Viss man saboterer barnets samvær med barnefaren?

[Anonym bruker]

Stiller man dårligere i en rettsak da? Hva er eksempler på slik sabortasje?

[Gjest Filifjonka]

Jeg har ikke prøvd ut det, og det anbefales å la være. Til syvende og sist er det jo ditt eget barn du straffer, ved å nekte det å være sammen med sin egen far.

 

Ja, du kan stille dårligere i en rettssak. Far kan få hovedomsorgen hvis han kan bevise at mor har sabotert samvær.

 

Å sabotere samværet betyr jo da at man hindrer samværet, og jeg vil tro det finnes mange kreative måter å gjøre dette på. Rett og slett hindre at samværet blir utført, med alle slags påskudd og begrunnelser.

[Anonym bruker]

Det gjelder ikke meg men en god venninne som skal i rettsak nå. Hun har, etter mitt syn, sabotert samvær og jeg lurer på om dette kommer til å straffe seg i retten. Hva slags ting er det retten vurderer når de bestemmer hvem som skal ha samvær?

[Anonym bruker]

Var i rettsmøte for to dager siden, dommeren favoriserte bf ang samvær og her er det bf som ikke har stilt opp på samvær. Bor 200 mil fra hverandre og han fikk samvær over 6 ganger i året. Utrulig urettferdig. Bf bare krever og krever men tar selv ingen ansvar.

Veldig vanskelig å nekte samvær, lønner seg absolutt ikke å sabotere!

[Gjest Filifjonka]

Barnets beste skal ligge til grunn for rettens avgjørelse.

 

For øvrig kan du lese Barnelova om samvær og sabotasje av samvær. Jeg siterer fra paragraf 43:

 

"Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64. "

 

Det regnes som barnets beste at han/hun får treffe og være sammen med også den forelderen det ikke bor fast hos, så sånn sett kan det straffe seg å sabotere samvær.

[Anonym bruker]

Det trenger ikke være samme grunn en bruker hver gang en saboterer, men om mønsteret er ganske så klart i at samvær hele tiden blir utsatt eller forsvinner.

 

Om der er reelle grunner som kan dokumenteres, eller anmeldes som er grunnen, så er det ikke sabotasje.

 

Men om ungen på mystisk vis er syk av et eller annet hver eneste gang, eller nesten hver eneste gang, og en aldri kan fremskaffe legeerklæringer på dette, så er det sabotasje. Eller plutselig alltid skal på "ferie" når den andre egentlig skal ha samvær. Nekte å møte til mekling, eller nekte å skrive under på samværsavtale der. Ikke tilby et mulig samvær. Eller hvilken som helst litt fantasifull forklaring.

 

Går han etter hovedomsorgen, og det kan bevises at hun hele tiden roter til samvær med vilje og med løgner og unndragelser, så sliter hun. Da er sjansen stor for at hun ender som samværsforelder.......

[Anonym bruker]

Ja for da er det barnets beste å flytte det bort fra moren som det har vært sammen med hele tiden? Skulle man ikke tenke på barnet her da?

 

Da ville jeg heller gått til retten for å få SAMVÆR, ikke flytte barnet fra mammaen sin fordi hun er vrang. Hun må settes på plass, men uten å straffe barnet. Og skal far plutselig få hovedomsorgen blir jo barnet like mye straffet som mor. Mens far sitter på andre siden av gjerdet å sier : "æda bæda, du kødder ikke med meg".

Mens barnet sitter forvirret igjen uten mammaen sin.

 

Finnes det noen grunner til at hun nekter samvær? Jeg har selv nektet samvær men det tok jeg gjennom systemet og fikk det godkjent.

Nå har far lagt om livet sitt og har normalt samvær igjen.

[Anonym bruker]

Hun mener selv at hun har grunner til å nekte han samvær. En av grunnene hennes er at han ikke har høyere utdannelse. Ikke gode grunner som at han er voldelig, bruker stoff eller behandler barnet dårlig.

Jeg tror hun ødelegger for seg selv ved å nekte han samvær. Hun sier at en biologisk far ikke har noen som helst rettigheter viss han aldri har hatt omsorgsrett, men jeg tror hun tar feil.

[Anonym bruker]

Hvis det at BF ikke har høyere utdannelse blir oppgitt som grunn, bør jo mor til dette barne gå litt i seg selv, det vitner om mangel på virkelighets forståelse rett og slett. Desverre er det mange som kun finner på mange dumme unnskyldninger grunnet "hat" og lign til den x partner for å lage kvalm, dette av egoistiske grunner ofte, men glemmer det viktige oppi her, nemlig barna eller barnet i dette tilfelle.

 

[Anonym bruker]

Enig. En liknende historie i min omgangskrets. Barnemoren bruker argumenter som at BF nasket i butikken da han var 15 feks... Mange som blir egoistiske og desperate i slike sammenhenger