Herregud, jeg skal på FORELDREMØTE!

[Anonym bruker]

Tenk at JEG, barnslige meg, skal på mitt livs første foreldremøte! Hadde jeg aldri sett for meg... Føler meg ganske gammel som skal på foreldremøte, og jeg er jo 30, så jeg er ingen ungdom, men jeg føler at jeg bare leker voksen, jeg er ikke en _ordentlig_ voksen. Godt at jeg likevel er av de yngste mødrene deer, ellers hadde jeg virkelig følt meg gammel og patetisk, jeg som fortsatt ikke har blitt "voksen".

[Anonym bruker]

Man er ikke voksen før man tør å være barnslig.

 

 

[Anonym bruker]

Å gå rundt å innbille seg at man ikke er voksen når man er 30, DET er patetisk det.

[Sånn kan det gå]

Jeg har en som er blitt så gammel at det ikke er foreldremøter for han lenger, men føler meg ikke noe gammel av den grunn.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Hm,trodde man ble voksen når man bikket 30...Er 29 nå,og gruer meg litt til å bli 30 og voksen,men kanskje jeg ikke trenger å grue meg;o)

Føler meg heller ikke voksen og at jeg "leker" voksenlivet:-)

 

 

[Agehya]

Hehe, det der tenker jeg hver gang... Og når første skoledag kom, var jeg omtrent i sjokk. Er jo ikke gammel jeg vel? Bare voksne folk driver med slikt.

Vel, velkommen til voksenverden sier bare jeg. Kan ta noen år før sjokket har lagt seg.

[Anonym bruker]

Når du er 30 er du ikke bare voksen. Du er straks middelaldrende.

[Gjest]

Bare vent til første skoledag, DET var rart det! ;-)

 

Jeg skjønner forøverig hva du mener. Noen ganger føler jeg nesten at jeg bare løper rundt og leker voksen enda jeg snart fyller 29 år og har 4 barn, men selvsagt er jeg jo voksen. Kanskje det heller bare er at jeg/vi trodde det ville føles anderledes å være voksen enn det som det faktisk gjør? Jeg trodde i hvertfall at når man kom over en viss alder så ville man bare føle seg voksen og vite alt og klare alt, men slik er det jo slett ikke. Man er jo fortsatt bare seg selv, men litt klokere og litt rikere på erfaringer :-)

[Tante Bassa]

Det er mange år siden jeg begynte å gå på foreldremøter. Men, voksen? Nei. Ikke på foreldremøtene engang... hehe. Tror det er mange foreldre i klassene til mine barn som rister på hodet av meg. Ja, sikkert noen som flirer også. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått latterkrampe på foreldremøter, og ligget over pulten uten mulighet til stoppe. Det værste er da å sitte ved siden av en streng Kripos-mann, hehe. Det har jo alltid vært noen som jeg har begynt å fnise sammen med, men de andre mammaene klarer å slutte.

 

Dette er noen år siden, så jeg håper jeg klarer meg bedre nå som Teo har begynt i bhg og jeg skal på foreldremøter igjen...

[Nikki 75]

Jeg er 34, og det er først de siste par årene at jeg har begynt å føle meg voksen - i alle fall sånn i forhold til foreldremøter og slikt. Men samtidig føler jeg meg fremdeles ikke så mye eldre enn 18-åringer, selv om de nok ser på meg som en antikvitet.

[Anonym bruker]

Hehehe, sånn følte jeg meg også da jeg skulle på min første foreldremøte. Men da var jeg 27, og var også den yngste foreldre der. Syns ikke foreldremøte er så ille. Men følte at andre engasjerte seg mer enn det jeg gjorde, for jeg turde nesten ikke å si noe. Men moro var det

 

Lykke til på foreldremøtet.