Er jeg hysterisk? krybbedød

[Anonym bruker]

Jeg går og er nærmest forberedt på at lille babyen kan dø. Forventer meg hver gang jeg sjekker henne når hun sover i vogna, at hun ligger der død. Dersom samboeren min skal ta henne med til bestemor, uten at jeg er med, får jeg sterke tanker om at de kommer til å havne i en ulykke osv... Tankene mine er ikke bestemmende for omgivelsene mine da. Faren tar henne med seg uten at jeg protesterer, hun sover hos besteforeldre osv... Men plages veldig selv av disse konstante tankene om at jeg må forberede meg på at hun kan dø når som helst.

[Anonym bruker]

Jeg vil nok svare JA på spørsmålet ditt der ja...

[Anonym bruker]

Er nok redd for at jeg må si ja jeg også...

[Kleint]

Ja, du er vel en smule hysterisk, men jeg forstår tankene dine, og det er vondt. Krybbedød tenker jeg mye på. Hater det ordet.

[Anonym bruker]

Tror de fleste har sånne tanker innimellom- jeg kan av og til få en følelse av at mannen min og datteren min kan bli utsatt for en bilulykke når jeg ikke er med- spesielt dersom det har vært litt frem og tilbake før de dro. Men om du føler det sånn hele tiden og du plages mye av det, synes jeg du skal ta det opp med helsesøster neste gang, kanskje du kan få snakke med noen som kan hjelpe deg litt. For man skal ikke gå rundt å være så redd hele tiden.

Er jo bra at du ikke lar deg styre av det- og det er jo veldig fint for din samboer og barnet ditt- at de ikke må "lide" for det. Men synes ikke du bør lide heller..

[Underveis -->]

Jo, litt hysterisk er du nok, så her er en liten faktaopplysning:

 

Krybbedød er redusert med hele 90% etter at man begynte å anbefale å legge barnet på ryggen når de sover. Fantastisk, ikke sant?

[Kleint]

Det er veldig deilig å tenke på.

[Anonym bruker]

Ja, du er hysterisk. Og jeg sier ikke dette for å være slem. Men du bør vurdere å snakke med noen om dette. For å la slike (u)sannsynlige tanker dominere tankelivet ditt er virkelig ikke sunt.

Alle får jo litt katastrofetanker innimellom, det er vanlig. Men det er IKKE vanlig å ha slike tanker hele tiden! Det er usunt og gjør deg jo ikke noe godt! Faren er jo at du lar det ta enda mer overhånd og plutselig dominerer det livet ditt fullstendig.

 

skaff deg hjelp, feks en terapeut som kan gi deg noen øvelser for hvordan du kan bryte tankemønsteret når disse katastrofetankene begynner å komme. kontakt fastlegen din, det er en bra start:)

[Anonym bruker]

Ja, det er du, og det var jeg også. Tvang meg selv våken gang på gang for å sjekke at gutten min pustet. Til slutt kjøpte vi en søvnapnémonitor, med alarm som går dersom barnet slutter å puste. For meg var den redningen.

 

Vet veldig godt hvordan det er å være så redd. Det er fælt! Hjelper ikke at man vet at sannsynligheten er knøttliten, man tenker hvis, hvis, hvis hele tiden.

[Anonym bruker]

kaller det ikke hysterisk, kaller det å ha angst!døsangst er da ikke noe fremmed fenomen. Om du ikke greier å endre tankerekken selv, ville jeg anbefale at du får hjelp til det. Fryktelig slitsomt å leve med slik angst

[Anonym bruker]

Ja, du er nok hysterisk.

Men, da er jeg og det, for akkurat sånn har jeg det og...:-o