Noen med tenåringsbarn her, ang. penger og klær?

[Anonym bruker]

Eller snart voksen er vel heller mer riktig.

Jeg har en på snart 18 år og vi bor i et ganske snobbete område,

der ungdommen stort sett går i merkeklær.

 

Nå ønsker han seg en jakke til kr 6.000,-, det er helt sykt, jeg har aldri kjøpt meg selv en jakke for halvparten engang. Vi har heller ikke økomomi til å kjøpe så dyre klær.

 

Kjæresten og flere venner har denne type jakke, og de har ikke jobb, er skoleelever.

Nå ha han fått seg en korttidsjobb, og får lønn som langt på vei dekker jakken , resten ønsker han fra meg, nesten kr 2000,-

Jeg synes under 2000,- er ganske greit for en ytterjakke, men har ikke sagt ja enda. Synes at jeg må gjøre et forsøk på å lære han at 6000,- er altfor mye å betale for en jakke, men så har han jo selv jobbet for den..

 

Huff noen råd, sånn generelt om hvordan man lærer de unge å se verdien i penger?

 

Husker selv at alt jeg brydde meg om i den alderen var klær og sminke, vokste det jo av meg

[Anonym bruker]

"Barnet" ditt er voksent;)

 

Og om "barnet" går på videregående skole enda, så har du en viss forsørgerplikt, men ikke til slik luksus;) Det får "barnet" klare selv. Han kan faktisk ikke kreve dette av deg på noen måte. Jeg syns faktisk det grenser til frekt å be om penger til sånt når en er 18.

[Anonym bruker]

Ja hehe, jeg så det tenåringbarn er ikke riktig betegnelse her. Men han går jo bare 2.året vgs. og jeg mener da å forsørge han ut 3.året.

Han er forresten 18 ut i neste år.

 

Men det er som du sier, dette er luksus, ingen trenger en jakke til 6000,-

[Anonym bruker]

Jeg mottar bidrag for mine barn, og dette med hva som er luksus og hva som er nødvendig blir kanskje litt klarere da(?).

 

For i bidraget er det nøkternt og nødvendig som gjelder, og dette er den plikten en har som foreldre. Luksus har en ingen plikt til å dekke, selv om barna tenker at foreldrene har det;)

 

Barn kan faktisk KREVE klær på kroppen, men ikke klær til stykkpris i den klassen du forteller om. Nøkternt vil jeg si en jakke er, når den koster under 1000-lappen. Og det er mange jakker til en så rimelig penge som tjener sitt formål; å holde en varm og se pen ut i tøyet. Merket varmer lite i seg selv, gjør det ikke?

 

Dere har nok vært med på å skjemme bort det halvvoksne barnet;) Kanskje du kan foreslå at om han får de 2000, så er dette julegaven fra foreldre i år, eller noe? Da blir det lite under treet;)

[Anonym bruker]

Syns han er nå litt ansvarsfult da, som har funnet en deltidsjobb og tjener penger. Ikke nok til jakken, men nå ber han dere om hjelpt til å kjøpe denne jakken. Så lenge mesteparten av pengene som han selv tjener, går til jakken, så gjør det vel ikke så veldig mye om dere hjelper han med resten? Hadde vært verre om han krevde 6000 enn 2000 (selv om det er mye for en jakke).

[Manhattan skyline]

Det er akkurat dette som skremmer meg med samfunnet i dag... Ok, vi ønsket oss også klær da vi vokste opp, men ikke til en så gigantisk sum! Det kunne vi bare drømme om!

Synes du viser fine holdninger til dette, og jeg synes du enten kunne sagt at dersom du vil ha en sånn jakke til en slik blodpris, så får han betale alt selv. Og at du ikke synes noen jakke er verdt 6000 kroner.

Hvis du synes dette er hardt, likte jeg ideen over om å si at det kan være julegave.

[Anonym bruker]

Ja han ønsker fakstisk resterende som julegave

det var jeg som tenkte det utenom, siden han uansett skal ha ny jakke i år. Forrige dekket han faktisk også selv når jeg tenker meg om, så det er flere år siden jeg har kjøpt han vinterjakke...takk for svar

[Anonym bruker]

Jeg tror at svaret er i det du sier om at dere ikke har økonomi til slike summer på klær.

Om han jobber for denne jakka, så er det allikevel du som indirekte kommer til å betale for den. For da kommer han til å be deg om å finansiere ting han ellers hadde brukt lønna si på.

[Anonym bruker]

Du kan gjøre sånn at hvis du gir han disse resterende pengene til jakken, så må han avstå fra noe annet.

[Gjest sug lut]

Jeg synes det virker som han i alle fall er et stykke på vei når han er i gang med å spare sjøl. En annen ting er at han bør forberedes på at det er kun kort tid til han må vurdere meget sterkt om han skal ha så dyr jakke eller spise den måneden, men det er den type lærdom man muligens må erfare.

[Anonym bruker]

Hehe ja nå kom han hjem fra jobb med nyheten om at han ikke ville kjøpe jakken likvel, den var jo så dyr. Jeg foreslo glad heller ny mobil til jul, siden han ikke har mobil om dagen....nei, sa han, jeg låner heller en gammel, det er bare tull med ny dyr mobil, de går så fort i stykker uansett.

 

Se der ja, kanskje poden etter to ettermiddager på jobb for 120 kr timen begynner å tenke litt, penger vokser ikke på trær og man må jobbe for de. :DD

[prekæs]

Jeg ville oppfordret han til å vente på salget etter jul og da bidratt med din del. Alternativet burde være kjøpe hele jakka for egne penger nå. Det første ville vært en vinn, vinn situasjon, det andre kun tap av surt tjente penger for han. Så spørs det hva han finner mest fornuftig.