HJELP! Hvordan "omprogramerer" jeg mannen min??

[Anonym bruker]

Så har jeg blitt en av disse damene som har gjort alt for mannen min og skjemt han bort med å ta på meg størsteparten av oppgavene hjemme...huff...og nå har jeg også blitt sånn at jeg klager over det når jeg forventer at han skal ta litt ansvar og gjøre litt sjøl.

 

Jeg har vært hjemme i permisjon i ca halvannet år. Nå skal jeg snart begynne å jobbe igjen og det slo meg at det ikke blir barebare å få mannen min til å begynne å hjelpe til med "husmoroppgavene" igjen.

Det er bare min skyld, for jeg har jo vært hjemme og kost meg med minstemann og dermed også gladelig gjot husarbeidet, mne nå i det siste har jeg begynt så smått og prøve å få han til å forstå at vi må begynne å dele litt igjen.

 

Han var jo så flink før, men sakte, men sikkert har jeg tatt mer og mer styringen. Jeg har liksom ikke skjønt det før jeg nå i dag så at han har virkelig ikke peiling på verken hvor noe er eller hva som må gjøres i forbindelse med hus og barn!

 

Er det noen andre som har "ødelagt" mannen sin med åvære altfor snill?

Hva kan jeg gjøre for å få han tilbake til sånn han var før?

 

Han har ikke satt på en vask, vasket gulv, bært ut søppel eller sett over regnskapet og betalt en regning på gudveit hvor lang tid.

 

Noen som kan komme med noen gode råd til hvordan vi kan løse dette med å dele på oppgavene uten å måtte ta en heidundranes fight?

 

Jeg orker ikke mase og mase, da gjør jeg heller ting selv, men det er helt merkelig hvordan han har blitt som en liten unge igjen på denne egentlige korte tiden!

 

Tar gjerne i mot noen konstruktive råd. Føler jeg bør utarbeide en slagplan

[Anonym bruker]

Sett han ned med deg, og si "Nå skal jeg snart begynne å jobbe igjen, så da kan jeg ikke være din personlige vaskedame lenger. Nå trenger jeg hjelp av deg. Hvilke oppgaver i huset har du lyst å ha?"

 

Bare pass på å si det fort nok så han ikke får protestert Hehe...

 

Blir han sutrete, slår seg vrang. e.t.c. så får du bare si at dere får ta det i mårra eller en annen dag, for dette må dere finne utav nå snart. Også bare la det ligge til neste gang.

 

Menn er litt som barn av og til. De har en mye enklere tenkemåte enn oss damer, så litt kvinnelist er jo på sin plass her da Er jo derfor vi har den!

[Anonym bruker]

Sier meg enig med denne fremgangsmåten. Bare husk å ikke gå inn i en diskusjon som utvikler seg til krangel. Avslutt på en hyggelig måte med en gang han skulle begynne å slå seg vrang eller diskutere, og si dere kan prate om det i morgen.

 

Ikke forvent at han skal komme å si at "jeg vil ta alt av klær, handling og middagslaging"... f eks... hehe...

Så forbered gjerne noen forslag til fordeling, en oversikt over de totale arbeidsoppgavene og la ham velge hvilke han vil ha...

 

Sist men ikke minst: IKKE klag og rett på ham, i hvert fall ikke de første ukene... Ros ham heller, selv om det ikke er så mye å rose ham for i dine øyne:)

[Anonym bruker]

Ja, det er noe sånt jeg hadde tenkt .

 

Han er veldig kjapt ute med å påpeke at han skal ha ros for det han gjør hvis han setter inn ekstra-giret, hehe...Biter meg i tunga og roser som bare det, selvom jeg har lyst til å påpeke at jeg sjeldent får ros for det jeg gjør -det har blitt en selvfølge .

 

Men som sagt, det er jeg som har gjort han sånn. Liker å ha kontroll og dette er inget unntak. Tok meg i å omplassere ting han hadde puttet i oppvaskmaskinen her om dagen. Heldigvis så han det ikke, for det finnes vel ikke noe mer avmotiverende enn ei dame som retter på alt han gjør!

 

Huff, jeg skulle jo ikke bli sånn!

 

Før vasket han gulver uten å mukke og var selvhjulpe som bare det! Nå har jeg "degradert" han over lengre tid uten å egentlig være klar over det selv...

[Mammaen til Isak]

For en god tid tilbake gikk jeg sykmeldt nesten ett år, og ja jeg innrømmer glatt at det satte rutinene her helt ut. Mannen som VAR flink sluttet helt med det. Fordi det falt meg naturlig at jeg tok mest hjemme, han jobbet lange dager. Men etter en stund så fikk jeg opp øynene. Men jeg må si, det er ikke brågjort å få snudd på vanene til disse mennene bestandig :-)

Nå over ett år etter sliter vi fortsatt med at dette henger igjen...

Vi skal flytte nå i nærmeste fremtid, så da har jeg bestemt meg for å begynne på nytt i forhold til dette. Nå har vi ikke hatt noen rutine, og jeg må be han om nesten alt....noe jeg føler er feil, når vi bor sammen.

Jeg vet han kan hvis han vil, men gud det sitter langt inne til tider...;-)

Men jeg gir meg ikke! He-he......

Vi kommer nok tilbake!

Vil bare ønske deg masse lykke til, dere får det til med tålmodighet!

[Anonym bruker]

Takk for det, mamma'n til Isak:)

 

Du leste mine tanker

 

HI