Skal jeg bry meg eller holde kjeften?

[Ranni]

Har en bekjent som har en datter omtrent på min sønns alder (snaut 7 mnd). Ser henne en del nå fordi vi begge er i permisjon, men har ikke noe nært forhold.

Saken er den at hun ikke liker å være hjemme med babyen, hun synes hun sutrer så mye og at det ikke er noe "å finne på". I stedet går hun laaaange turer og jenta ligger enten i vogna si eller sitter i babybjørn. Jenta er ikke særlig flink til å ligge på magen og sutrer fort. Hun sutrer/skriker også en del når de er ute.

Jeg tenker med meg selv at det jo ikke er så rart at jenta ikke er så sterk når hun ikke får øvd seg, og heller ikke noe rart at hun "alltid" sutrer når de er hjemme, da de jo er hjemme kun på ettermiddagen/kvelden når jenta begynner å bli trøtt og kanskje i tillegg har hatt en litt frustrerende dag (les kjedelig). Jeg er ikke noen supermamma og gjør helt sikkert mange dumme ting, men jeg begynner å synes litt synd på denne jenta her som ikke får utfolde seg og leke rundt slik jeg tenker babyer på den alderen bør få anledning til. Merker på min gutt at han protesterer hvis han må være for passiv, han vil ned på gulvet og utforske verden.

Det virker som det er blitt en litt dårlig sirkel. Hun liker ikke være hjemme med babyen fordi babyen sutrer mye og ikke er "flink" til å ligge på magen og leke alene, babyen sutrer fordi hun blir for passiv....

 

Så er spørsmålet: skal jeg si noe til mammaen eller skal jeg holde munn og passe mine egne saker?

[Underveis -->]

Jeg tror kanskje jeg ville holdt det for meg selv. Det går kanskje å så noen tanker på finurlig vis, men dette er antakeig bare en av mange slike tilfeller som kommer til å dukke opp i årene som kommer. Like greit å venne seg til å holde kjeft ;-) Blir sikkert ikke godt mottatt heller!

[ventejenta]

Synes ikke du skal si ifra direkte, men kanskje mer fortelle hvordan du legger opp dagen (uten å virke som du mener at du er en bedre mamma). Inviter henne hjem til deg og vis henne hvordan dere gjør det. Prøv å gjøre noe som hennes baby også synes er gøy, mens de f.eks. ligger på gulvet. Du kan jo også si f.eks. at din gutt også sutret mye før han ble vant til å ligge på gulvet/sterk nok i nakken osv.. De fleste barn er jo litt frustrerte i perioden før de begynner å krabbe/gå...

[Jullia]

Be henne på playdate hjemme hos deg! Så kanskje det kommer naturlig. Bare om du ønsker å være med henne da!! Slipper hun å kjede seg også...

[erteposen + 4]

Synes kanskje ikke det er så mye å ta opp siden det ikke er kritisk på noen måte, og hadde vel holdt kjeft. Si heller at du må trene på mageleie med din, og at det fungerte best på formiddag. Før var jo barna knapt på golvet før de var 1 år:)

[Brillefint - Jadda!]

Hmm... Synes du burde bare la være å si noe. Men inviter på playdate:) God idè.

 

Selv har jeg en venninne som snart skal ut i perm og som skal ut i jobb allerede etter 6 uker. Har tenkt mitt, men har ikke sagt noe.

[Sjefsmegga]

Hold kjeft, har selv tenkt samme tanke om enkelte, men det der er helsesøsters bord og ikke en venninne/bekjents oppgave å ta opp. Blir fort meget ubehagelig.

 

Men helt klart, man bør sørge for at babyene får nok tid til å ligge på gulvet å trene seg opp fra starten av. Jeg tror enkelte barn blir senere motorisk hvis mødre/foreldrene ikke legger forholdene til rette for aktivitet. Dvs lar barna sitte i stol, ligge for mye i lekegrind, vogn, sitte i fanget hele tiden osv.

Man bør finne en balansegang.

[Pirkeanonym]

Herregud, er du seriøs?

Hvem er du til å dømme henne, og hvordan hun velger å oppdra barnet sitt?

Vi er alle forskjellige og det er også ungene. Noen sutrer, noen smiler, noen ler, noen gråter, noen er sterke, andre er svakere, noen ligger foran i utviklingen og andre bak. Det er bare slik det er.

 

Jeg synes at du skal holde kjeft og heller tenke på andre ting når du er i permisjon. Med mindre du er med henne 24/7 så regner jeg med at du faktisk ikke vet hva som foregår når du ikke er tilstede.

[Gjest]

Jeg synes virkelig du skal holde munn. Pass dine egne saker. Utfra det du forteller her virker det som et syltynt grunnlag for å legge seg oppi andres oppdragelse og omsorgsevne.

[børdi]

pass dine egne saker...