Dagens utblåsning

[Anonym bruker]

--------------------------------------------------------------------------------

Må bare blåse ut litt her i dag, egentlig ikke noe forferdelig store saker men bare lei av det meste og mest meg selv egentlig. Synes denne høsten har vært ekstra tøff. Er nygift og etter bryllupet ble det jo på en måte en liten nedtur selv om jeg var glad for å ha fått det vell i havn. Jeg er hjemmeværende men som 4 barnsmor så synes jeg det har vært godt å være husmor. Jeg har vært evig student frem til jeg fikk barna og har min uføretrygd som inntektskilde. Var lenge alene med de to første. Har aldri vært i noe "skikkelig" jobb,bortsett fra hudpleie konsulent og dagmamma. Da jeg møtte min drømmemann så flyttet vi jo fra et urbant liv i til en liten bygd. Jeg trives det er ikke det men likevell det er ikke verdens navle. Har heldigvis den egenskapen at jeg er sosial og åpen så jeg har fått en del venner her som jeg besøker av og til. men i høst har jeg altså mistet helt piffen. Jeg mangler helt overskudd til det meste. Føler jeg går på autopilot. Har lagt på med de kiloene jeg klarte å ta av før bryllupet og vell så det, mister masse hår, under mensen blør jeg veldig masse,verker i muskler og ledd. Har alltid vært veldig følsom men nå ligger liksom nervene helt utenpå kroppen. Jeg som alltid har hatt svar på det meste og vært flink til å sette ord på ting og ikke har vært redd for å kalle en spade for en spade har nå feiget ut. Jeg er mye alene på dagtid og kveld med ungene siden mannen min har den jobben han har. Minsten er veldig aktiv 1 1/2 åring og jenten min på 3 år. Har jo de store barna som og skal følges opp med henting og bringing,lekser og trøst og råd. Vi som aldri har kranglet før har nå begynt å gneldre mot hverandre. Når kvelden kommer så frister det veldig lite, har heller ikke overskudd til å holde noe husmøte. Vi sitter med hver vår PC eller sovner forann TV. Samlivet generelt har dabbet av veldig.Jeg har alltid vært kjent for mitt gode humør men nå føler jeg at jeg ler mindre og mindre. Jeg sier til meg selv som jeg har sagt til andre at enhver er ansvarlig for sin egnen lykke men nå er jeg rådvill for jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Kunne tenkt meg å begynt i en jobb for å komme meg litt mer ut, men da har vi da han minsten som er syk veldig ofte og hvordan vil det bli da? På kveldstid jobber jo mannen min og så da må vi eventuelt ha barnevakt. Denne uken har han hatt avløser på gårdsarbeidet men da har det jo vært 1000 andre ting å ta seg til. Sa det til han senest i dag at nå synes jeg det er min tur snart, kan ikke bare gå hjemme her det blirt jeg sprø av. Onsdag er trimdag for minste jenten min og hun har pleid å gå der med tanten sin, men i dag hadde hun et annet program men siden vi har har avløser så tenkte jeg han kunne være hjemme med minsten. Men han hadde selvfølgelig tatt på seg noe ekstra betongkjøring i kveld . Kjenner jeg hadde hatt godt av en langhelg for meg selv eller aller helst jeg og mannen min da. Er så redd for at vi skal skli fra hverandre, vi er jo liksom nygift for svarte-hvor ble det av hvetebrødsdagene spør du meg Uff dette ble en lang klage men jeg kjenner at jeg har hatt godt av å tømme meg litt. Ikke vær redd for å gi meg en tilbakemelding, setter veldig pris på konstruktive råd

 

 

 

[Anonym bruker]

Ett og annet avnsitt hadde vært fint. Slitsomt å lese

[Anonym bruker]

Klarer du ikke lese hva jeg har skrevet?

[Anonym bruker]

Ikke NN over her, men jeg klarte å lese det.. Selv om det hadde vært litt enklere med noen avsnitt..

 

Høres ut som du har en liten depresjon på gang, hvis det ikke er noen helseproblemmer bak alt dette. Så først tar du turen til legen forklarer hvordan ståa er, får tatt blodprøver for å finne ut om det er en fysisk grunn til alt dette. Hvis de resultatene kommer tilbake uten noe problemmer så tar du turen til en psy og prøver å finne ut om nøkkelen til velvære ligger gjemt under et eller annet der..

 

Synes også du skal prøve å sette av noen timer i uken til å være deg selv og gjøre noe du har lyst til.. Prøv å legg det til et tidspunkt som mannen din kan steppe inn, hvis ikke det er mulig så hør om tante kan sitte barnevakt 1 times tid etter at barna har lagt seg.

Trenning gjør også underverker for psyken så vel som fysikken..

 

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det. Har det omtrent på samme måte. Han driver å klager å syter fordi han må være hjemme i 5 mnder med babyen som kommer, fordi han har vert arbeidsledig i et år. Men han tenker ikke på meg som har vert hjemme med de 2 barna vi har fra før når de var små. Første til han var 3 år og andre til han var 2! Det er 5 år det!

 

Han var faktisk enig i å gå hjemme med babyen halvparten av tiden når vi skulle prøve å bli gravid, var til og med HAN som ville ha en til, men jeg var usikker, men lot meg overtale!

 

Men jeg er drittlei av å gå hjemme å sette hele livet mitt på vent! Har venta i årevis på å ta utdannelse, nå er jeg nesten 30!! Og skal til å ta utdannelse til neste år!

 

Og plassen vi bor på er ganske øde.. Går ikke busser (jo skolebuss fram og til bake) og jeg har ikke lappen! Og det er altfor langt å gå noen plass så jeg er jo ganske isolert her! Heldigvis bor det mange hyggelige folk her med barn så mine kan leke med, men mine gode venninner bor altfor langt vekke!

 

Han skjønner ikke at jeg faktisk er drittlei av å gå hjemme og være slaven hans! når han er på jobb (de småjobbene jeg skrev lenger oppe) blir han dritsur hvis han kommer hjem til et hjem som ikke er ryddig, og det ikke er middag på bordet. Han tenker ikke på at jeg har to små barn hjemme. Men når jeg er på jobb (jobber av og til litt på kveldene) gidder han ikke gjøre noe annet enn å ligge på sofaen å glo på tv. Så hvis jeg da har ryddet hele dagen for at han skal komme hjem fornøyd, kommer jeg hjem fra jobb samme kveld til en leilighet som er BOMBA!!! For to barn som kjeder seg fordi pappaen bare ligger å ser på tv, de ROTER! Og da er han som oftest sint og sur fordi barna har bråkt og vert "umulige! så han bare går å legger seg (mens han smeller igjen med døra for å demosterere at jeg jobber sent og han må være alene med barna).

 

Og samlivet vårt er ødelagt. Jeg tenner ikke på en mann som bare kjefter og klager og syter uten å gjøre noe med noe! Og som bruker dagene på å ligge på sofaen og glo på tv (mens han klager på at det er rotete og at barna bråker) Vi er ikke gift engang, tror nok ikke vi kommer til å bli det heller, for jeg vurderer å gå fra han!

 

Herregud dette ble veldig langt... Du har rett HI, det var godt å tømme seg....