Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #1 Skrevet 28. oktober 2009 Helt siden jeg fikk lillegutt har hun mast om den melka. Hver gang de er her tar hun det opp flere ganger for dag om jeg har nok melk. Og er han urolig mens han spiser, eller surker mens jeg pakker opp pupp nr 2 så sier hun "stakkars deg har ikke mamma nok mat til deg". Dette går på melka løs, kjenner det blir vanskelig å få igang utdrivningsrefleksen når han spiser mens de er her for det blir så sinnsykt mye mas om dette. Og det tar flere dager å få dette tilbake til normalen etter de har vært her. Men de siste gangene har hun snudd på flisa mens de har vært her. Da er det "skal du ikke slutte å amme snart? Det tar seg ikke ut å amme så store barn". Det var ikke så lenge siden hun var så himla bekymra for melka mi. Gutten blir 10 mnd straks, synes absolutt ikke det skulle være nødvedig å slutte å amme da?? Hva er poenget her? Gjør hun bare dette for å plage meg eller. Noen som skjønner dette? Og ikke minst..... HVA kan jeg gjøre for å stoppe dette tullet? Å snakke til henne nytter ikke, hun er bare av den typen som ler det bort med et lite "stakkars deg". Det skal vel ikke være nødvendig at jeg må gå på det kalde soverommet å amme mens de er her? Det var forresten samme ulla med storebroren da han var liten. Og nå kommer de neste uke, jeg kjenner den ene nakkemuskelen begynner å stramme seg nå allerede. Alle forslag mottas med takk. Jeg har kjørt meg fast i denne situasonen, vet ikke hvordan jeg kan løse dette uten å bli uhøflig. Men på en annen side så synes jeg ikke hun er særlig høflig da....
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2009 #2 Skrevet 28. oktober 2009 Tror kanskje den eneste måten å få en slutt på det er å ta det opp med svigermoren din.... jeg fant meg også i masse tull,men til slutt satte jeg beinet ned å sa akkurat hva jeg følte og syntes om den saken...hun ble sur,men det fikk hun bare bli for du må jo si hva du føler,slitsomt å gå og holde det inne seg hele tida! ta det opp med henne,spør hvorfor hun maser så på denne melka hele tiden...
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2009 #3 Skrevet 28. oktober 2009 Huff, ikke hyggelig. Vanskelig å si hvorfor hun holder på slik. Greier du å le det bort? Har en venninne som ville sagt noe sånt som: "Vet du, mannen min og jeg veddet på hvor lang tid det ville ta før du bemerket ammingen min, og denne gangen har du brukt ....minutter." I stedet for at samtalen fokuserer på hvor mye eller hvordan du ammer, så kan du jo dreie fokuset over på hvorfor hun lager så mye styr eller hvorfor dette er et så viktig tema for henne. Hvis hun er av den sorten som ler bort ting, så kanskje du kan bruke hennes egen teknikk mot henne slik at hun er den som blir ledd av? "Ammingen her i huset fungerer utmerket, og derfor fortsetter vi så lenge vi føler for det uansett hva folk måtte mene!" Er også en klar beskjed, men si det bestemt og med et smil. Eventuelt så kan du spørre henne hvor mye hun ammet selv og få henne til å snakke om seg selv. Du skal ihvertfall ikke forsvare deg! Du ammer på den måten som passer dere, og det gjør du så lenge du vil! Hvis du er redd for å bli stresset slik at utdrivningsrefleksen stopper opp, så kan du på forhånd skaffe deg syntocinon-spray som hjelper på denne. Om ikke annet så kanskje det er mindre stressende når du vet du har et hjelpemiddel. Helsestasjonen kan sikkert hjelpe. Ha noen strategier i bakhånda, øv gjerne med en venninne i rollespill og lag en fluktmulighet der svigermor ikke slipper til slik at du får litt pauser. Ser at det er veldig mange her som sverger til å ta en konflikt. Må innrømme at jeg selv ofte er for feig og heller forsøker å gå rundt. Kommer an på hvordan du ellers har det med svigermor.
Gjest Skrevet 29. oktober 2009 #4 Skrevet 29. oktober 2009 Jeg er vel heller noe stresset over hele dama. Hun er av den typen som tar kasserollene av bordet, tømmer middagen over i noe annet fordi det skal ikke stå kasseroller på bordet. Jeg har vel hatt endel innlegg om henne her:-) Eldstegutten blir hyper av sukker, så vi har ikke sånt hjemme. Men hun klarer å dytte noe i han HVER gang de er her, eller hver gang vi er der, ennå jeg har forklart henne GRUNDIG hvorfor han ikke får godterier. Og når jeg forklarer henne så er hun så enig så enig. Men glemt etter 2 sek. Hun kjøper jenteklær til guttene mine, men påstår det er gutteklær. Og de skryter voldsomt av seg selv og hvor flinke de er med andre barnebarn/oldebarn. Hun endret lokale og meny i bryllupet vårt (greit de betalte for endringene, men allikevel). Hun prøvde å stappe meg inn i sin brudekjole, men takk gud den passet ikke:-). Hver gang hun ser eldstegutten min da han var mindre sa hun til han: "du skal ikke høre på mamma", uansett situasjon. så han ble tilslutt umulig å ha med å gjøre når vi var i nærheten av dem. Yngste sier hun: "stakkars deg, bryr ikke mammaen din seg om deg". Kansje vanskelig å tro, men jeg HAR SAGT I FRA. men aldri blitt sur da:-) Men det bare synker ikke inn i dama, hun bare ler det bort og respekterer meg NULL. Men hun er aldri sur, så det er så vanskelig å gripe det an da. Så jeg hater at de sender ut julekort av barna, rett og slett fordi det er den ene lille tingen jeg trodde jeg hadde kontroll over. De har aldri spurt, og sender til vår julekortliste. Til folk i min familie, som de aldri har møtt engang. Klager over vennene til eldstegutt, og klager over hvor dumt det er det han ser på barnetv. Klager over alle andre folk. De har bare aldri noe positivt å si om andre, bortsett fra dem selv, og nærmeste familie. Vi skulle gifte oss i hemmelighet i barnedåpen, men siden de skulle reise bort på det tidspunktet fikk de vite det under streng beskjed om å ikke si noe. ALLE viste det før dagen kom, tilogmed de ansatte på lokalbutikken der de handler hadde gitt gave til oss. De på den butikken vet ikke hvem vi er engang. De siste i min familie som fikk vite det presterte de å ringe til for å sladre. Jeg blir bare så eitrende forbanna at det er helt sykt. Jeg har levd med dama i 18 år, og det ser ikke ut til at hun kan begrense seg selv. Så det er nok mulig jeg får et eller annet utbrudd snart:-)
Gjest Skrevet 29. oktober 2009 #5 Skrevet 29. oktober 2009 glemte å si at de ble kastet ut av barsel når de besøkte første sønnen min. Jordmora ble så lei styret dems at ho fotfulgte dem ut av sykehuset. Scenario: Ungen hylskriker, jeg ligger utslitt, jordmor må hjelpe han å få tak på puppen, svigermor blander seg inn i jordors arbeid, jeg holder på å svime av av styret (hadde voldsomme smerter etter fødsel pga knekt halebein og bekkenløsning), så der ligger jeg i alt styret naken på overkroppen mens svigerfar springer rundt senga med fotoapparatet. Hvilke sosiale antenner har man når man tar bilder i en sånn situasjon? Men tror de er flaue i ettertid, for de har aldri nevnt noe om dette, og det er gått 10 år nå:-)
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2009 #6 Skrevet 30. oktober 2009 Har du ikke en mann oppi her da som kan hjelpe deg? Det er hans oppgave å sette grenser for sin egen mor. Han bør være på din side.
Gjest Skrevet 30. oktober 2009 #7 Skrevet 30. oktober 2009 Han er på min side, og han sier i mot. Men det bare synker ikke inn i dama. Det preller av rett og slett.
Onna Skrevet 31. oktober 2009 #8 Skrevet 31. oktober 2009 Uff. Høres ut som foreldrene i "Alle elsker Raymond" de der. Angående ammingen hadde jeg ganske enkelt sagt: 1. Jeg har nok melk! (ferdig med den saken. Ingenting mer å diskutere) 2. Det er anbefalt å amme til de er 2 år. Og bare gjentatt det hver gang. Kanskje hun blir lei til slutt.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2009 #9 Skrevet 1. november 2009 To ting dere kan gjøre. Ta samme tonen tilbake til dem. "Åå, du begynner vist å bli gammel og senil". Og når dem sier "åh?" Så svarer du "Ja, du husker jo ikke at guttungen ikke skal ha godteri. Men staaaaakkkkkkars deg da, du kan jo ikke noe for det som begynner å bli så skrall"... "Skal du ikke slutte og amme snart".. Ditt svar kan være noe som dette: "Hehe, jeg skjønner at melka di ikke hadde lang holdbarhetsdato/varte lenge, men det gjør min".. Eller, overse sånne dumme spørsmål og utbrudd. Men best, ungene dine ser at farmor ikke respekterer deg, så de vil starte med det de og. Å ikke respektere deg. Så det beste hadde kanskje vært og sagt at dere ikke vil ha kontakt på ei stund. Og den tiden dere ikke har kontakt kan de bruke på å tenke over hvordan dem er. Her i huset har vi det sånn at folk som ikke klarer og oppføre seg, vil vi ikke ha noe med å gjøre. Folk endrer seg ganske så fort når man mener det altså. Ekstrem forvandling
Gjest Skrevet 1. november 2009 #10 Skrevet 1. november 2009 "alle elsker raymond " he he he. Men hun er fakstisk ikke veldig ulik:-)) hun er i samme hyggelige tone, men allikevel nedlatende. Da skjønner jeg hvorfor jeg får kløe av å se den serien på TV hehe. JEg tror deg adopterer den med "stakkars begynner du å bli senil........" Det ville bli veldig i samme gata som det hun gjør i alle fall, så det kan funke. Sitter faktisk å venter på at de skal komme hvert øyeblikk nå. De skulle komme idag, og jeg er fytti katta så glad at vi er under oppussing slik at vi ikke har overnattingsplass. Nei det er jævlig å skulle føle seg så liten og dum i sitt eget hjem. Sist de var her så var de i 6 dager, da svimte jeg av dagen før de dro(mens jeg tørket av kjøkkenbordet), så da lå jeg så lang jeg var mellom stolene, og da sier hun idet hun går forbi:"Å som du skremte meg......" Jeg hadde ennå ikke rørt på meg eller noe, så for alt hun visste så hadde jeg ikke kommet til meg selv ennå. men hun kom ikke bort for å sjekke til meg, hun tok bare kaffen med seg og gikk og satt seg. Dvs hun sa fra til mannen min som var ute, det gjorde hun.
Elefanten Skrukkeskinn Skrevet 14. februar 2010 #11 Skrevet 14. februar 2010 Gurimalla, for en gal dame!! Har det bedret seg noe?
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2010 #12 Skrevet 18. februar 2010 OH MY GOD, snakker om å være selvsentrert. All ære til deg Myrtel som har holdt ut med henne i 18 år, jeg skjønner ikke hvordan du orker. Jeg har dessverre en mor som er like umulig, og viser ingen vilje til å endre seg, så snart bryter jeg av kontakten, har gitt henne en siste sjans til samtaleterapi, hvis hun ikke blir med på det, så er det over og ut, da er hun ikke en del av livet vårt mer.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #13 Skrevet 21. februar 2010 Huff, jeg føler virkelig med deg! Skulle så gjerne gitt deg noen gode råd, men sliter selv med min egen svigermor... Hun har også vært med på å redusere melkeproduksjonen betraktelig et par ganger- spesielt da hun kom og tok fra meg barnet mitt mens jeg ammet! Hva er det som skjer for noe når guttemødre blir bestemødre- klikker det for dem? Kan virke sånn i blant. Min svigermor har aldri brydd seg med hva vi driver med- men PLUTSELIG, når vi får barn, skal hun legge seg opp i absolutt alt...Amming, stell, bading, trening, legging og våre metoder. Bare fordi hun har fått videreført sine egne gener så tror hun at hun kan komme og sette regler og stille forventninger til meg som ny (og kanskje til tider litt nølende mor) - jeg blir sprø! Lykke til med din...
Jerry 82 Skrevet 17. mars 2010 #14 Skrevet 17. mars 2010 Hehe, min erfaring er at de fra den "eldre garde" som kommer med stadige hentydninger om at man ikke har nok melk osv, ikke fikk til ammingen selv, og er litt bitter pga dette. Vil tro hun er litt misunnelig på at du fortsatt holder på etter 10 mnd? Det er jo helt normalt i dag, men ikke mange som ammet så lenge før.
Anonym bruker Skrevet 2. april 2010 #15 Skrevet 2. april 2010 Myrtel her: Signerer anonym her ettersom jeg har byttet nick. Jeg har ikke sett svigers siden november nå, de har bodd i syden i vinter. Men de er kommet hjem nå, så jeg venter dem her om noen uker. Og jeg ammer ennå hehe. Regner med det kommer til å bli kommentert, for nå er "lille"gutt blitt 15 måneder. Jerry82: Du kan nok ha rett i det du skriver, hun trodde hun mistet melka da hun hadde økedagene rundt 3 mnd alder, så da begynte hun med flaske til alle sine barn. Men er jo uansett unødvendig å påpeke hvor ekkelt det er å se på. Men jeg har øvd meg på noen skarpe/frekke svar mens de har vært borte, så regner med jeg får gjort kål på noen av kommentarene da.
Anonym bruker Skrevet 2. april 2010 #16 Skrevet 2. april 2010 Myrtel her igjen. Tok fra deg barnet mens du ammet???? HJELPES. SÅ langt har det ikke gått her i gården heldigvis. Jeg tok henne et vers sist de var her (Altså den gangen jeg skrev om i hovedinnlegget som jeg gruet til). Da hadde hun kjøpt en liter sjokoladepudding med tilhørende saus til eldste som ikke tåler sukker. Da sa jeg nøyaktig hva jeg mente, og dama ble sur, snudde på hælen og sa fint lite de neste dagene før de dro hjem. Mannen min pratet med henne i ettertid, og da påsto hun at jeg var mye sintere enn jeg var (jeg var bare streng), og at jeg hadde kjeftet skikkelig på henne. At jeg var direkte urimelig. Men jeg var bare streng og veldig saklig når jeg snakket. Etter det dro de til syden, og jeg har ikke snakket med dem siden. SÅ er veldig spent på om de har med masse godteri til han neste gang slik de har pleid før.
gilagila Skrevet 9. april 2010 #17 Skrevet 9. april 2010 Oi! Du har svigermor fra helvete! Mine miniproblemer forsvinner helt! Veldig spent på oppdatering - hvordan går det? (Jeg er konfliktsky - men har tenkt å gjøre noe m det - nå er du min inspirasjon:-))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå