could pick it up with a big effort.

With the help of time, I could pick it up easier, and I even started walking with it.

I know there will come a day when I will put my backpack on my back and maybe I can run with it.

But it will always be a backpack full of heavy stones. I will have it with me forever, even when I run.”

 

Beklager for at jeg ikke har oversatt det.

[shari_z]

Kjære, kjære deg!

 

Skulle ønske jeg kunne gi deg en stor klem og ta vekk smertene dine, men det kan jeg jo ikke. Det eneste jeg vet jeg kan si er at en dag, så vil du føle deg bedre. En dag vil ikke sorgen slukke deg helt. En dag vil du klare å smile uten å få dårlig samvittighet. Den dagen vil komme, men det tar tid. Og du vil for alltid savne gutten din - den savn blir aldri borte.

 

Gi deg selv tid, gi deg selv mulighet til å gråte og sorge, å føle alt av følelser nå. Snakk om gutten, ikke vær redd for å nevne ham til andre - selv om de ikke gjør det. Han er din gutt, like fullt! Det kan bli ubehagelig for de andre, men det må de bare tåle, og jeg tror at det at *du* tør å snakke om ham, om sorgen, vil gjøre det lettere for andre.

 

En god, varm klem til deg fra en annen mamma som også har mistet et barn i dødfødsel, og vil for alltid har et barn for lite.

 

Shari

alltid mamma til Kayla Colleen, født i stillhet 19. april 2000

[thea - M har gull i gulping]

Gråter for deg ! Ufatttelig trist det du har opplevd:(

 

Husk at du skal ikke glemme babyen, eller komme over sorgen, men du skal lære deg å leve med den! Og vit at du ikke er alene..

Har du behov for å få ut ting og vil skrive det her, så er det mange som lytter. Selvom ikke vi kan prate med deg, men vi kan lytte noe som er viktig det også.

Vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg sender deg en stor klem

 

[shari_z]

Og en dikt til deg, som jeg fant mens jeg var gravid men jenta jeg mistet, og som gjorde stor inntryk på meg.

 

How very softly

you tiptoed into my world, almost silently.

Only a moment you stayed

But what an imprint

Your footprints

Have left upon my heart.

-- Dorothy Ferguson

 

Jeg fikk den oversatt til norsk og har den på gravsteinen til min datter:

 

Så stille, så stille

med lette fottrinn

kom du inni min verden.

Kun et øyeblikk ble du

Men hvilke spor

du har etterlatt i mitt hjerte!

 

Klem

Shari

[Gjest Sekretøsa]

Sender deg mange klemmer, og vi tenner et lys for din lille vakre sønn!

[Gjest Detverkeribakhodet]

uff av meg.... jeg gråter også med deg her.... kan ikke forestille meg noe verre enn det du har opplevd...

 

jeg vet ikke hva jeg skal si,annet enn at jeg tenker på deg... jeg håper sorgen blir mulig å bære etterhvert...

 

stor klem fra meg

[Gjest]

Sender en stor klem!!! Ord blir så fattig, og en vet ikke hva en helt skal si. Og det sier jeg som har hatt det ene benet i graven, og har opplevd alvorlig sykdom. Mange "venner" har jeg mistet på veien. Hun som var min bestevenninne, besøkte meg 3 ganger på sykehuset. men jeg var fortsatt dårlig og det har tatt mange år, nå tar hun bare kontakt når hun har behov for hjelp. Jeg var inne på sykhuset til en ny hodeoperasjon denne uka, tenkte at jeg ikke skulle si fra til henne men gjorde det like vel. Det kom en lykkeønskning at hun håpet operasjonen gikk bra søndag kveld. I dag er det lørdag jeg har ikke hørt ett ord, ikke ett spørsmål om det gikk bra.....

 

Jeg opplever mange trekker seg unna fodi de ikke vet hva de skal si eller gjøre. Folk i dag er så alt for redde til det. En dummer seg jo ikke ut, når en bryr seg. Sender en sms eller tar en telefon, eller stikker innom en tur. Det oppleves sårt og vondt, en føler seg glemt.

 

Når det gjelder sorg, sørger en individuelt. Be samboer si fra til din svigermor om akkurat det. en tar det lettere da det kommer fra sine egne. Bare si at du ikke mener noe vondt og personlig, men du må få gjøre det på din måte,

 

Godt at dere får hjelp også til det praktiske. Jeg var så glad da jeg kom hjem i går, mamma hadde vært ute å kjøpt nytt sengetøy som jeg hadde nent jeg hadde så lyst på i går morges på telefon. Og hun hadde laget en ønskemiddag som de kom kjørendes opp med. Det var ikke mere som skulle til.

 

Jeg håper jeg gledet en medpasient i går, familien lå syk i svineinfluensa. Jeg kjøpte spontant ett kort og en blomsterbukett og skrev noen ord. Vi fikk ikke sagt ha det for jeg ble akkurat hentet og hun var på undersøkelse, men jeg tror hun ble overrasket og glad for å finne buketten på sengen sin. Det var bare en så lite og jeg håpet jeg skrev noen oppbyggende ord i hennes tøffe tid. Vi delte ikke rom på lokalsykehuset, men delte ett rom sammen på Rikshospitalet en natt.

 

Jeg sender mange gode tanker til deg!!! Og omringer deg med varme gode klemmer!!!

[Plingeting]

Uff.. så forferdelig trist.. :/ Vet ikke hva jeg skal skrive.. mange klemmer og varme tanker til dere!

( når skjedde dette...? er en stund siden jeg har vært her inne... )

uff.. får sååå vondt av dere.. :/