Hun gråter så mye når vi er ute..

[Lilli med småtrolla]

Jenta mi er øyeblikkelig 2 mnd. De siste ukene har hun blitt så rar.

Hver gang vi skal på handling, babysang, barselgruppe eller på besøk skriker hun så mye. Hun HYLskriker. Jeg vet at hun er mett, bleien er tørr, hun har regelmessig avføring og alt slikt.. Jeg bysser henne i bilsetet, på armen, koser med hun og triller hun. Men hun blir jo helt vill... Men når vi er hjemme er hun så rolig og grei..

 

Når hun skriker ute blir jeg automatisk stresset og svett, det smitter nok over på henne. Når vi er hjemme, meg og hun, er jeg mye roligere og har litt bedre sjangs til å få roet henne.

 

Jeg er bare 20 år, og er redd for at folk skal tro at jeg er en ung og uvitende mor som ikke klarer og trøste barnet mitt.. Folk ser på oss, og i går da vi var på kafè var det en gammel dame som stirret på meg som busset rundt på den hylskrikende babyen og sa "Herregud da.. Stakkars". Selv blir jeg flau, men mest syns jeg synd i jenta mi. Jeg vet jo ikke hva som plager henne...

 

Nå er det blitt et så stort problem for meg at jeg ikke våger å gå ut lengre.. I dag måtte vi skippe både bursdagselskap og babysang. Det er jo så synd.. Ser på veninnene mine sine jamngammle babyer som ligger stille og vognene sin, eller sitter smilende på fangene.. Mens jeg stresser rundt med en vrælende baby...

 

jeg er åpen for alle råd og løsninger! Bare håper på mangen svar

[Ny sneip i juni 2009!]

Kanskje hun rett og slett er inne i en periode der hun er var for inntrykk? Det skjer jo en voldsom utvikling hos de små, og i perioder så trenger de rett og slett bare litt fred og ro rundt seg for å ha det bra.....Min minste var sånn i en liten periode og da valgte jeg og helle være hjemme og kose meg med henne i stedenfor å farte rundt. Etter noen uker så var hun tilbake til sitt gamle, sosiale jeg :-)

 

Jeg synes du ikke skal tenke på hva de andre mener. Du virker som en god og omsorgsfull mor! Ta det litt med ro en liten stund, vær hjemme og kos deg sammen med babyen, evt be noen hjem til deg i stedenfor å dra ut. Det kommer helt sikkert til å gå over!

 

Lykke til!

 

 

[magica og lille tryll ♡]

Uff det hørtes trasig ut for deg. Vet hvordan det er å være på cafe eller gå rundt i byen med en vrælende baby, det føles som om alle glor og lurer på hva slags mor man er (og jeg er over 30, og følte meg nok like ubrukelig og usikker som deg). Utrolig kjipt at det fører til at man isolerer seg.

 

Jeg har ikke så mange råd til deg dessverre. Men lurer litt på om det bare er når dere er ute at hun gråter? Er det noe som plager henne tror du? Kanskje hun syns det blir for mange inntrykk? Du har nok rett i at når du stresser, så smitter det over på babyn. Kanskje dere kunne "øve" dere på å være sosiale et sted hvor du ikke blir så fort stressa? Hjemme hos familie eller gode venner?

Mi lille tulle hadde KISS syndrom (låsninger i nakken etter fødsel), som gjorde at hun skrek så fælt. Hun begynte å gråte fra ca 6 ukers alder, men hun gråt like mye hjemme som ute.

 

Bare husk på det at dette ikke varer for evig. Alt går i faser for disse små. Jeg husker jeg tenkte, mens jeg gikk å bysset en vrælende baby, at jeg kom til å gå sånn til hun var atten, men det er altså ikke tilfelle ;o) Dette går nok over vil jeg tro.

 

Ønsker deg masse lykke til med jenta di )

 

[Lykkelig med 2 søte små:)]

Jeg har heller ingen mange gode råd men vil bare si at jeg tror de fleste som har små barn føler det samme som deg og opplever det samme som deg.

 

Jeg har selv to barn en på to mnd og ei på snart2.5 år. Så jeg vet alt om hvordan det føles og bli glant på. En 2 åring som trasser og en baby som vil ha oppmerksomhet..ja du kan tenke deg resten selv. Hvis det er noen som glaner på meg litt mer enn de burde glaner jeg bare tilbake. Da slutter de fort.

 

Bry deg ikke om hva andre mener så lenge du selv føler at du gjør det beste du kan. Støtter også de andre over her at vær litt hjemme og kos deg eller gå når du vet babyen sover . Det går over! Alt går i perioder og det blir alltid bedre.

 

Med eldstejenta prøvde jeg barselgruppe men det ble bare mas, grining for de hun var trøtt og sovnet ikke i fanget når jeg var på treff. Det ble mere stress for meg en glede så jeg droppet heller hele barseltreffet og skaffet meg trillevenninner som jeg kunne møte en og en. Det var mye bedre.

 

Lykke til videre!

[akvarangen]

Akkurat sånn var sønnen min også en periode. Bare vi beveget oss hjemmefra var det hyl og skrik, også hos besteforeldre og andre vi kjenner godt. Rare greier, men plutselig var det over. Nå er han blitt et drøyt år, en kjempesosial gutt som synes det er helt topp både å få og å være på besøk. Tipper det går over for dere og, jeg!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

huff, så kjipt! Det går nok snart over vil jeg tro, men i mellomtiden kan du jo kanskje prøve noe bæretøy, feks Manduca-selen?

 

http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=258

 

Kanskje hun vil like å bli båret tett inntil kroppen din, og på den måten skjermes litt for alle inntrykkene utenfor? Mange babyer blir tryggere av å kjenne nærheten til mammaen sin når man er ute på farten=)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

..og forresten- dype knebøy eller sakte "dans" med babyen i manduca/ sjal e.l stopper det meste av hyl og skrik ganske effektivt, som regel ihvertfall;)

[Ranni]

Du høres ut som en kjempeflink og omsorgsfull mamma! Vet hvor ubehagelig det er med andres blikk, men prøv ikke å bry deg.

 

Signerer Lykkeli&gla over her. Bæretøy er kjempfint. Min lille gutt var litt sånn som din omtrent på samme tid, tror det var for mye inntrykk som "slapp gjennom" rett og slett. I bæresjalet gikk det mye bedre, da følte han seg nok ekstra trygg nær meg. Kjempekos å bære rundt på ham også syntes jeg :-)

 

Dype knebøy gjorde vi også masse av (god trim for lårmusklene.... :-)), eneste som stagget den verste kveldsgråten.

 

[Lilli med småtrolla]

Hjertlig takk for trøstende svar. Det hjelper mye å høre at det ikke bare er meg. Begynner å bli fortvilet nå. I dag har vio vert hjemme hele dagen, og det var mye bedre! Merklige greier...

Vi prøvde teknikken med knebøy og dans, skal si det hjalp.

Når det gjelder bæretøy har vi Baby Bjørn selen. Kanskje jeg skl ha den under jakken neste gang vi skal handle! Takk for tips altså!

[FruTB]

Akkurtat sånn var Bo også - utrolig frustrerende. Dette var midt på vinteren for min del, så jeg holdt meg stort sett inne uansett.

 

Ja, prøv med bæresjal. Vil anbefale alt annet enn BabyBjørn i grunn. Ikke ergonomisk riktig for hverken deg eller babyen + at babyen kommer ikke like tett inn på deg og sover nok heller ikke like bra i den. Prøv feks Manduca, Ergo, MeiTai (<-- den har jeg, knallfornøyd!) eller et elastisk sjal som feks Moby Wrap. Her ble alt mye bedre etter at jeg begynte å bære ham.

 

Også tenker jeg at det kanskje er litt mye for en så liten, særlig babysang. Går på babysang selv, og det er ingen så små babyer der. Har hun i det hele tatt noe utbytte av det? Det kan fort bli for mange inntrykk for en så liten - noe som igjen kan føre til gråt og frustrasjon.

 

 

Og ja, det ER vanskelig å ikke bli stresset når de små begynner å gråte ute. Jeg klarte det ikke jeg heller, men det blir jo bare bedre, om det er noen trøst. Du blir tryggere og lærer babyen din å kjenne bedre for hver dag som går. Så hold ut Klarer du å stresse ned, så vil du nok merke at babyen også blir mindre stresset. Men det er nok lettere sagt enn gjort.

 

 

Så små babyer trives nok aller best hjemme i vante omgivelser sammen med favorittpersonene sine, en god seng og nok mat. Men du må jo trives du også - gjelder nok å finne en middelvei.

 

Masse lykke til