Om venner... har dere noen venner som ikke er spesielt interresserte i dere?

[Anonym bruker]

Og da mener jeg at dere treffes ofte, og de tar kontakt osv, men når dere snakker sammen så virker de så selvopptatte...?

 

Jeg har to sånne venninner, helt uavhengig av hverandre, og jeg har merka i det siste at jeg begynner å bli rimelig lei. Når jeg forteller om ting som jeg har gjort, eller om gutten min, eller om siste feiretur, eller hva som helst, så er det så vidt de enser det jeg forteller. Helst begynner de å snakke om seg selv med en gang. Jeg er ikke den som snakker mest, så det er ikke fordi de vil jeg skal holde kjeft heller. Hvorfor er enkelte sånn?? Og kan jeg virkelig anse dem som ordentlige venner?

 

Kjenner at jeg setter veldig pris på folk som virker interresserte og engasjert i det jeg forteller. Kanskje fordi jeg selv er interessert i vennene mine.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde.. Men orket ikke mer. Vennskap går begge veier, og kan man ikke klare å bry seg om hva som skjer i livet til andre, så er man ikke en ordentlig venn syns jeg.

 

 

Selvsagt så har alle perioder der man har nok med seg selv, men ikke hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg opplever vel at vi alle går gjennom ulike faser her. Av og til er vi veldig opptatte av oss selv, og andre ganger har vi mer lyst til å lytte.

 

[Anonym bruker]

En av mine beste venninner er sånn, men vi har vært venner så lenge at jeg tilgir det og tolerer det. Hun er veldig fokusert på seg og sitt, og når det indirekte gagner henne er hun veldig opptatt av meg og mitt. Hun kan få meg til å stråle av glede, og samtidig få meg til å føle meg lite verdt. Jeg stiller opp for henne alltid, men jeg kan ikke regne med det samme. Mitt tips er igrunnen å ikke legge så mye energi i vennskapet. Jeg tar det positive som følger med, men investerer enegien min i vennskap som er mer gjensidige.

[Anonym bruker]

Ja, det føler jeg. Har Facebookprofil, men det er sjelden folk gidder å kommentere og de skriver aldri på veggen min. Jeg trodde jeg skulle få kontakt med folk igjen, men ser ut til at jeg bare er et nummer på vennelisten deres. Det er skuffende.

[Anonym bruker]

har ikke noen jeg pleier å møte jeg da, men prøver å ta kontakt med folk, høre hvordan de har det osv.. men nå er jeg gått lei, er kun jeg som tar kontakt... Bedre å holde seg hjemme enn å føle seg liten og lite verdt....

Tror folk vet at jeg ikke har så mange også, dårlig gjort å bare drite i meg da.. Lite sted vettu, folk er noen fæle vesner.. :-/

Sikkert ikke meningen, men gidder man å bry seg litt mer oppdager man kanskje hvor mye man er verdt mot et menneske, selv om det kun er snakk om en liten sms el noe en gang i mnd.... Betyr veldig mye faktisk....

[Anonym bruker]

Har to veldig spesielle venninner. De har på en måte ikke samme behov for venner som andre, eller vet ikke hva vennskap går ut på. De deler lite med andre, og viser nesten ingen interesse for annet enn sin egen familie. Vet at de har mistet mange venner av denne grunn før, og nå har jeg trukket meg unna. Fortalte den ene om graviditeten i uke 20. Den andre har jeg ikke fortalt det til enda.

Tror ikke de forstår hvordan de virker på andre mennesker i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Ja, det betyr mye, spesielt for en som mest bare er hjemme pga handicap og ikke får det sosiale som andre får på jobb. Det ville gjort meg glad om noen gadd å gi meg oppmerksomhet på Facebook, hvorfor ha noen på listen man ikke gidder kommunisere med? Eller ta kontakt med på andre måter.