Jeg sliter sånn med mindreverdighetskomplekser..

[Anonym bruker]

Sammenligner meg med andre, og kommer alltid til kort.. føler alle får til alt, mens jeg ikke får til en dritt.. føler livet mitt bare består av problemer, helseplager, dårlig råd, angst...ikke har jeg jobb engang. Har en snill mann og flotte barn da, men selv er jeg liksom ingenting..

 

Har ei venninne som i mine øyne er perfekt, hun har en perfekt mann, er slank og pen, hyggelig og snill, de bor i drømmehuset på 300 kvm innredet med dyre, flotte møbler selvsagt, hun er høyt utdannet og har en bra jobb, foreldre som alltid stiller opp osv.. Kan jo bli misunnelig av mindre:/

 

Snakker ALDRI om disse tankene til andre da..

 

 

[Gjest sug lut]

Ingen får til alt, alle får til noe. Du hadde ikke fått til en fin famlie uten å være delaktig i den selv, ergo har du kvaliteter. Og du ER ikke helsa di, angsten, økonomien - de er utenforliggende faktorer som påvirker, men du ER noe helt annet.

 

Kanskje du burde snakke om det til andre? Ikke om hvordan andre har det, men hvordan du selv har det? Da får du antakelig høre gode ting tilbake om hva de som kjenner deg oppfatter at du er flink til.

[Anonym bruker]

Takk for det:) Sliter veldig med å åpne meg foran andre, vil ikke vise svakhet..selv om det egentlig er en styrke å kunne vise svakhet også.

[Anonym bruker]

Etter å ha snakket med mange venner om slike ting som det med at "alle andre" ser ut til å ha det bedre på de fleste områder, så er jeg hellig overbevist om at de aller fleste har sine svakheter og problemområder;)

 

Jeg er alene nå, men får da med meg mye av hva som skjer i forhold rundt omkring. Og faktisk har dette gjort at jeg er sjeleglad for at jeg er alene;)

 

Jeg har det bra, men kan jo savne en mann av og til i gitte situasjoner. Tenker at andre lurer mer på hvorfor jeg går alene enn hva jeg gjør. Og ikke jobber jeg, så de fleste tror vel at jeg er lat og går hjemme på trygd. Dette skulle jo bety at jeg har dårlig råd. Men det har jeg heller ikke. Og ikke er jeg lat, men har andre ting som gjør at livet er som det er nå. Dette har jo ingen noenting med, så jeg forteller det jo ikke:)

 

Så en kan ikke bare se på fasaden til andre mennesker, og dømme de "nedover" eller "oppover", alt etter en standard en selv setter etter hvordan en tror ting er hos andre.

[Anonym bruker]

De fleste har vel sine svakheter ja, men mange er veldig flinke til å skjule det..

 

Har ekstra lett for å sammenligne meg med venninner merker jeg, spesielt venninner som er jevngamle med meg.. føler liksom vi burde vært kommet like langt i livet.. men alle er jo forskjellige og har ulike forutsetninger. Har venninner som hverken har mann eller barn også, faktisk litt befriende av og til med folk som ikke lever A4 livet enda:) Så kan vi snakke om andre ting enn husbygging og hva de nye møblene koster..

 

HI

[cherry coke]

Jeg har stort sett kun veninner med faste, gode jobber, flotte hus, dyre biler og "den perfekte" mann.

Jeg er alenemor, eksen min er narkis, jeg er student og har ikke lappen..

Hehehe, når jeg las det nå ser det jo veldig deprimerende ut:-)

MEN, jeg er utrolig lykkelig! Datteren min er nydelig, snill, veloppdragen og bare helt fantastisk, jeg holder på med en veldig god utdannelse, lappen tar jeg når den tid kommer. Jeg er rimelig fornøyd med utseende og har alltid hatt en positiv innstilling til det meste.

Vennene mine dømmer meg ikke, fordi jeg er så tydelig stolt og lykkelig over det jeg har, og de deler den gleden med meg.

Du er så mye mer enn det du tror du er! Prøv å jobbe litt med selvtillitten og prøv å tenke på hva du har og ikke hva du ikke har.

=)

[Anonym bruker]

Føler med deg..

 

Jeg har det litt likt med deg, grunnet våre livsvalg har jeg fått oppleve en masse som ingen andre har opplevd og samt så har vi opparbeidet oss litt "her og der" MEN utdannelse og jobb har aldri passet inn.

Utrolig nok er mine venniner "misunlige" på meg for alt jeg har gjort og opplevd og jeg er "misunlige" på dem fordi de har hatt en enkelt A4 liv..

 

Kanskje din vennine er misunlige på deg... Har den tanken slått deg?

 

Uansett så er vel poenget at man setter sjelden ordentlig pris på hva man virkelig har og det ser alltid ut som om andre har ting mye enklere, lettere og bedre.

 

 

[Anonym bruker]

Skal prøve å tenke på hva jeg har og ikke hva jeg ikke har ja, det burde jo alle gjøre:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har til tider tenkt litt på dette her.....

 

Det jeg oppdaget i tillegg til andre ting, var at en har faktisk en tendens til å se på flere par når en sammenligner seg, og i tillegg se på det beste. Og om en da legger sammen(ubevisst) det beste hos alle, så blir jo en selv en taper, uansett hvordan en gjør det;)

 

Finn heller feilene hos andre. Eller tenk feil de kan ha. Som f eks kredittkortgjeld i fleng, krangler på kammerset og sånt. Bare se på luksusfellen, så får du en aning om hva jeg mener;)

[Anonym bruker]

Gresset ser vel alltid grønnere ut på den andre siden.. hun ene venninna mi som er singel og barnløs, sa hun misunte meg mitt "perfekte" liv med mann og barn engang.. hun sa det var få som hadde en mann som jeg har, som faktisk aldri så på en annen dame eller noe..som viser tydelig at det er meg han vil ha (og det er gjensidig selvsagt). Men perfekt er vel langt fra det ordet jeg ville brukt, og han har selvsagt sine irriterende sider han også som de fleste andre..

 

HI