2 x gull Skrevet 28. oktober 2009 #1 Skrevet 28. oktober 2009 For oss som ikke har barn som sover hele natten og likevel må opp grytidlig hver bidige dag og gå på 100 % krevende jobb med rødkantede øyne...Hvorfor er det alltid de "stakkars" barna det skal snakkes om?? Hva med de voksne da? Er det ikke jæ....for dem da? Barna er jo fulle av energi og merker overhodet ikke at de har vekket de voksne flere ganger hver natt. Jeg synes virkelig synd på oss som har det slik. Jeg har ikke noe problem med å jobbe fullt og ha barn i utg pkt men for svarte, gi meg en hel natts søvn da for f... for dette holder jeg ikke ut lenger. Skikkelig ålreit å legge seg 20:30 om kvelden for å sikre seg noen timers søvn liksom. Veldig kjekt å være vrak konstant.
Gjest sug lut Skrevet 28. oktober 2009 #2 Skrevet 28. oktober 2009 Du får mindre symp og færre julegaver fra det øyeblikket du får unger, dessverre.
Patetica fåkksi Skrevet 28. oktober 2009 #3 Skrevet 28. oktober 2009 Det er veldig tydelig at frøken Patetiquita ikke har fått nok søvn hvis hun .. ja, ikke har fått nok søvn. Hun våkner ikke midt på natta heller, med mindre noe plager henne. Det er noen ting som er litt viktige å få på det rene her; Er ungen under et år har du ikke noe du skulle ha sagt. Er ungen ganske gammel lurer jeg på om dere har snakket med en lege, kanksje noe plager ungen? Vil legge til at overskrifta di om "stakkars unger liksom" ikke akkurat får deg til å virke som en sjarmør.
2 x gull Skrevet 28. oktober 2009 Forfatter #4 Skrevet 28. oktober 2009 Ja nettopp...akkurat det jeg prøver å komme til livs. Det er liksom aldri synd på foreldrene, de kan god hangle i evigheter med lite søvn og krevende liv og jobber. De kan liksom bare ha det så godt når de har valgt å få barn. Aldri et trøstende ord å få. Hva er dette for noe? ren ondskap? Null sympati? Jeg trodde at vi foreldre skulle holde litt sammen på et vis, backe hverandre opp og gi gode råd og litt støtte. Men neida, her er det bare kalde skuldre og takk deg selv for at du har barn. Helt utrolig. Jeg må jo få oppklare at det overhodet ikke er noe galt med mine barn. Og tro meg, jeg har sjekket. Fastlege, helsesøster, barnehagen osv. om det kan være plager, konflikter e.l. Men nei, det er det ikke. Eldstemann er en lykkelig, sosial og harmonisk gutt på 3 1/2 år med mange venner. Men han våkner en del om nettene og vekker oss. Det er ikke noe hysteri, mareritt, grining eller probemer. Han må tisse (noe som er veldig bra for en så liten en å kunne si fra om om natten) eller vil bare ha litt kos, vann e.l.. Minstemann på 11 mnd er oftest stille, men han mister jo smokken av og til og da blir man vekket av det også. Så alt i alt blir man vekket mange ganger hver natt og det er ikke alle forunt å bare snu seg rundt igjen og sove fredfullt videre. Blir jeg vekket etter 4 om natten får jeg sjelden sove igjen, og da kan dere tro det er herlig å komme seg gjennom dagen og kvelden. Det skjer stadig vekk. Men som verden tydeligvis sier så har jeg meg selv å takke for at jeg har valgt å få barn. Man trenger jo ikke sove eller hva? Det kan man gjøre i graven. Ingen som har noen trøstende ord i steden da? Som at det er en fase, det går over...osv?? Nei, det er noek bare spark i trynet å få.
Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #5 Skrevet 28. oktober 2009 Trøste og bære! Vil dere virkelig ha trøstende ord? Jeg for min del hater å bli trøstet, men så fikser jeg alt selv. Hvis noen sier stakkars deg til meg, er jeg i strupen på de.
Gjest sug lut Skrevet 28. oktober 2009 #6 Skrevet 28. oktober 2009 Joda, masse trøst om du vil - symp og alt. Og det går over, en kort periode til du skal sitte oppe og vente på tenåringer.
2 x gull Skrevet 28. oktober 2009 Forfatter #7 Skrevet 28. oktober 2009 Ja ja...jeg er ikke sint, jeg er bare trøtt og sliten, men det er ingen spøk det heller altså. Hvis man ser ting i perspektiv så har ingen dødd av å være trøtt. Og barna mine er påfallende mye friske, de er jo "aldri" syke. Så da så. Men det å være trøtt og sliten går utover livskvaliteten og tærer veldig. Jeg gjør mye sammen med barna mine, triller turer, går i svømmehallen, går fjelltoppturer, leser bøker, synger for dem osv....men jeg skulle gjerne vært litt opplagt og hatt litt mer futt og tålmodighet. Det er mange ganger direkte smertefullt å sitte og svi i hele kroppen fordi man er så sliten. Gleder meg til en hel natts søvn jeg. Den må jo komme en natt....
blåogrosa Skrevet 28. oktober 2009 #8 Skrevet 28. oktober 2009 Hvis du har mulighet, ville jeg prøvd at du og mannen bytter på å bli vekket om natten.
Gjest sug lut Skrevet 28. oktober 2009 #9 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg er neimen ikke sikker på at man ikke kan dø av å være trøtt. Man kan i alle fall komme til å drepe noen, og det vil føles helt legitimt. Så skaff deg husrom et annet sted en natt, jente, mens noen andre (mann? kone? venner? bestemor?) sover med krapylet, dra dit og legg deg i sekstida og sov en fjorten timers tid - jeg gjorde det da jeg ikke hadde sovet en natt på halvannet år, ordna meg de neste månedene med i alle fall en ut-av-huset-om-natta-opplevelse sånn månedlig (koordiner gjerne med pms, kombinasjon søvndeprivasjon og pms er eksplosiv), ellers hadde det blitt polstra celle og jakke som knappes i ryggen for meg.
Gjest sug lut Skrevet 28. oktober 2009 #10 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg er neimen ikke sikker på at man ikke kan dø av å være trøtt. Man kan i alle fall komme til å drepe noen, og det vil føles helt legitimt. Så skaff deg husrom et annet sted en natt, jente, mens noen andre (mann? kone? venner? bestemor?) sover med krapylet, dra dit og legg deg i sekstida og sov en fjorten timers tid - jeg gjorde det da jeg ikke hadde sovet en natt på halvannet år, ordna meg de neste månedene med i alle fall en ut-av-huset-om-natta-opplevelse sånn månedlig (koordiner gjerne med pms, kombinasjon søvndeprivasjon og pms er eksplosiv), ellers hadde det blitt polstra celle og jakke som knappes i ryggen for meg.
børdi Skrevet 29. oktober 2009 #12 Skrevet 29. oktober 2009 Er helt enig med HI her... Det er alltid snakk om "stakkar barn, som ikke sover" En ting er sikkert, det er TORTUR å ikke få sove over lenger tid.. Man går rundt som en Zombie, men alle instanser sier bare, det er slitsomt å ha barn... :grrrrr: Når man har et barn som ikke sover, og helsestasjon, leger, sykehus og alle nekter å gjøre noe som helst for å hjelpe, annet enn du må prøve "ferber" prøve sånn, og sånn og sånn.. Og til slutt er man så sliten at man nesten stuper.. Men utad må man jo ikke vise svakheter, man må sette på seg maska, og gå på jobb, og være blid, virke opplagt, og ALDRI klage,, gud forby... Det er faktisk ikke bare barna som lider under lite søvn... Stå på HI du har min dyyyypeste medfølelse...
Miss Misantrop Skrevet 30. oktober 2009 #13 Skrevet 30. oktober 2009 Stakkars deg, vil gjerne trøste og bære deg Mette Elisabeth. PS.. har farlig vaktpuddel så ikke engang tenk på strupen min.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå