SE HER!!!

[Anonym bruker]

Noen som har noen tanker/ erfaringer rundt 50/50 - løsning?

Min datter er 2 år og har hatt jevnlig kontakt med sin far, men selv er jeg imot denne løsningen. Hun har bodd fast hos meg siden hun kom til verden og er redd det vil bli for stor omveltning for henne å skulle bo en uke her og en uke der.

Er ikke barnets behov og det beste for barnet å ha ett sted å føle tilhørighet, ett hjem som er hjemme osv. Trygt og stabilt?

Er det bare min oppfatning at det er veldig egoistisk å sette sine behov foran barnets, eller er barn såpass tilpassingsdyktige at det ikke er noe problem?

Og ikke minst, hvordan vurderer man om hun er robust nok for denne løsningen??? Det er vel det jeg mest av alt trenger svar på!!!!

Setter pris på alles meninger og råd!!!

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke forstå at noen skal være robust nok til det. Alle som i utgangspunktet er robust kan vel bli stresset? Det føler jeg er hovedargumentet mot 50/50. Samt det du sier om tilhørighet. Det handler også litt om å sette seg i barnets sted og spørre seg om du hadde giddet en sånn livsstil?? Hva om han heller har henne mye ekstra?

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du mener. Robust eller ikke, det var det en barne og ungdomspsykolog som henviste til. Jeg spurte min ex om han hadde giddet å flytte annenhveruke mellom to hjem, svaret var; for oss voksne ville det være slitsomt, men barn er tilpassingsdyktige og orker mer... Og, jo tidligere vi går for denne løsningen jo mindre sjanse er det for at hun vil "gro" fast å føle seg hjemme hos deg, for da er det ikke sikkert hun ønsker å bo 50% hos meg.

For å si det sånn, det er en grunn for at vi ikke er sammen. Og venner eller ikke, datteren vår skal ikke måtte være et eksperiment på vår idioti.