Keisersnitt vs vaginal fødsel?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg fikk mitt første barn for to år siden. Var en lang fødsel, som endte med at jenta måtte tas med vakum. Jeg fikk en ruptur, grad 3a. Har ingen plager etter dette. Nå planlegger vi barn nr 2, og jeg tenker mye på vaginal fødsel vs keisersnitt. Noen som er/har vært i samme situasjon som har noen gode råd?

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle deg kort min historie.

Var hverken skeptisk eller redd ved første fødsel.

Men den varte i 23 timer, uten noen form for fremgang uten hjelp, som feks tok vannet, fikk drypp, og ble tøyd åpning fra 4-8/9 cm men fremdeles ingen fortgang.

Men både jeg og babyen ble stresset etter 22 timer med intense rier.

Fødselslege kom inn 0630 pga stresset mor og barn. Og sursroffet til babyen ble lavt. 0657 var babyen ut ved hjelp av sugekopp. Og det gikk fint. Men livmoren trakk seg ikke sammen så jeg mistet 1,5 liter blod. Trengte overføring, klarte ikke å ta meg av babyen pga at jeg var sengeliggende og svært redusert.

Revnet men usikker på hvilken grad. Men har slitt med arret i 1 års tid før det ble ordnet opp ved og skjære bort arrvev.

 

6 ukers kontroll med gu var for meg det verste med alt for det gjorde himla vondt, spesielt pga arret nevnt tidligere.

 

Har hatt en fødsel i uke 20 og dessverre blitt misbrukt som barn, som har blitt veldig nært igjen etter fødsel.

 

Så pga alt dette så har jeg valgt at det blir ks neste fødsel.

Men synes også det er skummelt!!!

 

Lykke til med ditt valg:)

 

Beklager hvis historien ble lang men dette er iallefall våre tanker om det:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Jeg heller vel mest mot ks neste gang jeg også! Håper det blir en bra opplevelse for deg! Lykke til du også!

 

Flere som har innspill?

[~Mirabell&Knerten~]

Jeg har ikke prøvd vaginal fødsel så jeg kan ikke si hvordan det er. Kanskje har jeg det litt motsatt av deg...

Men da jeg gikk gravid med lillemor var jeg positiv og kjempeklar for en vanlig fødsel. Dessverre så varte fødselen i 28 timer uten noe framgang. Og det virket som om lillemor gjorde alt for ikke å komme ut. Jeg ble veldig sliten og klarte ikke lenger å gjøre noe. Det endte til slutt i KS, noe jeg syns var veldig sårt. Jeg fikk såvidt sett henne før hun og samboeren min dro avsted sammen, mens jeg måtte på overvåkning et par timer. Resten av dagen + de to neste dagene syns jeg også var vonde for jeg klarte ikke å gjøre noe selv for datteren min. Jeg klarte ikke bære henne, ikke skifte bleie, jeg måtte vekke samboeren min for å legge henne til brystet mitt om natten+ skifte til det andre. Jeg syns KS førte til at jeg mistet den mest spesielle tiden med henne. I tillegg kom melka sent og ammingen ble vanskelig.

 

Jeg slet litt med tanker og sånt om fødsel og dagene etter, men nå, 2 år etter, så går det mye bedre. Jeg har pratet med lege som har lovet meg at det var helt tilfeldig at fødselen endte som den gjorde og at det ikke er noe galt med meg. Så nå er planen min å føde vanlig sånn at jeg kan få neste baby lagt til brystet med en gang...det er min drøm....

 

Lykke til, hva nå enn du finner ut av!=)

[Anonym bruker]

Ser vi har mange av de samme tankene likevel! Tenker på at formen ikke blir like bra i ettertid med ks, som med vanlig fødsel. Tenker også mye på dette med den første kontakten med babyen....

 

Ved forrige fødsel fikk jeg babyen opp på brystet med en gang, men dessverre varte det ikke lenge. De måtte ut med babyen ettersom hun var medtatt etter en lang fødsel. Da de kom tilbake fant de ut at jeg måtte sys på operasjonsstua med en gang pga ruptur. Det tok 1 time med spinalbedøvelse, deretter oppvåkning i to timer, så fikk ikke sett babyen ordentlig før etter 3 timer, så jeg føler vel også at jeg gikk glipp av dette den første gangen. Vet ikke hvordan det er med ks om man kan få ha babyen hos seg lenge? Det jeg er redd er ikke det at selve fødselen kan ta like lang tid, men at dersom det samme skjer en gang til mtp rupturen, så kan jeg få problemer resten av livet. Er det verdt å risikere det tenker jeg ofte? Huff, synes det er et vanskelig valg dette...'

 

HI

[Mi tesoro *220307* *101109*]

Min første fødsel var også tøff. Hun måtte til slutt, etter nesten 2 timer med pressrier, tas med vakuum, uten at hun kom ut. Så til slutt fikk legen henne ut med tang. Hun var stjernekikker.

Jeg fikk henne opp på brystet med en gang og hun var i fin form. Men jeg måtte sys på operasjonsstua i 1 time etterpå, ble klippet og revnet grad 3a.

 

I tillegg fikk jenta vår et hematom i hodet etter vakuumet og måtte ligge på nyfødtintensiven 1 uke før vi fikk reise hjem. Der måtte hun også sondemates siden melken min ikke kom i gang før dag 4. Hun gikk også på paracet de første 4 døgnene pga. feber og hard medfart under fødselen. Jeg slet og med å sitte i mange uker etter fødsel.

 

Men - er nå gravid igjen, 5 dager til termin. Har vært inne på keisersnitt, men har slått det fra meg. Det beste er vaginal fødsel, og jeg har tro på at ingen fødsler er like, og som regel går det bedre andre gangen enn første gangen.

 

Så jeg går for vaginal fødsel denne gangen også!

[1jente2gutter]

Heisann!

 

Jeg hadde ks med det første barnet mitt pga seteleie.Dette var noe av det verste jeg har vært med på,var i tillegg veldig vond i en uke etterpå.

Kunne ikke stå oppreist og klarte såvidt å dusje alene.

 

Da jeg skulle ha nr.2 var det vanlig fødsel som trakk ut,endte med vakum.Var en stor gutt,som "førstegangs" fødende på 54cm og 4400g

 

Men var i kjempeform etterpå og skal jeg en dag ha nr.3 skal det være en vaginal fødsel, uten tvil

 

Dette er da min erfaring ,men alle fødsler og ks er forskjellige så du må gjør det som føles mest rett for deg.

[ifie]

Da jeg skulle ha storebror startet fødselen helt fint med små rier som tok seg opp i et "behagelig" tempo. Da jeg endelig fikk pressrier var bekkenbunnen så sliten at det bare ble et par små rier før det ikke kom fler (på tross av masse drypp). Ungen lå litt skjevt og ingen gode rier førte til at legen ble tilkalt for å hjelpe ungen ut (-etter mye "tom" trykking fra meg og mye "masing" fra jordmor...). Først prøvde legen å få han ut med sugekopp, men det gikk ikke, så hun måtte hente han med tang.

 

Da gullet omsider var ute, brukte legen to timer på å sy meg igjen...

 

For ti uker siden kom lillebror! Han kom i hui og hast og kroppen arbeidet som om den aldri hadde gjort annet enn å fø

Etterpå sa jordmor og barnepleier: "Om bare alle fødsler hadde vært som denne!"

 

Rett etter at storebror ble født, sa "alle" at dette kom ikke til å skje neste gang, for nå har storebror brøyta vei, og kroppen vet hva den skal gjøre.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

kjenner jeg blir irritert jeg når alle skal kommentere timer de har holdt på. akkurat som om noen skal prøve å overgå hverandre.

hadde mine timer jeg også.hadde ingen for for smerte lindring, men alt gikk bra til slutt. har utrolig liten tru på ks. jeg hadde blitt ganske så sint hadde det komt en lege å skulle gjør det på meg. men hadde self blitt med på det om det var for å redde barnet...men mener at en må tåle litt smerte! vagianal fødsel er det jeg mener er riktig...

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle handler det ikke om antall timer eller smerte. Jeg fikk en skade under fødselen (rift) som jeg heldigvis ikke har noen problemer av i ettertid. Problemet nå er om jeg velger vaginal fødsel på nytt, kan det samme skje igjen, og resultatet kan være å bli inkontinent. DET er mitt problem! Derfor interessert i å høre om andre som har hatt samme type rift, har turt å føde igjen, og om det har gått bra... Jordmor anbefalte ks neste gang, mens legen sier det er valgfritt....

 

HI

[Anonym bruker]

ifie; fikk du noe info på forhånd om hvor stor sjanse det er for at området skal revne opp igjen? Var de ekstra påpasselige ift.fødestilling osv?

 

HI

[ifie]

Jeg glemte selvfølgelig å si at jeg ble klippet - jeg revnet ikke stort og langt, bare noen "rifter" i tillegg til klippet. Det er vel en ganske stor forskjell på revning og klipping...?

 

Etter fødselen forsikret legen meg om at jeg kom til å bli helt bra igjen (såret var et par cm, så jeg hadde mine tvil...).

 

Har aldri vært snakk om at jeg har et to år gammelt arr der, så jeg tror nok ikke det har noe å si.

 

Men, som sakt så brukte hun to timer på å sy meg sammen, så legen gjorde nok en god jobb!

[Anonym bruker]

Ok, jeg revnet helt bak til endetarmen. Men tror rifter faktisk gror bedre enn klipp. Og har ingen plager av dette nå... Legen sier det har grodd veldig bra, men at vevet er svakere enn om det ikke hadde vært sydd....

 

Mi tesoro *220307* Fødeklar! ; har du fått noe info om risiko osv før fødsel?

 

 

HI

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

hadde planlat keisersnitt med andremann, et år etter vag. fødsel. vil si at jeg helst ville født hjemme og helt naturlig hvis det blir nr 3. fordeler og ulemper med begge men...

[Anonym bruker]

Jeg har kun hatt et planlagt KS pga kronisk sykdom, som med stor sannsynlighet ville medført komplikasjoner, ved vanlig fødsel. Min erfaring med KS er positiv, men jeg vil tro det er stor forskjell på planlagt KS og et haste KS. Jeg fikk se og holde barnet en liten stund rett etter at det var tatt ut, deretter ble jeg sydd og lagt til observasjon. Etter en liten stund der, kom barnet dit sammen med min mann. Jeg fikk da barnet lagt til brystet. De to første dagene måtte jeg ha hjelp til alt, men det gikk helt fint å ha barnet ved brystet, så lenge noen kunne hjelpe med å flytte på det. Fra og med den tredje dagen tok jeg alt stell selv. Det er jo endel smerter forbundet med en såpass stor operasjon og det tar jo noen uker før en kan bevege seg helt som før. Men jeg vil tro at det tar noen uker ved en ruptur også? Dersom du skulle bestemme deg for KS, så tror jeg at du vil være så forberedt på hvordan ting blir, at du synes det er Ok. Du skal ihvertfall ikke føle deg noe mindreverdig dersom du ender på KS, for det er jo nettopp i slike situasjoner der det kan være stor risiko for at en kan skade enten barn eller mor, at fordelene ved KS veier opp for ulempene.

[Anonym bruker]

Det er så mange som skriver negativt om KS, jeg har kun et barn og ville gjerne ha vaginal fødsel. Men da det var noe trangt i bekkenet fikk jeg velge om jeg ville ha KS. Etter å ha vurdert for og imot bestemte jeg meg for planlagt KS da jeg ikke ville ende opp med et hastesKS. Jeg fikk baby opp til meg med en gang men kunne selvsagt ikke stelle han. Men neste morgen var jeg oppe kl 12, under 24 t etter operasjonen. Ingen vondt (ubehag ja, vondt nei) og siden gikk alt helt supert. Sleit litt med ammingen, men med fantstisk hjelp og støtte fra ammehjelpen (pr. mail) ordnet også dette seg. Etter en uke ble stingene tatt og jeg har ikke hatt noen plager. For å sitere gynekologen " det finnes gode og dårlige vaginale fødsler, og det finnes gode og dårlige KS"

Så om ditt valg skulle bli KS så er det mange som ikke har de store problemene i etterkant som ofte blir beskrevet.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lignende første fødsel, den tok ialt litt over 30 timer og jeg hadde pressrier i 1.5 time før lillegutt ble tatt med tang, jeg revnet like mye som deg og mistet nesten 3 liter blod etterpå fordi livmoren ikke trakk seg sammen... og i tillegg fikk jeg over 40 i feber mot slutten av fødslen pga. streb b infeksjon hos meg... Men jeg ble veldig fort frisk igjen og var ute å gå lange trilleturer bare et par uker etter fødslen og har ikke hatt noen særlig plager i ettertid.

Jeg var ganske redd da jeg først ble gravid med nr. 2 for at ting skulle gå enda mer galt denne gang, men endte med å velge vanlig fødsel og de på sykehuset var veldig snille, jeg snakket med dem om første fødsel og hvordan unngå at det ble sånn igjen og ved fødselen satte de veneflon(?) i hånden på meg fra starten, så de var klar hvis jeg mistet like mye blod igjen og de ga meg et eller annet for at livmoren skulle trekke seg raskere sammen rett etter lillejenten ble født. Den fødsel tok forresten bare 5 timer, jeg revnet bare litegranne og mistet "kun" 1.3 liter blod og slapp blodoverførsel Ved ikke hva du skal velge, men det her var i allefall min erfaring

[Anonym bruker]

Jeg har bare hatt keisersnitt, ett haste sådann, rakk aldri komme i fødsel. Er gravid igjen og håper inderlig jeg får født vaginalt denne gangen.

 

Da han ble hentet ut fikk jeg hilse på han 2 ganger før han ble tatt ned til pappaen som ikke fikk være med inn på operasjonen. Deretter fikk de begge to være sammen med meg hele tiden mens jeg lå på oppvåkningen, slik at den nære tiden rett etter var forsåvidt grei nok. Har selvsagt ett ønske om å få babyen rett til puppen denne gangen.

 

Det som var ett "mareritt" med keisersnittet for meg var de neste dagene da jeg lå på barsel og hadde sinnsykt vondt. Det at jeg trengte hjelp til alt, tårene rant, pappaen fikk ikke være der på natta, noen udyktige pleiere og alt for mange hormoner gjorde nok sitt til at jeg syntes det var PYTON. MEN etter disse dagene og fra jeg kom hjem gikk det ganske knirkefritt. Var heldig sånn sett og ikke hatt noen plager i ettertid.

 

Uansett hvor mye jeg hatet KS der og da tror jeg at jeg i ditt tilfelle ville gått for KS. Du risikerer jo litt med vaginal...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg hadde det også slik som deg. Laang fødsel som ble satt i gang på nr 1 og ruptur grad 3. Helt forferdelig. Men jeg snakket mye med jordmor om dette i forbindelse med min 2. graviditet og var også i kontakt med psykososialt team på sykehuset pga dette og andre omstendigheter etter fødselen. Dette hjalp meg veldig og jeg valgte å føde nr 2 vaginalt, noe jeg er kjempeglad for at jeg gjorde i dag! Tenk at det går an å ha to så forskjellige fødsler!! Denne fødselen varte i bare ca 7 timer og jeg trengte ikke anna smertestillende enn lystgass!! Og jeg var på bena igjen nesten rett etterpå. Når man tar ks så kan man jo ikke løfte de 6 første ukene og det kan jo oppstå komplikasjoner med såret osv.

Jeg er i allefall veldig glad for at jeg fødte vaginalt, ikke minst med tanke på at jeg hadde en liten gutt hjemme på knappe 2 år som også skulle ha stell og oppmerksomhet.

Vet jo selfølgelig ikke om du evt vil være like heldig om du velger vaginalt, men de sier jo at det er som regel den første fødselen som er den verste. Lykke til i allefall, uansett hva du velger!

[Mamsebamsen]

 

Jeg fikk totalruptur under min første fødsel. Jeg fikk ingen varige men, men var selvfølgelig svært bekymret for å gjennomgå en ny fødsel da jeg ble gravid igjen.

 

Pga min forhistorie fikk jeg velge om jeg ville ha keisersnitt eller føde vaginalt. Siden KS har en høyere risiko enn vanlig fødsel, ville jeg i utgangspunktet ikke ha det. Men jeg turde ikke føde et større barn enn nummer 1 var, heller.

 

Det endte med at jeg valgte å få fødselen satt i gang 10 dager før terminen. Da var han vektestimert til ca 3300 gram, en vekt som viste seg å stemme. Fødselen gikk kjapt og greit, og jeg revnet ingenting bakover. Fikk noen få sting innover, det var alt.

 

Jeg er veldig glad for at jeg slapp en stor operasjon, med de risikoer og rekonvalesenstider det innebærer. Jeg stolte på at kroppen min denne gangen taklet brasene, og det gjorde den.

 

Jeg kommer til å legge ut en mer detaljert fødselshistorie på 3. semester i morgen, hvis du er interessert:-)

 

[Mamsebamsen]

Hihi, 3. trimester, mente jeg såklart!