Merkelig eks(barnefar).....

[Anonym bruker]

Fikk melding i dag om at nå var verden fæl. Sliten og orket ikke mer av det meste, tror jeg.

 

For stort press på jobben, og skyhøye forventninger. Sikkert mer også. Tror ikke han og samboeren har det beste forholdet heller.

 

Så kontakter han meg når verden går ham imot og ting er vanskelig. for å prate, og få kanskje litt støtte. Ikke ofte, men han gjør det. Har vel skjedd sånn omtrent en gang annethvert år. Ikke var vi sammen så lenge heller. Kanskje 5 år. Og det er flere år enn det siden det ble slutt.

 

Men siden han har samboer, så forstår jeg ikke helt hvorfor han kontakter meg. Hadde det ikke vært mer naturlig å snakke med sin samboer eller sine venner? Jeg hadde ikke kontaktet ham om det var noe sånt, og har aldri gjort det. Vi kan ikke betraktes som venner i hele tatt, for vi snakkes omtrent aldri om noe som helst. Har vel sett ham 3 ganger på 5-6 år..... Mer som gamle bekjente, som har bare ikke kontakt lenger uten at det gjør noe.

 

Vi hadde i sin tid et turbulent forhold, og mye frem og tilbake. Mye krangling, og vanskelige ting. Han var til tider ikke helt snill med meg, og har ikke brydd seg videre med de 3 barna våre. Så med den bakgrunnen blir det egentlig enda mer merkelig at han kontakter meg når verden er tung.

 

Hva kan det være som gjør det? Jeg syns det er rart, og siden jeg vet lite om livet hans, så er det jo ikke helt lett å vite hva jeg skal si og skrive til ham. Greit å komme med noen fraser og generelle råd, men..... Kan det være at jeg er helt utenforstående, men kjenner ham litt likevel? At han tør si sånt til meg, fordi jeg ikke er i hans mijlø? Han er egentlig en ganske lukket person, så at det ikke er lett å prate for ham det vet jeg.

[Anonym bruker]

Kanskje her er noen nå, som kan ha noen tanker?

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal drite i hele han.

Han har ingenting med å belemre deg med sine problemer, du er ikke en del av hans liv lenger.

Dette får han ta med samboer/venner/profesjonelle folk.

[Anonym bruker]

Menn syter til kvinner. Leter etter noen som vil synes synd på dem. Du er sikkert ikke den eneste han beklager seg til. Kanskje han ser på deg som en slags "mor"?

[Anonym bruker]

Nei, han er nemlig ikke typen som klager til noen. Han gjorde det heller ikke til meg den gangen vi var sammen. Dette er noe som har dukket opp i ettertid. Derfor syns jeg det er så merkelig.

 

Og de gangene han har tatt kontakt, har jeg IKKE trøstet ham på noen som helst måte. Heller faktisk ledd litt av ham mens han snakket. Så jeg har ikke vært snill der.

 

HI