Flere med menn uten økonomisk sans her?

[Anonym bruker]

Jeg er så lei, fortvilet, irritert og egentlig ganske sint nå.

 

Jeg har vært sammen med mannen min i snart 8 år. Hele den tiden har han vært en gigantisk rotekopp når det gjelder penger. Når vi ble sammen så hadde han en forbruksgjeld på nesten 300 000. Tok en stund før jeg skjønte at han hadde pengeporblemer for han sa jo aldri noe om det, hadde alltid penger til å kjøpe seg det han ville. Oppdaget at det kom flere og flere konvolutter som havnet rett i søppla. Jeg begynte å åpne det som kom til ham, og skjønte at ting var utav kontroll når der kom regninger på 10 000. 50 000 og 100 000 fra inkassoselskap. Det ente med at jeg tok helt kontroll, jeg gikk gjennom alle regninger, ringte alle inkassoselskaper, fikk ordnet lån med banken og samlet alt sammen. Jeg tok over hans penger helt. Vi sto på fikk betalt ned alt. Når den perioden var over- en ganske tøff periode, tok han over sin egen økonomi igjen. Jeg tenkte at han må vel ha lært. Men nei, det ok ikke lange tiden før inkassobrev dukket opp igjen. Jeg tok over igjen, og sånn har det vært.

Men jeg syns det er pyton, jeg syns det rett og slett er ekkelt å på lønningsdagen hans, gå inn på hans konto føre alle penger over til meg, og liksom gi ham "lommepenger", upraktisk er det også, han kan jo aldri handle eller gjøre noe. Det hjelper ikke at han tar på seg en "stakkars meg" rolle. At han liksom i en spøkefull tone forteller venner og familie at xxx tar alle pengene mine når jeg får lønn. Så jeg har nada. De tror jo jeg er en psyko kontrollfreak. For ca et år siden så konfronterte svigermor meg noe så grasalt, hun hadde fått vite hvordan "situasjonen" var. Hvorfor behandlet jeg ham som et barn? Det var da hans penger. Jeg måtte søren meg gi meg med pengegriskheten min.

Etter det så fikk jeg nok og besluttet at jeg ikke vile ha den hele og fulle kontrollen lenger. Vi ble enige om å opprette en felleskonto, et beløp som skulle dekke alle faste utgifter, mat, ting som ungene evt. må ha kort sagt alt skal settes inn på en kontoen fra min og hans konto, den felleskontoen er det jeg som styrer. Resten av pengene jeg og han har igjen kan vi bruke som vi vill. Dette har fungert greit. Det eneste problemet er at han bruker opp sine penger i løpet av et par dager, så går han der som en "stakkar" resten av mnd. og det blir jo til at han får av "mine" penger.

Vi har et kredittkort liggende i en skuff, dette kortet har aldri vært i bruk. Det skal bare brukes dersom det er absolutt krise.

I juni fikk jeg telefon fra banken om at avdrag på kortet var forfalt. Forfalt tenkte jeg, vi har jo ikke brukt det. Gikk inn å sjekket. Joda der var nesten 40 000 i minus. HÆÆÆ 40 tusen? Hva har skjedd. Joda, mannen min har brukt kortet som et vanlig visa-kort i lang tid han. "Jeg trodde ikke du skulle finne det ut" var "unskyldningen". skattepenger og feriepenger gikk med til å betale det tilbake. Jippi, fin sommer!

Sist mnd. Vi skulle kjøpe varmepumpe. Mannen min skulle gjøre det. Satte over 20 000, han dro, kom tilbake, de var utsolgt for varmepunmpa vi skulle ha, fikk inn igjen om en uke. Uka gikk. Han skulle dra og kjøpe pumpa, men det gikk jo ikke, for han hadde jo brukt 17 av de 20 tusen han HYYYYYYYYYYYYYYYYYYYL. Jeg er så LEI. Jeg er så lei av å mase og gnåle hele tiden, jeg er så lei av å ligge våken om nettene og bekymre meg for penger, jeg er så lei av å ha de samme diskusjonene igjen og igjen. Jeg er så lei av at han blir så lei seg at han sitter der og nermest gråter "jeg kan ikke dette med penger, jeg, skjønner ikke hvordan jeg klarer å rote bort så mye" jeg er så lei av at jeg skal gå og ha dårlig samvittighet fordi jeg gjør han lei seg. Jeg er så lei av at vi hver bidige gang avslutter en diskusjon med samme slutt, at han gir inntrykk av at NÅ skjønner han virkelig opplegget, han skal virkelig skjerpe seg, det skal aldri skje igjen.

 

Denne mnd. hadde han rotet bort kodebrikken til minibanken. Så på fredag når han fikk lønn, så fikk jeg ikke ført over penger til fellesen fra hans konto. Jeg har sagt fra flere ganger, "pass på at der er x igjen på kontoen din nå da " "jadda" Registrert at han kommer hjerm med masse dill han har kjøpt. "Passer du på at der er x igjen på kontoen din nå da?" "ja *hehe* jeg er ikke et barn *himmle med øynene"

Så var han og fikk seg kodebrikke i dag, jeg går inn på nettbanken for å føre over. Og joda, der mangler 5000 fra beløpet.

"der mangler 5000"

 

"åh? hm, det var rart, trodde der skulle være nok"

 

FAEN altså, jeg er så LEI.

 

Har gått og vært lei meg og irritert i hele dag, men tenkte at jeg ikke skulle ta opp diskusjonen før ungene var i seng.

Men så sneik han seg klokelig avgårde 10 min før eldste var i seng for å hjelpe en kompis.

 

Jeg er bare så inderlig føkkings drittlei hele greia. Han mener at jeg bør ta over helt igjen, rett og slett beslaglegge kortet hans, og gi ham "lommepenger". Men jeg er ikke mammaen hans, jeg vil ikke være i den situasjonen. Jeg vil ikke at han skal gå der ov være "stakkar" fordi den griske pengefikserte kjerringa hans stjeler pengene hans (i andres øyner) Jeg forstår liksom ikke hvorfor det skal være så vanskelig for ham. Det er ikke hjernekirirgi. Sett av beløpet du trenger til faste avgifter og fordel resten utover mnd. Han tjener bra, han har mange mange tusen til rådlighet bare til seg selv hver mnd, men nei...

 

Takk for at du gadd å lese, det ble mye lenger enn jeg hadde tenkt.

 

-Hilsen en som er lei av å være mamma for mannen sin

[Anonym bruker]

Det der er ille! Han må nesten ta ansvar for å vokse opp selv. Jeg har også en mann uten økonomisk sans, men han skylder ca 10000 kr, og det er jo ingenting i forhold. Jeg blir sur da, for han kjøper røyk og sier "jeg fikk den gratis" fordi han kjøpte på kredittkort... Han vet at man må betale senere, men tror det er gratis likevel.

 

Kanskje han trenger psykologhjelp for å slutte å bruke så mye, den mannen din? Noe bør vel iallefall gjøres, for han setter jo deg i uføre.

[Anonym bruker]

Jeg gadd IKKE lese det, i og med at det ble så langt.

 

Men jeg leste siste avsnitt, og tenker nok at han bruker en del på penge-spill, selv om han muligens ikke har inrømmet dette.

 

Da er det lite annet å gjøre enn å gå fra ham.

[Anonym bruker]

Han klarer liksom ikke å tenke fremover. Ser han at han har 10 000 på konto så bruker ham dem med en gang. Han tenker liksom ikke at han må ha penger i morgen også.

 

Og løsningen hans er alltid å bare låne penger et sted dersom vi har lite. Det var det han fåreslo i dag "Ringer pappa og spør om jeg kan låne penger jeg"

Kjempesmart. Har du lite penger=skaff mer gjeld... mhm. Spurte ham hvordan han hadde tenkt å betaletilbake det.

"det er jo halv skatt i desember"

 

mhm. En grunn til det kanskje? Hva med julen da. Nei, det var ikke noe problem, vi kunne bare kjøpe billigere julegaver.

 

Han har løsningen på alt han her... Tenkte i mitt stille sinn at, javel. jeg kjøper skikkelige gaver til min familie, så får du lage dorullnisser til din....

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke fatte at du orker å være sammen med han, og du er jammen tolmodig og snill. Jeg hadde mistet respekten for han, men så kunne jeg aldri fått barn med en rotekopp på et så viktig område.

[Anonym bruker]

Nei, han bruker ikke pengene på spill. Jeg har tilgang til kontoen hans, så jeg ser jo hva han bruker pengene på. De forsvinner rett og slett til "dill". Dppeditter, dingser og rot vi ikke trenger.

 

"å gå fra ham" er ikke noen løsning. Vi er jo en familie. Vi har jo barn, og et liv sammen. Vi elsker hverandre og har det fantastisk på alle andre områder. Når man gifter seg så er det for gode og vonde dager. Økonomien er våre vonde dager.

 

Men no må jo gjøres. Jeg, vi og aller helst han, må jo gjøre noe. Jeg vet bare ikke hva.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har også en uten økonomisk sans og med "masse" gjeld. Ikke så utrolig mye, egentlig, men i og med at han har vært uten jobb i lengre tid så er det mye. Jeg tror det er på ca 100 - 150000. Han er også av typen som tror at det som kommer inn på kontoen det er det fritt fram å bruke til tull og tøys og akkurat det han har lyst på i DET øyeblikket.

Det resulterte for et års tid siden at han også kjørte min økonomi på trynet. I og med at han ikke hadde penger til å betale sin del av våre faste utgifter med så måtte jo jeg ta det fra mitt. Det gikk ei stund. Til mine oppsparte midler var oppbrukte.

Da ga jeg han et ultimatum. Enten så oppga han MITT kontonummer til NAV (som han da fikk penger fra) og evt arbeidsgiver (det gjorde han når han fikk jobb igjen uten at jeg måtte be om det) eller så flytta han ut. Han sa opp kortet på kontoen han hadde (har kontoen enda, men ikke mulighet for kreditt og kort) og jeg skaffa et ekstra kort til min konto. Pga han inkassosaker fikk han ikke kort i sitt navn hos banken vi bruker (Skandiabanken) så begge kortene står i mitt navn. Det er ikke noe ideell løsning, men jeg tør ikke noe anna. Han er også inneforstått med at jeg må ha kontrollen til han har fått sin økonomi i orden igjen. Når det har skjedd så får vi bare prøve oss fram og se om det kan funke på anna måte. Men jeg kvier meg litt på den dagen. Jeg er ikke HELT sikker på om jeg sånn helt uten videre vil greie å stole på han når det gjelder økonomi.

Det sleit litt på oss i den perioden jeg oppdaga dette og satte igang med å få rydda opp i det. Ikke for det, han har gjort mye selv også for å få rydda opp... Men nå er vi begge inneforstått med at slik må det være akkurat nå og ei stund. Stoler på han på alle andre måter, men ikke når det gjelder økonomi...

[Anonym bruker]

Ikke for å være stygg...men DUMP fyren.skjønner jo tydeligvis ikke en dritt.. la han ødelegge for seg selv så skjønner han det kanskje til slutt når han ligger i veikanten...med tusenvis av kroner i gjeld over alt....

Syns synd på deg.Hadde bblitt gal.hadde virkelig ikke orket dette.Har jo ting å betale,og dere har unger og???hjelpe meg..

Er jo ikke meningen at du skal være mamma for han heller da,nei ville flyttet.dette hadde jeg virkelig ikke giddet gang på gang på gang!

du fortjener noe mye bedre..han her er verken moden eller klar for noen forpliktelser utenom å "gode" seg selv..

 

[Anonym bruker]

Etter å ha lest innlegget ditt, så kan jeg rett og slett ikke se noe andre løsninger enn at du bare må være "mamma" hans. For hvis han går ut og brenner penger, så er det du som sitter igjen med masse bekymringer. Høres ut som om de eneste gangene økonomien deres funker fint, er når det er du som har kontrollen.

 

Du skal bare rett og slett gi blaffen i hva andre sier. Og hvis svigermoren din konfronterer deg igjen, så fortell henne alt. Hvor mye mannen din hadde i gjeld, hvor mye penger han bruker på tull. At det er derfor du må ta kontrollen, for sønnen hennes har rett og slett ingen økonomisk sans.

 

 

[Anonym bruker]

Vet du, min samboer er helt lik. Men vi har bare vært sammen i litt over 3 år, og jeg har prøvd å hinte frempåå at jeg obsereverer at noe er fryktelig galt med hans syn på økonomi, men han spøker det bare bort. Det kommer så utolig mye brev fra div. kortselskaper og inkassoselskaper, og jeg finner stadig uåpnede bunker med brev gjemt rundt i leiligheten. Han skylder på konvolutt-skrekk. Jeg har aldri åpnet et brev, men dem han har åpnet og gjemt er alltid inkasso-krav eller nedbetaling på et eller annet og det er snakk om store beløp. Vi har felles konto for mat og utgifter, så jeg vil ikke legge meg for mye opp i hans økonomi, så lenge han setter over penger hver mnd, og det gjør han. Men nå som jeg er gravid,har jeg begynt å bli stresset av hans merkelige forhold til penger. Jeg aner ikke hvor mye penger det er snakk om, men han kjøper stadig noe nytt til leiligheten, og da spesielt div. elektroiske gjenstander. Han har vel 3-4 pcer og macer, masse harddiscer og my annet. Har sjekket priser og det er sakk om relativt dyre ting. Nå tjener han jo bra, men jeg tror ikke det hjelper- Han bruker åpenbart mer enn han har og med de rentene på noen av de kortene, tør jeg ikke tenke på hvor ille situasjonen er. Jeg har en stund tenkt på å ta opp dette med han- Be han søke hjelp, eller åpne alt med han og prøve å få kontroll. Da jeg leste dette innlegget kjente jeg meg sånn igjen, og det var vel akkurat det pushet jeg trengte for å prøve å ordne dette nå. Tror ikke det er en holdbar situasjon verken for deg eller meg å leve med noen som er slik- Så tror nok kanskje din også trenger hjelp, fra et høyere nivå enn deg...Kanskje dessverre også et ultimatum. Det er så mye annet å bekymre seg for, enn akkurat dette bør være totalt unødvendig altså.

 

Kan ikke gjøre annet enn å ønske deg og meg lykke itl tror jeg...Huff....

[Anonym bruker]

20:47- men hvordan føles det for deg å være i den kontrollsituasjonen? Det er jo en sånn ordning som funker for oss også, men jeg syns det er så ekkelt å ha det sånn. Og jeg kan på en måte ikke klare å forstå hvorfor det skal være så vanskelig for ham og bare tenke pittelitt før han brker penger.

 

hi

[Anne-B.]

Jeg vet akkurat hvordan dette føles. Bare at jeg gav opp etter hvert. Jeg klarte ikke mer.

 

Slik jeg ser det, så har dere to valg, og det er at enten så tar du over kontrollen igjen og gjør deg stålhard mot enhver antydning om stakkars stakkars ham. Når han faktisk ikke klarer å være så ydmyk og takknemlig overfor at du faktisk tok kontroll over situasjonen og reddet ham i land den gangen, så har du faktisk rett til å forklare hvorfor du tar over alle pengene, når han "spøker" til andre om hvor kontrollerende du er.

 

Enten det, eller så må han faktisk vedkjenne seg at han har et seriøst problem, og oppsøke profesjonell hjelp. Han har jo rett, han kan ikke dette med penger.

 

Selvfølgelig finnes det jo et tredje, hvor du rett og slett gir opp og går fra han. Men det spørs jo hvor villig du er til å kjempe for å holde sammen med ham. Du har jo klart det før, men det er vel nettopp der problemet ligger, at det er du, og ikke dere.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Kan det være en grunn til at han er sånn tror dere? Det er jo bare rart at han ikke klarer det. Han er jo liks fortvilet som meg hver gang det går skeis. Han er i 40 årene, er smart, oppegående, har høy utdannelse, "viktig" jobb. Jeg skjønner ikke hvorfor han roter sånn, hadde jeg skjønt grunnen så hadde det vært enklere å gjøre noe med det. At han "ikke skjønner seg på penger" blir for dårlig unskyldning syns jeg.

 

hi

[Anonym bruker]

Ikke rart at du er lei. Jeg hadde ikke klart og leve slik du beskriver. Jeg ville nok dratt fra han. Det kan jo hende det finnes en løsning på problemet hans. Jeg ville sagt at han enten fikser det, ellers så drar jeg. Det går ikke an å styre fam.økonomien slik.

 

Jeg ser ikke problemet at du tar over styringen. Hvis du klarer og orker ville jeg ikke brydd meg om hva andre tenkte. Jeg har måttet gjøre det selv her mange ganger. Hver gang jeg gir kontrollen til mannen min bruker vi alltid mer penger enn vi har og vi ender opp i 10 -20 000 i minus. Jeg er mye bedre til å ha kontroll. Men vi har felles konto og jeg kan stole på at han ikke bruker mer enn han får beskjed om. Jeg kan f.eks si at nå har vi kun 3000 igjen og bruke, og da blir vi mer forsiktige begge to. Mannen min også liker å kjøpe ting, gjerne dyre ting. Eller små ting her og der som blir større sum når mnd er ferdig. Jeg har noen ganger ikke råd til å gå til frisøren engang. Eller kjøpe tøy til meg selv. Men dette retter seg opp nå når jeg overtar kontrollen. Da skal jeg ha en sum å bruke på meg selv også. KJedelig å være den som får nesten ingen ting. Slik har jeg løst det, og syn det er helt ok.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er flau for å si det, men jeg er nesten mannen din.. Jeg har vært helt ute av styr økonomisk (har nå ca 50000 i forbruksgjeld, og den er på tur ned), greid å ta meg inn i svingene, for så å havne utpå igjen. Men nå har jeg tatt langvarige grep, jeg har våknet og begynt å tenke økonomisk, mye med hjelp av samboeren min. Han ble lei av å få meg opp av mine økonomiske groper, og nå vil jeg bevise for ham at jeg kan styre meg, og min økonomi. Vi er fortsatt sammen, men han har gått inn med "eco-aid" for siste gang. Heldigvis har jeg begynt å jobbe mer, og da er det lettere å få pengene til å strekke til, ganske enkelt fordi det er mer av dem!

 

Beundrer deg som har tålmodighet til å slite med dette, særlig når du blir "mamma" for ham, noe som er ganske turn off, kan jeg tenke meg. På en måte er det jo flott at du tar styringen, men på en annen måte lærer han jo aldri når du ordner opp alt for ham.

Hva med å ringe luksusfellen? Eller i alle fall si at du kommer til å gjøre det hvis han ikke skjerper seg!

[Anonym bruker]

Vant til å bruke penger. Kanskje ikke lært det hjemmefra. Jeg tror man kan lære økonomisk sans. Men at det er lurt at det starter fra en er små. Jeg har aldri fått mye, og har måttet jobbet for ukepenger. Fra jeg var 16 måtte jeg klare meg selv økonomisk. Og lærte hvordan jeg skal disponere pengene. Nå når jeg er voksen klarer jeg det helt fint.

 

Det kan sikkert være mange grunner. Men har sett flere som har fått mye som barn, ikke klarer å styre økonomien så godt når de er voksne. Og det selv om de har million i inntekt. Skulle jo ikke trodd det gikk an, når en tjener så godt. Når en bare får uten å trenge tenke på hvordan disponere pengene, og får påfyll hver gang man har brukt dem opp tror jeg man mister litt lærdom på veien.

[Anonym bruker]

jeg har en sånn en. dvs, min har aldri greid å sette seg i noen større gjeld, heldigvis - men så tok jeg over skuta forholdsvis tidlig. Det går helt over styr - tusenvis av kroner kan forsvinne på få dager, i bare tull rett og slett. En cola her, en middag der, duppedingser man ikke trenger osv. Og så sitter han der og har ikke råd til regninger, husleie osv. Han lå etter såpass at det kom inkasso på en telefonregning da vi flytta sammen, men heldigvis var det ikke kommet lenger.

 

Pr nå er vår løsning at regningskontoen ligger i min bank, bare jeg har kort til den, og jeg fører over pengene fra hans konto fort som fy når han får dem (ellers forsvinner de). Han synes det er greit. Får beholde en sum "lommepenger", og når det er slutt på dem så er det definitivt slutt. Han får ikke av mine "lommepenger", for det han er ment å bruke lommepengene sine på er ting han helt fint kan klare seg uten. Og ved å bare akseptere denne løsningen, sparer man seg for mange fortvilte situasjoner der han har brukt opp pengene på tull, og sitter og gråter og skjønner ikke hvordan det kan ha skjedd - igjen. For ja, det har vi opplevd. Mange ganger. Og skulle han begynne å si til venner og familie at jeg tar pengene hans på en sånn måte at han framstiller seg selv som offer, så hadde jeg ikke blunket engang før jeg fortalte hvorfor. I detalj.

 

Så, det er det jeg vil foreslå for deg. Sett deg ned med mannen og forklar ham at det at han utad virker som han er fullstendig balleklipt hjemme og at han sier du tar pengene hans ikke føles noe ålreit for deg, men at samtidig er det ingen annen mulighet. Han har fått alt for mange sjanser allerede. Sett hardt mot hardt i det at du ikke gir ham tilbake kontrollen (legg inn autotrekk på kontoen, eller ett og slett endre så lønna hans går direkte inn på din konto), og fortell ham at dersom han begynner å fortelle om denne løsningen på en måte som framstiller deg som den store stygge ulven, så kommer du til å fortelle de samme menneskene om de konkrete episodene du nevner (at han brukte opp 17 000 på en uke for eksempel, om forbruksgjelda hans, eller om de 40 000 på kreditkortet). Og for all del- klipp kreditkortet!

[Anonym bruker]

Hei!

 

I første omgang sender jeg deg en kjempe klem. Det må være helt forderdelig å være i en slik situasjon, i tilegg så føler man seg som en maktesløs bitch, men man MÅ.

 

Det virker på en måte som om han er just like en 8 åring med tanke på økonomi. Lørdagspenger SKAL brukes den dagen, og ikke spares. På en måte.

 

Det eneste jeg tenker jeg ville gjort var kanskje å få prate med en rådgiver. Ikke i banken rådgiver, men det må da finnes psykologer der ute, familie terapaut? Dere er ikke de eneste så det er klart det finnes noen andre som sliter med det samme.

 

Ønsker dere lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Føler med deg. Har vært i samme situasjon selv, bortsett fra at min mann ikke hadde jobb i tillegg. Jeg gikk konstant rundt med vond klump i magen pga økonomien og orket til slutt ikke mer. Det var rett før han dro meg ned i den økonomiske avgrunnen med seg, siden jeg hele tiden måtte dekke over alt når han ikke hadde penger til å betale for seg. Ikke hadde jeg respekt for ham heller på slutten, mye på grunn av tullet med penger og stadige ukloke valg fra hans side.

 

Holder med en over her som sa at dere har tre valg:

- enten er du mammaen hans - det har du all rett til og det kan du bare forklare for alle som lurer -

- Eller så må han få profesjonell hjelp til å håndtere penger.

- Eller så forlater du ham. For meg ble det løsningen og nå er det helt fantastisk å sette opp mitt eget månedsbudsjett som jeg faktisk følger til punkt og prikke. Tiden med økonomiske kvaler er over og finner jeg meg en ny mann kommer økonomisk sans til å stå HØYT på listen over viktige kvaliteter.

[Anonym bruker]

Vi har det litt på samme måte.. Inkassogjeld på ca 50.000 som betales ned nå..

 

Han sjekker aldri hvor mye han har igjen.. klarer ikke tenke "Nå brukte jeg så og så mye, så da er det så og så mye igjen" feks.. Utrooolig slitsomt!

 

Stoler ikke ett sekund på at han klarer å holde orden på hvor mye som er igjen og at vi har nok til det vi trenger.. Derfor har vi en regningskonto hvor vi har fast trekk og fører over alt av penger som vi ikke har råd til å sløse bort..

 

Bruker han opp lommepengene sine så får han bare ha det så godt da.. Bryr meg ikke om at han synes synd på seg selv.. Men det som hjelper han her er å ha cash.. Da ser han hvor mye han har og ikke har..

 

Synes samboeren din er barnslig som fremstiller deg som grisk osv forran andre! Hadde min gjort det hadde jeg sagt det rett ut slik det var!

 

Viss samboerern din vil at du skal ta kontroll igjen så synes jeg du bør stille noen krav til ham. Feks at han ikke får lov å mase om å få dine penger når han har brukt opp sine. Og at han ikke får lov å si til andre at du er pengegrisk og tar pengene hans! Det er jo for familiens beste!

 

 

Lykke til..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan han kan bruke hele "lommepengene" pluss 5000 til på noen få dager. Kjøper han så mye?

 

Å hjelpe en stund er greit nok, men ved kommentaren "trodde ikke du skulle finne ut" hadde jeg pakket kofferten. Hans eller egen. Du må jo nesten passe på at han ikke drar deg med ned!

[Anonym bruker]

Synes du bør ta over alt. Han ber deg jo faktisk om det. Så burde han oppsøke noen for å få hjelp til å endre på vanene.