svigermor kommer og jeg ammer fremdeles........

[Gjest]

Helt siden jeg fikk lillegutt har hun mast om den melka. Hver gang de er her tar hun det opp flere ganger for dag om jeg har nok melk. Og er han urolig mens han spiser, eller surker mens jeg pakker opp pupp nr 2 så sier hun "stakkars deg har ikke mamma nok mat til deg".

Dette går på melka løs, kjenner det blir vanskelig å få igang utdrivningsrefleksen når han spiser mens de er her for det blir så sinnsykt mye mas om dette. Og det tar flere dager å få dette tilbake til normalen etter de har vært her.

Men de siste gangene har hun snudd på flisa mens de har vært her. Da er det "skal du ikke slutte å amme snart? Det tar seg ikke ut å amme så store barn". Det var ikke så lenge siden hun var så himla bekymra for melka mi. Gutten blir 10 mnd straks, synes absolutt ikke det skulle være nødvedig å slutte å amme da??

Hva er poenget her? Gjør hun bare dette for å plage meg eller. Noen som skjønner dette?

Og ikke minst..... HVA kan jeg gjøre for å stoppe dette tullet? Å snakke til henne nytter ikke, hun er bare av den typen som ler det bort med et lite "stakkars deg". Det skal vel ikke være nødvendig at jeg må gå på det kalde soverommet å amme mens de er her? Det var forresten samme ulla med storebroren da han var liten.

Og nå kommer de neste uke, jeg kjenner den ene nakkemuskelen begynner å stramme seg nå allerede.

Alle forslag mottas med takk. Jeg har kjørt meg fast i denne situasonen, vet ikke hvordan jeg kan løse dette uten å bli uhøflig. Men på en annen side så synes jeg ikke hun er særlig høflig da....

[Espoir]

Huff!!

Jeg pleide å gå vekk fra de andre, inn på soverommet el. noe for å få amme i fred - men jeg LIKTE å kunne ta en time-out og slappe av med bayen i fred og ro.

HVis du ikke vil det, får du bare fortelle henne hvor David kjøpte ølet - si at man nå vet litt mer om amming enn for 100 år siden da hun var småbarnsmor, så om hun vennlitgst kan la deg avgjøre hvordan, og hvor lenge skal foregå, så tusen hjertelig takk.-

 

 

[Gjest]

Bare vær litt uhøflig du, og vis tydelig at du gir blanke i hva hun måtte mene.

 

Svar skikkelig overdrivende av typen

S: "Skal du ikke slutte snart"

Du: "Nei, han skal ammes frem til skolestart"

Også svarer du ikke noe mer.

 

Ev. så lager du deg et standardsvar i tralten

"Det har vel ikke du noe med"

eller bare "javel" som du svarer med hver eneste gang temaet kommer opp.

 

Ikke bry deg om hun tar poenget eller ei. Slutt å bry deg med hva hun mener, og ikke lag noen samtale ut av det.

[Brenda med 2 ute]

Om du ikke kan snakke til henne som du sier får du bare gå et annet sted å amme og ignorere kommenterene hennes.

 

Men jeg hadde nok ikke vært stille. Hadde bedt dame om å holde klaffen om hun ikke har noe konstruktivt å si. Jeg vet hva som er best for mitt barn...ikke svigermor.

[solita 06]

Kan du ikke be mannen din ta det opp med henne?

Kanskje hun hører mer på ham, hvis han ber henne om å ikke spørre så mye om dette med amming.

Han kan jo kanskje og ta med seg en brosjyre om amming som er litt oppdatert?

WHO anbefaler jo nå at man ammer et år og gjerne to,gjør de ikke?

Han kan kanskje og si at han er stolt av deg som har nok melk til å gi barna deres en så god start på livet i fht immunforsvar, allergier m.m.

Hun hørtes ikke så grei ut å ha med å gjøre, men her synes jeg svigermor kunne trenge noen oppdaterte facts, for hun er tydeligvis litt ute å kjøre...

[Meg og mini med ny spire :)]

hva med å svare: "syns du det hadde vært hyggelig å fått så mye mas fra din svigermor når du ammet dine barn?"

[Underveis -->]

Du kan kjøre svineinfluensatrikset: "I disse svineinfluensadager skal du være veldig glad for at jeg ammer barnebarnet ditt!"

[Bunnies by night]

Det som fungerer best her i gården er å vise til vitenskap... Så hvis hun kommenterer at du ammer lenge, svarer du bestemt uten å nøle at du kun følger anbefalingene fra WHO, og at det er bra for både barn og mor at man ammer både i ett og to år. Samt at det er lurt å amme i disse svineinfluensa tider. Hvis hun kommer med noen ytterligere kommentarer smiler du bare litt av henne uten å kommentere. Og hvis hun ikke tar hintet så får du enten konfrontere henne på det - eller gå på rommet når du skal amme og svelge kameler på et tonn;)

 

[Gjest]

Underveis -->

 

he he. den var bra!!

[nickoline og supermann]

Amm i et annet rom!

[Pooh]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, selv om det ikke er fullt så ille. Husker fra nr 1 at hun stadig måtte kommentere og spørre mtp hvor ofte jeg ammet.......for man måtte amme ofte nok, hvis ikke kunne man miste melken. Det var stadig kommentarer om dette, og det fikk meg i grunnen til å fyre på alle plugger, for jeg hadde ikke noen problemer med amming, og hun trengte ikke blande seg. Nå etter noen år har nr 2 kommet, og enkelte kommentarer har kommet igjen. "Hvor ofte ammer du?"....og dette med at man kan miste melken! Sukk... jeg tåler ingen kommentarer angående amming og mat fra henne!! Jeg fikser det helt fint selv, puppene renner over av melk, og hadde jeg hatt problemer og ville ha hjelp og råd fra henne, hadde jeg spurt.

 

Opplevde en gang med nr 1 at hun sa "stakkars" til barnet mitt. Det var nok litt senere enn den hyppigste amme-perioden, men det var et eller annet han ikke fikk spise eller drikke akkurat da, og da sa hun noe sånt som: "Stakkars, får du ikke mat".......eller noe. Jeg ble så sint!!

 

 

Noe litt annet: Men hun synes også det er helt grusomt at vi har Lillemor i bilsete!!! Om hun ikke har sagt det så mye rett ut, er det nok mange "stakkars"-tanker vedrørende det også. Jeg synes det er skikkelig sårende at hun ikke kan stole på at vi er de beste foreldrene for barna våre, og at vi tar vare på dem på best mulig måte. Når det gjelder bilsete, bør hun kanskje oppdatere seg litt. Hun lever vel på 70-tallet enda når det gjelder det.

 

Ja, ja....ble litt om litt av hvert dette her. Utrolig hvordan disse svigermødrene skal blande seg! Kan ikke de passe sine egne saker og bare slappe av litt??

 

Du er i alle fall ikke alene om dette! Stå på, og si i fra til henne hva du mener. Om hun kommer med flåsete kommentarer, får du overhøre det. Noe må da synke inn. Evt. snakk med mannen din og få ham til å gjøre noe! Hvis det ikke gir seg, får du si i fra at hvis hun skal fortsette sånn, får dere sees sjeldnere. Og litt uhøflig må du nok være (med god samvittighet), hun virker ikke akkurat høflig.

 

Masse lykke til!

[Gjest]

takk for råd alle sammen:-)

 

Hun tar ikke noe tilsnakk fra mannen min heller, det har vi erfart fra første sønnen vår. Så der er ikke noe å hente. Dessuten så tror jeg at om han skulle snakke på vegne av meg, så ville det gi henne vann på mølla.

Men jeg kjenner det på kroppen at jeg tåler ikke mye mere om den melka før det tilter for meg.

Men lurer nå på hvorfor hun byttet tema fra for lite melk, til for mye melk så raskt? Følte hun at hun ikke fikk gehør hos meg da hun maste om for lite melk? For i den perioden bare latet jeg som jeg ikke hørte henne. Bare overhørte det totalt. For når ungen var 8,5 mnd var gnålet fremdeles om stakkars gutten som fikk for lite melk. Men når han bikket 9 mnd så var han plutselig for stor til å ammes.!? Greit nok hvis det bare var av og til dette skjedde. Liksom et spm så var man ferdig med det. Men her skal det spørres, kommenteres og prates om det såå ofte. Og jeg hater den kommenteringa, der det egentlig høres ut som hun snakker til seg selv, men så er det negative ting om meg hun sier høyt "til seg selv" sånn at jeg ikke kan unngå å høre det. men alt er i en smørblid tone, så det gjør det så vanskelig. mener hun det ille, eller er det bare sånn hun er. ( det er forresten ikke bare melka det gjelder, også kosthold, venner til andre ungen, dekking av middagsbord,ja egentlig det meste)

Så da kan man jo lure på om hun bare elsker å kommentere negativt det jeg gjør?

men når man begynner å stramme nakken over en uke før de kommer, så er det noe galt en plass.

[Endelig 4 i familien :=)]

Lån filmen "bryst er best" på helsestasjonen, og spill av den mens du ammer og hun er i nærheten.... Det burde vel få henne til å klappe igjen brødfjøla for ei lita stund skulle man tro...

[solita 06]

Hihihi snart 4 i familien- den var god! Ammepropaganda til svigermor!

[Bunnies by night]

Hahahahahahaha sinnsykt bra Det synes jeg du skal gjøre altså!

[Expat]

Barn har medisinsk fordel av morsmelk til de er fire år! Så om hun ikke klapper igjen så kan du jo bare true med det... Noe å tenke på i disse svineinfluensatider...

 

Vennlig hilsen Ammehjelper.

[Gjest]

jeg har 50 tommer tv skjerm, så hun har nok fått med seg hver minste detalj he he:-))))))

[prekæs]

Slapp av. Hun ammet ikke selv, tenker jeg. Da er det ikke måte på hvor næringsfattig mm er og hvor lenge man ammer utover det som er "normalt". Har sagt det før og mener vel at den beste kuren som motvirker amming er velmenende mødre, bestemødre og svigermødre som ikke fikk til ammingen selv. Derfra blir man gjerne tutet ørene fulle av alle skrekkhistorier man kan tenke seg pluss noen til. Du sier at så lenge barnet legger på seg og er fornøyd, skal ingen fortelle deg når det er på tide å slutte. Enkelt og greit. Lykke til.

[Klar for nr 2]

Føler med deg, og kjenner meg igjen i den nakkemuskelen som begynner å stramme seg i god tid før ankomst(:

 

Har ikke verdens beste forhold til min svigermor og her har det hjulpet å vise at jeg er bestemt. Når jeg gikk gravid kunne hun ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke kunne spise brie.... Jeg viste til anbefalinger fra mattilsynet etc etc. Men hun kunne ikke skjønne det, det gjorde jo hun og det gikk veldig bra! Men så fint for deg da- det er andre tider nå...

Hun sier det igjen og igjen, og jeg står på mitt. Men ofte blir det at jeg bare gjør mitt og overhører litt hva hun sier. Ikke bra, men sånn må det bare være her desverre. (jeg mener hun har en tendens til å mase om det meste)

 

Hun var også veldig opphengt i ammingen. Hun mistet selv melken veldig tidlig. Så hun er veldig opphengt i om jeg har nok melk. Frøkna har alltid vært litt stor så hun skjønner visst ikke hvordan hun kan bli det av mm. Når mannen min snakket med henne for litt siden lurte hun på om vi ikke skulle bremse litt med maten til frøkna! Hun er 7 mnd gammel jo!!!! Er stor, men likevel...

 

Masse lykke til til deg! Vær bestemt og og hjelper ikke det får du bare bli uhøflig/ krass. Det er kun du som bestemmer over ammingen, og amm så lenge du vil, og så lenge babyen tar imot(:

[Lille&Jeg + Bøllefrø :)]

Hehe, jeg har det heeeelt likt deg. Tulla er 9,5 mnd nå, og svigermor har nettopp gått fra "sikker på at du har nok melk" til "hun kunne kanskje få brødskive i stedet, nå som hun har blitt så stor" Har vært mas fra dagen tulla kom, og tro meg, jeg har vært på nære nippet til å gi opp hele amminga mange ganger, for vi har nemmlig svigermor på besøk flere ganger i uka vi!... I starten mente hun jo at lille skulle få pupp hver gang hun sutret litt, for da VAR hun sulten, og jeg var slem som ikke ga henne mat... Så ga jeg henne litt mere pupp da, og ødela hele rutinen i flere dager! Men nå har jeg fått nok!! Og selv om jeg har sagt det forsiktig mange ganger før så har hun forstått det nå! For denne gangen sa jeg faktisk det akkurat slik det er. Jeg føler meg som verdens verste mamma når hun maser så fælt! Det er mitt barn, og jeg legger meg ikke borti hennes oppdragelse av sambos søsken (som fortsatt er ganske små og bor hjemme) eller hvilke valg hun har tatt eller tar i dag! Jeg vil derfor ha meg frabedt kommentarer angående mine valg for jenta vår så fremt jeg ikke gjør noe skadelig eller farlig! Det anbefales i Norge å amme fram til 1 år, og internasjonalt anbefales det jo opp til 2 år. Brosjyre om amming ble framlagt, med beskjed om at dette med amminga ordner jeg opp i selv!! Dessuten spiller jeg også på svineinfluensaen, og beskyttelse mot allergi og astma. Er dritalei hele dama, og vi er ikke enige om noe som helst i grunnen... Jeg prøver å være høfflig, og hever ikke stemmen til henne, men nok er nok altså! Vi må jo bare fungere sammen for jenta vår sin skyld, så vi er enige om å være uenige.

 

Hvor lenge freden varer aner jeg ikke, men enn så lenge nyter jeg stillheten

[Gjest thricane]

synes mannen din skal ta en prat med henne. fortelle akkurat det som står her, at å stresse deg gjør det vanskelig å amme. så kan han jo dra frem vitenskapen i det hele at det faktisk er bra for barnebarnet hennes å få morsmelk, blir mindre syk som burde veie tungt nå som både sesonginfluensaen og nye influensaen sirkler rundt dørene hos de fleste.

 

"ta seg ut" er en kommentar hun kan putte langt opp i r... hvor det hører mer hjemme. ehem...akkurat det trenger dere ikke å si da. hehe

 

hører hun ikke, så kan du jo skaffe deg nesespray for å hjelpe på utdrivningsrefleksen og amme på et rom for deg selv. burde jo ikke være nødvendig, men fortsetter hun å vase bort dine meninger med noe så nedlatende som "stakkars deg", er det kanskje bedre å la ei fjåse være ei fjåse og heller bruker energien på å ta vare på seg selv.

 

 

 

 

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Dette er ditt problem (da det er du som lar deg påvirke av det) og det er kun du som kan fikse det. Gi beskjed til svigermor ved første anledning av amming ikke er noe tema mellom dere. Lide i stillhet er unødvendig og det er dumt å forvente at folk skal gjette seg til hvordan du føler.

 

Altså: Si ifra!!

[Gjest]

å gud hvor jeg har sagt fra om alt mulig den siste tiden. Og sist når storebror var liten da måtte jeg gjenta meg selv gang på gang. Men det funker ikke. Ikke stekt!! Så eneste muligheten er vel å bli sint nå. Men det er kansje det beste for nakkemuskelen min at jeg blir sint og får det overstått, isteden for å bite det i meg og si fra på en pen måte.

Men når jeg har sagt fra på en OK måte før, så virker det ikke som hun forstår hva jeg sier rett og slett. Men det kan vel være at hun bare lar vær å forstå med vilje? Hun kan være så enig så enig i det øyeblikk vi snakker sammen. Men 10 min etterpå så er det på`han igjen.

Så det er ikke det at jeg ikke har sagt fra, for det har jeg gjort hundrevis av ganger når det gjelder andre ting. Amminga har jeg bare til nå prøvd å overhøre. Dvs jeg har prøvd en gang å forklare henne grundig at stress og andres innblanding er største trusselen for melka. Og jammen var hun ikke enig i det også:-))

Men det er vel bare å manne seg opp. Blir vel ukoselig akkurat der og da fordi hun er av den lettfornærma typen. Men det blir kansje bedre etterhvert:-)

Dere har rett! Hvor lenge skal jeg la hensynet til dama gå foran alle andre hensyn? Noen som har litt styrke til overs å adoptere bort?

 

Men det ironiske var at sist de var her så begynte hun å fritte meg ut om hvorfor andre svigerdattera aldri kom på besøk til dem.............. Nei... la meg tenke..........hmmm.... jeg aner virkelig ikke..... he he.

 

[Patetica fåkksi]

Har du noen gang sagt direkte til henne at "Er du klar over at du virkelig sårer følelsene mine når du kritiserer meg som mor?" ?

[Gjest]

Pa Te Ti Ca

 

Nei jeg har aldri sagt det ordrett til henne.

Jeg har det liksom for meg at hvis jeg sier det, så får hun vann på mølla fordi jeg da har innrømt at det går inn på meg. Kansje sykt å tenke sånn, men derfor har jeg ikke sagt det sånn.