Hvorfor er det bare JEG som blir utsatt for den helsikkes TRASSEN!!?? :(

[ifie]

Jeg leste på sengen i dag. Jeg sa jeg kunne lese én bok til, men det ble den siste. Storebror valgte en bok vi allerede hadde lest, selv om jeg minnet han på at vi hadde lest den. Da vi ble ferdig ville han lese boken om løven. "Nei, nå har vi lest den siste boken" sa jeg. *KLIKK* - lille gutten spant rundt i sengen av raseri. Han brølte og skrek og etter en liten stund gikk "WÆÆÆÆ" over til "PAPPAAAA", og inn kom pappa. Han plukket opp poden, bysset han litt og så var raseriet over. Han leste og sang og skatten sovnet...

 

Det er fryktelig sjelden han raser over noe pappaen sier eller nekter han, det er alltid meg det går utover. Det er urettferdig! Og litt sårt...

[Linchen]

Næmmen - er det meg og pjokk du skriver om eller?

[Chupa chups]

Hahha, det høres ut som oss du skriver om. Pappan har han respekt for, meg er han bare sinna på...

 

 

[*Rutletutt*]

Liten trøst sikkert, men trass har vi i massevis her i huset også:o/ Gutten på snart 5 år har vært sånn som du beskriver - mest trassig overfor meg og pappaen kommer og roer gemyttene - ikke gøy, nei:o( Minsta på 2 er trassig på en annen måte og mer klengete og sutrete, særlig overfor meg. Hun vil helst være med meg hele tiden og bare klenge. Hun har også noen raserianfall inni mellom, og det er sliiitsomt:o(

[Trolleliten]

Her er lille 2-åringen sinna på alt og alle om dagen...bare en liten ting skal til for å snu den blide, veloppdragne jenta vår, til et stort troll jeg bare har lyst til å gå vekk fra og late som jeg ikke kjenner...

 

I dag var vi på Ikea, og etter mange stygge blikk fra barnehageforeldre var det så deilig å se ei annen søt jente bli til et troll. Det hjalp på humøret, mitt i allefall =)

[Ravna]

Slik er det her også. Har en gutt på tre og et halvt. Hos meg er han et trassetroll, men aldri hos pappaen (vi er skilt). Men, det er nå engang slik at man tør å ta ut sine dårligste sider der man er tryggest. Så selv om det føles sårt, så betyr det nok faktisk at han føler at du er den aller nærmeste i livet hans.

 

Lykke til!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Eller tuppa og pappaen hennes - hun "tøyser" langt mer med ham enn meg. Kanskje det er fordi lunta mi er kortere enn hans? Og at han lettere gir seg enn meg? Eller bare at kveldene = kjempetrøtt unge = litt tilfeldig hva som får en til å klikke og hva som er trøst god nok )

 

Men pappaen gav ham jo en historie til, da, så da fikk han det jo som han ville? Hehe )

[Julie Angelica:)]

Man kan sannelig lure på hva som gjør det, men kjedelig er det i alle fall. Her er det omvendt. Jeg har aldri noe tull med datteren vår, og hun er så blid og snill mot meg at det er nesten for godt til å være sant:)

Men pappaen er ikke like heldig;)

Det er hyl og skrik når han pusser tennene hennes, hyl og skrik når han legger henne, osv. Det samme gjelder andre rutiner. Men det merkelige er at hvis jeg ikke er hjemme, så går det som en lek visstnok. Forstå det den som kan.

Finnes vel ikke noe fasitsvar på det desverre:(

Må vel bare vente til dem bestemmer seg for å være like snille mot begge;)

Lykke til:) Klem.)

 

Ps: Datteren min er forresten 3 år og 4 mnd.

[ifie]

Jo, det er mye trøst i det dere skriver!

Jeg "vet" jo at mange opplever det, og at han tør å slå seg løs fordi han vet at jeg elsker han likevel, men når jeg står midt oppi det og rett etterpå, føler jeg meg helt ubrukelig likevel. Blæh!

 

Når ungene deres trasser i butikken er ingen av de dømmende blikkene mine! Det lover jeg!

 

Tusen takk!