fars rettigheter?!?!Hjeelp!!jeg er en uvitende gutt!

[Anonym bruker]

Er det noen som vet fars rettigheter da det gjelder en baby.?

x dama er gravid og vi bor i samme kommune.

Hvordan er det om hun ønsker og flytte langt unna,som tilsvarer en dagstur for å hilse på barnet.

?Etter att barnet er født.

Om det blir delt foreldre ansvar/rett har jeg da noe jeg skulle ha sagt?

og om ikke det er delt foreldre rett er det noe jeg har rettigheter på da?

HJELP!

All informasjon tas i mot med stort takk

[Anonym bruker]

Du har dessverre ingen rettigheter. Alt er opp til henne, særlig hvis dere ikke bor sammen når barnet blir født.

[Anonym bruker]

Om dere ikke bor sammen så vil hun få foreldreansvar, men du har rett på samvær med babyen. Delt samvær er ikke anbefalt før ungen er over 3år og overnattinger er ikke anbefalt før ungen er fylt 1år.

Men du har krav på å få være sammen med og bli kjent med barnet.

 

Hun kan, dessverre, flytte om hun ønsker det.

[*toppris*]

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2003/0018/ddd/pdfv/268542-q-0958_farskap_og_foreldreansvar.pdf

 

 

[Anonym bruker]

Om hun går med på skrive delt foreldre ansvar/rett da? har jeg da noe jeg skulle ha sagt? om vi f.eks har ungen 50/50 så finner hun att hun vill flytte?

[Anonym bruker]

Ved delt foreldreansvar så kan hun kun flytte med barnet innen Norges grenser.

 

Om der ikke er delt foreldreansvar, så kan hun flytte hvor hun vil i verden.

 

Bor dere ikke sammen på fødselstidspunktet(felles adresse i folkeregisteret), så blir det automatisk at hun har foreldreansvaret alene. Men på det skjemaet hvor du skriver under på farskapet, er der en rubrikk for delt foreldreansvar. Dere kan hake av der, og signere under, begge to. Da vil dere ha delt foreldreansvar, selv uten å ha bodd sammen.

 

Nekter hun å gi deg delt foreldreansvar, så kan du gå til retten. Der får du det garantert, om du er en normalt oppegående fyr.

 

Bra fedre tar ansvar for barn:) Klapp på skulderen til deg for at du allerede viser stort ansvar:)

[Anonym bruker]

Det er ikke anbefalt å ha delt samvær, 50/50, med en liten baby. Så det vil du nok ikke få uansett.

 

Og selv om hun går med på delt foreldreansvar så kan hun flytte.

 

Delt samvær og delt foreldreansvar er ikke det samme.

[Anonym bruker]

Når blir skal jeg skrive under på dette dokumentet da?

 

Jeg ønsker av hele mitt hjerte å ta ansvar for et barn som er mitt, det kunne ikke falle meg inn å bare droppe alt å la hu stå igjen og ikke minst at barnet ikke får kjenne sin egen far.

 

[Anonym bruker]

Det skjer vanligvis på sykehuset i forbindelse med at barnet er nettopp født.

 

Om det ikke skjer av en eller annen grunn, så kan NAV hjelpe deg:)

 

Jeg råder deg til å svelge de kamelene du må, bevare et noenlunde vennskap til moren til barnet, og stille opp på alt du kan få av samvær det første året til barnet. Ikke vær for kravstor, men vis at du vil samarbeide uten å krangle. Og vis vilje til å ha samværet på barnets premisser.

 

Dette betyr egentlig at barnets første leveår så blir samværet med mor tilstede. Kan virke kjipt, men er faktisk viktig for barnet. Og at samværet er sånn ca 2-4 ganger i uka og varer 1-2 timer pr gang. Når det passer for dere alle, så kan det gå at du etterhvert tar med deg barnet i korte stunder som utvides etterhvert. Og rundt da barnet er 10-14 måneder kan dere tenke på første overnattingene. Og da en natt om gangen, kanskje annenhver helg + det vanlige dagsamværet slik det er fra før.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Støtter meg til gode råd fra hun over her (Anonym 23:27) og ønsker deg lykke til med den lille og det å bli pappa:)!

[Anonym bruker]

Hei. Ikke for å skremme deg, for jeg vet jo ikke hvordan deres forhold er nå som x'er.

 

Men min kjære's x, ble "tilfeldigvis" gravid 1 mnd før han kasta hu ut. Og siden han ikke ville ta henne tilbake når han fikk vite om graviditeten, og enda værre. Ble sammen med meg!! Så skal hun nå straffe han, og min kjære får ikke se sin egen sønn.. Han er akkurat over året.

 

Skal han komme noen vei nå med tanke på samvær og ansvar, så må han rettens vei. Vi driver å sparer opp nå, og er straks klar til kamp.

 

Hun har flyttet langt vekk. 4 timer i bil pluss en time med ferge. Far hadde ingen verdens ting å si. Bare han betaler bidraget sitt så er hu førnøyd. Har heller ikke kjent telefonnummer og har byttet, så han får ikke tak i henne. Foreldrene hennes vil så klart beskytte dattera si (og ev.t løgner hun farer med) og sier ingenting.

 

Han får ikke lov av mammaen å være pappa for barnet sitt. Ingen årsak, annet enn sjalusi og bitterhet. Hun skal straffe han for at han ikke tok henne tilbake når hun var blitt gravid.

 

Men hvis dere to har et godt forhold som x'er så vil jeg ikke tro at dere skulle få noen større problemer. Bare bær med henne og graviditetshormonene, og ikke få panikk om hun blir helt "min baby!" når babyen er født. Du er jo en ordentlig mann som vil ta ansvar for dine handlinger og konsekvenser. Og et barn kan være en veldig fin konsekvens når alt kommer til alt. Lykke, lykke til!!!!

[Anonym bruker]

Unødvendig å skremme gutten med slike historier når han ønsker råd og tips

[Anonym bruker]

Enig. Jeg og faren til gutten min har et kjempefint (vennskapelig) forhold og klarer oss kjempefint som foreldre i hver vår leir, og vi har det veldig fint alle tre

 

Vil råde deg til ikke å presse alt for mye på første året, da går man kanskje fort i forsvarsposisjon som mor. Det er naturlig at samværet gradvis øker, og dersom du samarbeider vil nok mor være glad for å ha deg både som avlastning/samarbeidspartner og som pappa for barnet deres. Heia flike pappaer!

[Anonym bruker]

Tusen takk gleder meg virkelig

[ctx33]

Tusen takk dette hjalp for nå ser jeg hvor viktig det er å holde god kontakt som venner

[Anonym bruker]

god innstilling!! stå på=)

[Anonym bruker]

Det er desverre lite du har og si, men en ting er viktig og det er å sørge for at dere har DELT foreldrerett. Dette betyr i det minste at hun ikke kan ta ungen ut av landet uten ditt samtykke....