Mange her som opplevde at et barn skapte problemer i parforholdet?

[Anonym bruker]

Vi er så glade i hverandre, og elsker det faktum at vi har blitt foreldre. Likevel, etter at vi fikk barn krangler vi hele tiden. Vi som skulle bli foreldre som ikke kranglet foran barnet vårt. Vi har aldri kranglet før, men nå er det så mye irritasjon fra begge kanter.

 

Han jobber og jobber, og føler at han likevel ikke får gjort alt han skal. Han jobber ekstra for at vi skal få bedre økonomi. Jeg går hjemme og føler meg ensom fordi alle jeg kjenner er i jobb, og barnet er avhengig av meg når hun skal legge seg så jeg har bare truffet venner to kvelder siden hun ble født for 11 mnd siden.

 

Jeg krever at han skal være mer sammen med oss og mindre på jobb, han føler at jeg maser på ham når han har så mye å gjøre på jobb. Jeg føler at han ikke ser hvor slitsomt det er å gå hjemme med et aktivt barn, og når han er sliten etter å ha jobbet 13 timer blir det jeg som fortsetter med vasking og rydding til jeg legger meg.

 

Jeg bare håper at vi klarer oss gjennom dette. Hadde aldri i mine villeste fantasier trodd at VI av alle mennesker skulle reagere på denne måten når vi ble foreldre. Jeg er fryktelig skuffa.

[Anonym bruker]

Velkommen til virkeligheten;)

 

Sånn er det for mange. Det kan forandre seg når barnet blir større.

[Anonym bruker]

Ja, helt typisk som vi også hadde det...hvertfall med nr to (har to tette) Og han hadde kolikk, sov aldri..osv..Nå er mannen min flyttet og trenger en "pause" ...slik gikk det ..

[Anonym bruker]

Ja, det var denne virkeligheten jeg aldri hadde tenkt å våkne opp i

 

Nå forstår jeg plutselig hvorfor menn som har vært gifte en stund kaller kona si for Dragen. Det er det jeg føler meg som, en drage som spyr magesyre istedetfor ild. Jeg er så sint inni meg fordi vi ikke har tid til å gjøre noe sammen som en familie, og fordi jeg har alt ansvar for barnet vårt 24/7. Dette sinnet fører til at jeg bjeffer for den minste ting, og jeg hater meg selv for det.

 

Vi har snakket om dette, og vi jobber for å bedre situasjonen. Heldigvis er vi begge flinke til å snakke om ting.

 

HI

[Anonym bruker]

Helt normalt! Forandrer seg når barnet blir eldre. Alt blir lettere, og man begynner å få overskudd igjen.

Prøv å få til litt "kjærestetid". Veldig viktig å sette av ti til hverandre.

Lykke til!!

[Anonym bruker]

er nok ganske mange som har det sånn. man blir jo veldig sliten av å ha et lite barn og da blir det fortere krangling...mange som tror et barn skal redde eller gjøre ett forhold bedre men

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hørt om så mange som har mann som jobber 13 timer og som selv kun har vært med venner 2 kvelden på 11 mnd. Tror det hadde vært rart om du ikke reagerte på situasjonen. Hvordan er helgene da? Og er økonomien såpass dårlig at han må jobbe så mye?

 

Hva er det dere krangler om? Store og/eller småting?

 

Jeg og min eks kranglet også veldig, om alt mulig, og vi hadde det dårlig økonomisk, og vi hadde forskjellige prioriteringer økonomisk. Synes det er viktig at du er mer med venner uansett om du har en unge som må sove. Jeg er selv alenemor nå, og kan ha et sosialt liv selv om jeg har aleneansvar for barn. Det er veldig viktig for at man ikke skal kjenne seg isolert.

 

 

[Anonym bruker]

Velkommen til virkeligheten. De fleste av oss tenkte vel i smug at slik kommer ALDRI vi til å bli. Og alle som en har vi måttet bite oss i tungen. Det er likt for alle. Trikset er å justere forventningene. Du forventet en ting og fikk noe annet, da må du slippe taket i slik det skulle bli og innfinne deg med realiteten.

 

Ler meg skakk av folk som får barn for å redde forholdet. Hadde ikke vårt forhold vært bort i mot bunnsolid hadde dette aldri gått, og det har vært flere ganger dette første året med barn vi nesten har gått fra hverandre.

 

DEt blir bedre når barnet er i bhg/dagmamma og du er ute blant folk. Da blir dere "likestilte" igjen. Det at en jobber og en er hjemme er etter min erfaring roten til all konflikt - hvertfall her. Og det hadde jeg aldri trodd på forhånd.

[Anonym bruker]

Hvis der ikke har ekstremt dårlig økonomi må dere snakker sammen.

Jobber han 13 t i døgnet er du jo praktisk talt alenemor, og barnet har kun helgepappa?

Blir jo ingen familie hvis alle driver med sitt, ingen felles måltider, gleder og deling av stort og smått.

Da blir du jo aleine i foreldrerollen og, og han går glipp av å se barnet deres vokse op. Høres trist ut...

[Anonym bruker]

Hehe, enda vi hadde vært sammen i 5 år før vi ble foreldre og hadde et godt forhold, så snudde barnet hverdagen på hodet. Vi kranglet nesten hele tiden frem til hun var halvannet år. Det var tøft, han jobbet mye, jeg var ensom, fødselsdepresjon, etc.

 

Men det gikk seg til etterhvert, vi falt til ro i vårt nye liv. Fikk baby nr 2 da eldste var 3 år, det var ikke en så stor overgang da.

 

Nå er ungene snart 4 og 7 år gamle, vi er fortsatt sammen og har et godt og stabilt forhold. Men de første 18 månendene som foreldre, så lurte samlivsbruddspøkelset seg i skapet.

 

Hold ut, snakk sammen, gi og ta! Det er nøkkelen for å få det videre.

[Anonym bruker]

Har det sånn som deg, om det er noen trøst. Vi har aldri krangla så mye etter som at snuppa på 9 mnd kom til verden. Friheten vår er borte, for ingen vil sitte barnevakt nesten. Besteforeldre bor laaangt unna, og jeg kunne kjempemye tenke meg en kjæreste kveld på byen.. Jeg trøster meg og med at det sikkert blir bedre og lettere jo eldre hun blir!! Sett av tid til hverandre, kos dere med mat og filmkvelder, snakk sammen! Veldig viktig, ellers funker det ikke til slutt..

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar

 

Vi har ikke verdens beste økonomi nei, men det er ikke krise. Likevel er det slik at han må jobbe så mye som han gjør. Han er selvstendig næringsdrivende, og må ha en jobb ved siden av for å spe på. Det er vanskelig å starte opp bedrift, ikke minst økonomisk. Heldigvis ser det lysere ut for bedriften nå

 

Vi krangler ikke om store ting, vi har veldig likt verdisyn og er enige om de store linjene. Kranglene går mest på småting og disponering av tid. Det er ikke store høylydte krangler, men konstant bjeffing.

 

Han har en fleksibel arbeidsdag, så vi ser hverandre til frokost, og han kan ta seg fri midt på dag for en kunsj. Likevel er det et problem at vi aldri kan ha en hel dag sammen til å dra på tur osv. Barnet har et godt forhold til ham, men det hadde jo vært fint om hun kan få sett ham enda mer.

 

Jeg skal nå begynne å jobbe litt hjemmefra, så da skal vi forsøke å legge opp dagene slik at han kommer hjem klokken fem og tar over kveldsstellet+ mating slik at jeg får jobbet. Håper det går seg til etterhvert. Han er i alle fall verdens flotteste mann, og han går aldri ut med venner eller prioriterer tid til hobbyer osv. All tid utenom arbeid går til familien. Det er bare det at arbeidet spiser oss helt opp

 

HI