Semesteroppgave..masternivå

[Anonym bruker]

Noen som har noen gode tips til å skrive en god oppgave?

 

Har lest en del i et par bøker om å skrive en god oppgave. Mener jeg er god på gramatikk og kildehenvisninger. Innledningen er også ganske grei. Prøver å drøfte i hoveddelen. Men er det lov å komme med egne meninger eller refleksjoner i hoveddelen? Eller kan man ha et eget kapittel med egne refleksjoner eller noe? Prøver å drøfte ut i fra flere perspektiver, men finner ikke litteratur (og har ikke mer litteratur å gå på da vi har levert inn pensum for tilleggslitteratur) som omhandler den ene siden. Kan jeg da skrive noe i forhold til hva jeg tror? Og da selvfølgelig være nøye på at det kommer fram tydelig at det er mine meninger?

 

 

[Gjest sug lut]

Du kan smelle inn egne meninger, men må begrunne dem - ikke nødv. i litteratur, men i faktaforhold/konsekvensvurderinger du selv gjør rede for, osv. Du kan ikke synse, derimot.

[Bunnies by night]

Signerer sug lut

[Anonym bruker]

Da er jeg vel på litt gyngene grunn om jeg tar med en vinkel som jeg ikke kan finne noe om i litteraturen.. eller kan jeg det om jeg sier hvorfor jeg tror det jeg tror om jeg henviser til noe som er allment kjent? Sånn som at folk flest har nok med seg og sitt idag? Er en oppgave om hvordan barnevernet bruker familiens nettverk til å løse problemene innad i familien.

 

Noen andre gode tips? Ønsker bra karakter da sjø

 

Er det nok å drøfte, eller bør jeg fokusere på noe mer? Er litt begrenset plass i en oppgave på 15 sider syns jeg.

 

 

[Gjest sug lut]

Du må begrunne det du sier - hvorfor har folk nok med seg og sitt, er det samfunnsstrukturer etc som er med på å forme folks handlings- og holdningsmønstre, hvilke utslag av "nok med seg og sitt" er det du tenker på, finnes det motargumenter mot det (frivilligheten i Norge er fremdeles stor) og hvilke konsekvenser får det.

Høres ellers ikke ut som noe det ikke finnes litteratur om. Fag?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Tror ikke det er noe i veien for at du finner mer pensum, selv om dette pensumet ikke er med i pensumlisten du allerede har levert. Det viktigste er at det står oppført i pensumlisten din i oppgaven, som jo er den "endelige" litteraturlisten. Ville nok ikke hatt et eget kapittel med egne refleksjoner. Det er litt rart. Ville nok heller smettet disse inn der det passer i drøftinga, eller brakt dem opp i konklusjonen. (Det er i alle fall det jeg bruker å gjøre og jeg bruker alltid å få gode tilbakemeldinger på slike oppgaver, for å gi litt selvskryt )

 

Ville vært forsiktig med å skrive "det jeg tror", om det gjelder et perspektiv som skal være et av de bærende i drøftingen. Hvis du vet lite om det, minimer det i så fall. (Ikke la det utgjøre en stor del av drøftinga.) Fakta skal på bordet først, i form av sitater fra andre forfattere, for eksempel, så kommenterer du rundt disse. VAGE antagelser bør til og med kanskje bare flyttes ned til en fotnote. Hvis det er et perspektiv som du vil gjøre et poeng av, ville jeg nok derfor bare ha søkt skikkelig etter litteratur... Til nød, om det ikke finnes litteratur på feltet, kunne jeg kanskje ha synliggjort poenget mitt med et eksempel, eller et lite empirisk studie. (Men da ville jeg poengtert det faktumet at det ikke finnes litteratur på feltet.) Vanskelig å gi konkrete råd, egentlig, når man ikke vet hvilket fag du skriver master i. Får jeg lov å spørre?

[Miss Misantrop]

Jeg har kun skrevet master i et realfag. Der kan man ikke begynne å synse og mene. To bachelor oppgaver i samfunnsfag, der har jeg dratt inn velbegrunnede egne meninger. Har ei venninne som skrev master i barnevern og hun synset og mente veldig mye i sin oppgave. Da jeg leste gjennom oppgaven hennes gjorde jeg henne oppmerksom på at jeg trodde det ville trekke ned, men hun mente det var innen for rammen av en master at man kan gjøre det. Hun fikk en C, så jeg tar det som et lite hint om at jeg hadde rett.

[Anonym bruker]

Oi, sug lut, det hørtes ut som en stor oppgave å ta for seg på en oppgave på 15 sider... (Tuller du?)

 

Forresten ano 11:01, her, jeg fikk jo svaret på en del av det jeg lurte på, og tenkte jeg kunne si litt til.

 

Jeg tror jeg ville latt dette med at folk "har nok med seg selv" stå som en hypotese. Og rundt denne hypotesen kunne du kanskje ha bygget oppgaven. Vanskelig å bevise/motbevise en påstand som dette, men her har du jo et greit utgangspunkt for en drøfting ser det ut som. Men er det sånn å forstå at denne hypotesen bare utgjør en del av oppgaven din?? Et godt tips er: Gjør det enkelt...

 

Hvis du har én hovedpåstand i oppgaven din, som den du nevnte, bør du finne gode eksempler som både underbygger og motsier hypotesen din. Dette bør jo ikke være umulig å finne. Til slike oppgaver kan du jo dessuten ta i bruk litt egne empiriske studier... Det er lov å for eksempel henvise til debatter på nettforum som barnimagen, men da må du også gjøre rede for usikkerhetene ved å bruke et slikt materiale som grunnlaget for forskningen din. (Dette gjøres før drøftinga, i en egen del som bør kalles "metode".) Alt er lov, i utgangspunktet, bare du begrunner det godt nok, og viser at du har reflektert over valgene dine. Ser at enkelte her inne av og til også lager "spørreskjema" som de legger ut på forumene her inne, og det kan jo for så vidt du også gjøre. (Her, eller på andre forum.)

 

Fikk du svar på noe av det du lurte på? Bare spør... Jeg har fødselspermisjon og lite å gjøre..

[Anonym bruker]

Faget dreier seg om barnevern og perspektiver på barn. Skriver en oppgave om en metode som barnevernet bruker for å unngå for eksempel å ta omsorgen fra mor. Den heter familierådslag. Den går ut på å invitere familiens slekt og venner, evt andre som kan være støttepersoner til et nettverksmøte. Sammen skal de komme frem til en tiltaksplan som kan fungere for barnet. De bøkene jeg har lest om dette, tar liksom nettverket som en selvfølge i forhold til at de skal bistå familien, slik at de ikke mister omsorgen. Barneperspektivet kommer klart frem, og det er den siden av saken jeg også er mest opptatt av, men skulle gjerne hatt med litt om det utvidede nettverket sitt perspektiv. Selv om det er ikke det oppgaven har som hovedmål å få frem. Men hvis jeg skal tenke meg i en slik situasjon, la oss si at min søster hadde stått i fare for å miste omsorgen, vet jeg ikke om jeg hadde strekt meg sånn kjempelangt for at det skulle vært unngått hvis det er selvforskylt. La oss si at det hadde dreid seg om alkolmisbruk e.l. Kan ikke se at jeg hadde giddet å passe ungen annehver helg for at foreldrene skal få fri. Spesielt siden vi har aldri har barnevakt for våre egne barn (handler om at jeg føler jeg har nok med meg og mine). Vært noe helt annet om det var snakk om dødsfall for min del. Eller sykdom. Men kriminalitet og rusproblematikk..nei.

 

 

[Anonym bruker]

Åja, nå skjønner jeg... Sikkert artig oppgave å skrive!

 

Skjønner at det kan være vanskelig å finne pensum på dette, men vet du, her er jo barnimagen/dinbaby/barnetmitt-forumene en gullgruve skulle man tro. (Særlig anonymforum...) Eller kvinneguiden.no? Du kan underbygge påstandene dine med noen konkrete historier herfra, men la det for all del være dette: Enkelthistorier. Du bør holde deg fra å trekke noen konklusjoner om folks generelle holdninger i forhold til å støtte opp om mor og far i denne situasjonen, men man skulle tro at enkelte slike historier er i alle fall nok til å vise at det ikke alltid er like selvfølgelig å stille opp. Du kan jo legge ut et innlegg et eller annet sted, hvor du ber mennesker som har vært i en slik situasjon om å svare? Kanskje du også er heldig nok til å komme i personlig kontakt med en av svarerne, noe som gir deg litt mer trygghet i forhold til kildenes troverdighet. (Navnene vil jo uansett bli sensurert i oppgaven.) Men uansett: La ikke slike usikre resultater utgjøre en for stor del av oppgaven din. Men igjen: Slik jeg ser det er det i alle fall helt ufarlig å gjøre det til en del av oppgaven din, såfremt du påpeker metodens usikkerhet...

 

Som nevnt: Skriv en kort liten del om metoden(e) dine, om litteraturen og evt. egne empiriske studier, før du kommer til hoveddelen/drøftinga. Det er en veldig ryddig og akademisk "korrekt" måte å gjøre det på. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har også permisjon, men nok å gjøre! Hehe, er tredje fødselspermisjonen på tre år, så hoppet på dette studiet og skal ta det mens jeg går hjemme dette året, og hvordan jeg gjør det andre året vet jeg ikke. Er hjemme med de to minste, og prøver å skrive og lese litt innimellom.. Men spør gjerne jeg:))

 

Kanskje bedre om jeg prøver å fortelle hvordan jeg har lagt opp oppgaven, også heller få tilbakemelding på det?

 

1. innledning

1.1 oppgavens tema: familierådslag

1.2 teori, avgrensing og oppbygging av oppgaven

(teorien er mest det selvvalgte pensumet som er 200 sider, og litt av pensumet gitt fra skolen)

 

2.Familierådslag dreier seg om nettverksarbeid og empowerment (myndiggjøring)

2.1 generelt om nettverksmøter

2.2 familierådslag- opprinnelse og utvikling

2.3 familierådslag og begrepet empowerment (myndiggjøring)

2.4 oppbyggingen av et familierådslag

(framgangsmåte)

2.5 Barnets deltagelse i familierådslag

2.6 Oppsummering (tror jeg?)

 

3. Barneperskpektivet forandrer seg over tid

3.1 barneperspektivet i Norden i dag

-- og her drøfter jeg det jeg finner med det jeg har skrevet om familierådslag i kap 2

3.2 oppsummering (tror jeg )

 

Så kommer vel konklusjon med svar på oppgavens spørsmål i kap 4.

 

Har skrevet 13 av 15 sider, så må kanskje begrense meg litt også.

Noen kommentarer til dette? vi får ikke veiledning på denne oppgaven på skolen..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det ser jo nesten forsåvidt greit ut det... Men jeg ville vel kanskje hatt litt mer plass til selve drøftinga, det er det eneste jeg tenker. Både punkt 2.2 og 2.4 bør kunne minimeres, såfremt det ikke er viktig for oppgavens hoveddel å ha med noe om "familierådslagets opprinnelse og utvikling", etc. (En feil mange gjør, for eksempel, er å skrive side opp og ned om Platons liv og virke, om de skal skrive en oppgave om Platon... Det er uinteressant med "oppramsing av fakta" - det er drøftinga di som er selve oppgaven, og som du vil bli vurdert etter!) Derfor ville jeg nok begrenset hele del 2 til et par sider, tror jeg.

 

(og det jeg sa om metode, passer fint å ha med som en liten del i del 1: 1.3: Metode.)

[Anonym bruker]

I utgangspunktet er problemstillingen "hvordan kommer barneperspektivet frem i familierådslag? " Derfor jeg drøfter det i kapittel 3. Mulig jeg er litt på avveie om jeg begynner å trekke inn andre perskpektiver også? Det var jo bare en tanke som slo meg plutselig, dette med nettverkets engasjement i dette..

[Anonym bruker]

...eller: Et par sider er kanskje litt knapt, men ville i alle fall latt hovedtyngden på drøftinga... Og minmert fakta om familierådslaget som ikke vil være sentralt for selve drøftinga!

[Anonym bruker]

Joda, om du vil, kan du jo ha det med, som en liten apropos, men det trenger ikke utgjøre en stor del nei. Kanskje det til og med kan bli litt rotete å ha det med, det er i grunn litt vanskelig å vurdere... Men, som jeg har skrevet tidligere: Hold det enkelt. (Og hvis du "ser" det blir rotete, men har veldig lyst til å ha det med likevel, kan du legge det ned i en fotnote. Fotnotene teller uansett ikke med i sideantallet/antall tegn...)

[Anonym bruker]

kap 2.2 tar ca 1/3 av siden , kap 2.4 er på nesten to sider.. (litt langt?) følte at jeg måtte skrive en del om det for jeg visste faktisk ikke hva denne metoden dreide seg om før jeg begynte. noe av det står i stkkordsform eller punkter under hverandre.

 

drøfter mye i kap 2.5 om barnets deltakelse (2 sder)

 

Kapittel 3 er på 3 sider

 

innledningskap tilsammen tar to sider

 

 

[erteposen + 4]

Jeg synes det sjelden er interessant når studenter kommer med egne meninger. Når en setter ulike perspektiv og teorier opp mot hverandre viser det direkte forståelse og indirekte meninger. En bør stor sett forkle egne meninger om en ikke har gjort noe emperi eller et dypere teoretisk studie t.d. basert på dette (teoretisk drøftelse) er det meiningsfullt/mulig/naturlig å stille spørsmål ved/ tenke seg/kan vere en mulig konsekvens osv.

 

Det er absolutt mulig å komme med egne meninger, men personlig synes jeg der er litt uproft å skrive jeg mener. Samtidig er det absolutt lov på masternivå, og spesielt om en fagfeltet en drøfter er nytt og lite teori og emperi om. Det er det som gjør analyser så flott! En kan mer enn foreleser:) Må legge til at det kommer også an på fagfeltet.

 

[Anonym bruker]

Interessante spørsmål knyttet til materialet kan komme frem som nettopp det: Spørsmål. Disse trenger heller ikke å besvares, egentlig. Jeg synes ellers at "jeg mener" godt kan komme frem i slutten av konklusjonen. Der er de i alle fall ikke så bråkete som underveis i drøftinga. Man kan tillate seg litt i konklusjonen, synes jeg...

[Anonym bruker]

Når jeg tenker litt mer over det, så kan nok kap. 2.4 være viktig, ja. Men du merker fort om du har mer info der enn du strengt tatt behøver for å gjennomføre drøftinga di. Ikke vær redd for å stryke i din egen tekst! En skikkelig innledning er viktig...

 

Er det noe sted selv du føler det er litt knapt? Kanskje du kunne brukt litt mer plass på kapittel 3? Det er egentlig veldig vanskelig å gi råd uten å ha en konkret oppgave å forholde seg til. Det kan fort bli feil... Synes generelt ikke det ser helt galt ut, men du bør jo få noen andre til å lese oppgaven din før du leverer den inn. Det hjelper jo mye å bare få noens nøytrale blikk på det. (For man ser seg ofte blind på egen tekst.)

[Anonym bruker]

Ok! takker for mange gode tips! skal skrive oppgaven ferdig, og se om jeg kan få noen til å gå over den for meg. Egentilg drøfter jeg flere steder i kap 2 også.

 

men om jeg oppsummerer etter kap 2 og 3, hvor lang bør konklusjonen være, eller ikke være?

[Anonym bruker]

Hei igjen! Tror nok jeg ville ha minimert oppsummeringene til hvert delkapittel (for det er kjedelig å lese...), og heller prøvd å knyttet delkapitlene til hverandre med litt snedige overganger. Det gir en bedre flyt. Og så ville jeg oppsummert alt på slutten istedenfor. Det er mye ryddigere og underbygger et inntrykk av at du har skrevet én helhetlig oppgave (framfor mange små som er plassert sammen i en større...). Om du skal få noen andre til å lese den, så er vel det viktigste at du finner et akademisk hode.. Hva han eller henne er akademisk i, er ikke så viktig, for oppgaven skal jo på et vis også kunne appellere til en som selv ikke er inne i faget...

[Anonym bruker]

Konklusjonen er forresten så lang som du føler den bør være... 1 til 1 og 1/2 side er vel mest normalt...

[blond]

Bruk forskningsartikler framfor bøker, studer NOU-er.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Greit å droppe oppsummeringen helt i kap 2 0g 3? ser det blir mye gjentakelse av kap 2, og det var jo lurt å kutte ned på..? evt helt på slutten, blir det i konklusjonen? eller?

 

Kommer til å bruke artikler i masteroppgaven ihertfall..

[Anonym bruker]

Ja, jeg ville droppet "midtveisoppsummeringene". I en så kort oppgave kan jeg ikke tro det er nødvendig (og det tar plass og fokus bort fra oppgavens tema synes jeg)... Hold oppsummeringene til konklusjonen, helt til sist.