Selvfølgelig stolt og glad men samtidig litt bekymret

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 12 år som har en ordenssans mer en normalt for en gutt på hans alder. Han bretter opp armene og rydder og gjør husarbeid som å ta ut av oppvasken, sette inni, støvsuge, rydde generelt,gå ut mede søppel uten at jeg ber han om det. Han har småsøsken som roter fortere enn jeg klarer å holde orden og dette gjør han til tider stresset, mer enn meg faktisk.Han ordner med sofaputene slika t de står pent og liker at duken med lysestakene står pent og ryddig på bordet. Klart det er kjett at ungene hjelper til i en hektisk hverdag men i dag sa han noe som gjorde meg litt bekymret" Mamma jeg gruer meg til Norway-cup for da er det sikkert rotete her når jeg kommer hjem", Hva mener dere jenter, er dette normalt?

[Anonym bruker]

Hmmmm.. jeg ville blitt litt skremt, ja. OCD?

[Anonym bruker]

Aner ikke, men høres nesten ut som han har ryddemani. Men for å si det slik så har jeg ikke møtt andre barn på den alderen som er så ryddig og organisert av seg.

 

Kanskje han har støv på hjernen. For noen så kan jo dette bli en mani de må gjøre hver dag, de må ha det rent og pent til enhver tid.

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt litt bekymret...

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg vil forsiktig tro at dette nok er i overkant av det normale, og muligens har det krysset grensen til tvang.

 

Har du selv følelsen av at dette kan være tvangstanker og tvangshandlinger? I så fall stemmer ofte mors intuisjon, og jeg ville da ha tatt gutten med til vurdering, hvis jeg var i dine sko.

 

Det burde ikke være slik at dette hindrer ham i å finne glede i normal livsutfoldelse, mener jeg. Du er hans mor, og vet nok best selv.

[Anonym bruker]

Dette høres ut som meg da jeg var liten, jeg valgte ofte å være hjemme og rydde, sortere og organisere i skuffer og skap, vaske gulvlistene, banke sofaputer osv fremfor å gå ut med vennene mine. Nå skal det sies at jeg vokste opp med en mor som var under middels flink til å holde huset ryddig, men ellers en god mor. Jeg har tatt med meg dette inn i voksenlivet og jeg må si det faktisk er et problem. Jeg har vært utbrent med flere anledninger. Jeg klarer ikke slappe av om ikke skittentøyskurven er tom, vinduene skinner, senga er redd opp osv. Ser jeg støv et sted er det krise! En gang gikk jeg faktisk innom legen kun for å rydde i bladene på venterommet, de lå jo alltid i uorden. Jeg har blitt bedre, men sliter fremdeles.

 

Du bør ta tak i dette. Forklar sønnen din at du setter pris på at han hjelper til, men at du og mannen din skal bli flinkere til og vaske og rydde selv, og at det er viktig for han å gjøre ting som andre 12-åringer gjør.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Han er jo en aktiv gutt ellers, spiller fotball og er med venner. Huset vårt er stort sett støkent det men klart litt leker blir det jo rundt om. Men klart forefallende husarbeid er jo evigvarende.Jeg har vært mye aleine med ungene og jeg føler han på en måte gjør det mest for å avlaste meg. Synes du fremdeles det høres sykelig ut?

HI

[Anonym bruker]

"En gang gikk jeg faktisk innom legen kun for å rydde i bladene på venterommet..."

Hahahahahaha:)

Ikke for å le, men det var ille!

Jeg er litt sånn selv (også med en mor som jeg alltid syns hadde det så halvskittent) og har tatt det med meg inn i voksenlivet. Litt ekstra stress blir det, men jeg blir MER stressa av rot og skitt enn av å behøve å rydde det bort.

Jeg synes HI skal forsøke å lære sønnen den gyldne middelvei, da blir det supert:)

[Anonym bruker]

*Vinker* Jeg har det litt sånn! Ikke hjemme hos meg selv, nødvendigvis, men hjemme hos mamma og pappa (fordi de er så mye mer rotete enn meg! ) Det kan være slitsomt... Og det høres på et vis ut som om gutten din føler litt for mye ansvar for hjemmet. Du må vel på et eller annet vis få han til å forstå at det er Ditt ansvar, og lære ham til at det ikke er så farlig at det er litt rotete av og til. Høres ut som om han har tvangstanker omkring rot, og det er vel bedre å ta tak i nå enn senere. (Det er ikke sikkert at han må ha profesjonell hjelp altså... Jeg hadde også en del tvangstanker som liten, som gikk over av seg selv. Det handler om usikkerhet, og behovet for å finne sikkerhet i saker som man faktisk kan kontrollere. Den eneste måten å komme over det på er liksom bare å vise at verden faktisk ikke går under, om man ikke har fullstendig kontroll...) Ta å snakk med han du! Snakk om livet hans og hvordan han har det... (og så kan dere kanskje finne på noe sammen som er skikkelig rotete og gøy, og la være å rydde opp etter dere )

[Anonym bruker]

Det går helt sikkert fint! Men pass på å få han til å forstå at dette (alt altså) er ikke hans ansvar! -Og sørg for at huset er strøkent når han kommer hjem fra norway cup!

 

Lillebroren til ei venninne av meg er slik, og han er helt normal. -Han er nå 15. Har en video av lillegutt på 10mnd kanskje, der han stabber seg rundt bordet og river lykkelig ned duken. Det går ca 1sek før lillebroren til venninna mi kommer fra kjøkkenet, legger duken pent på plass, klapper baby'n på hodet, før han går tilbake på kjøkkenet!

[Anonym bruker]

Haha, artig:) Bestiller en sånn unge:))

Vedder på at den videoen dukker opp når den unge mannen en dag skal gifte seg:))

[Anonym bruker]

11:47 her

 

Jeg synes det høres ut som et problem selvom han er kjempesnill og gjør det for å avlaste deg. Når han kommer med slike kommentarer tenker jeg at rotet er noe som bekymrer han og som han tenker mye på, det er jo tross alt veldig lenge til neste Norway Cup. Det er jo også mulig det har blitt en besettelse eller tvangstanke for han. Neste gang har drar frem støvsugeren på eget initiativ ville jeg sagt at jeg kan gjøre det i stedefor, eller foreslått at dere heller kan spille et spill sammen eller noe. Men for all del, forklar hvor flink han er, men at det ikke er hans ansvar at huset er ryddig.