sinna, jeg? Aldri i livet... :P

[Gjest]

Eitrandes forbanna langt utenfor det som sømmer seg, mersom.

 

Var i ansvarsgruppemøte i barnehagen i dag - ansvarsgruppa rundt eldstesnupp, min stedatter, som har en god del spesielle behov som både er medfødt og påført henne i de to første leveår mens hun bodde hos sin mor. Nå er hun tre og har bodd her i ca 8 mnd. Ansvarsgruppa består av alle som følger henne opp; barnehage med tre representanter (spes. ped., assistent og primærkontakt/ped.leder på avdelinga), PPT med en representant, BUP med en representant, helsesøster og fram til nå barnevernet med en representant. Pluss "foreldre" - det vil da si at i følge loven må man innkalle mor til disse møtene også, selv om hun er kjernen til mye av problemet, bor i andre enden av landet og nå ikke har sett datteren sin siden starten av april.

 

Velvel, vi aner fred og ingen fare, inntil vi kommer inn og spesialpedagogen ser noe forstyrret ut og hvisker at mora er her. What?? -Jaja. Møtet ble jo følgelig noe amputert fordi ingen torde gå i dybden, bortsett fra hun på barnevernet, som tilslutt fikk anledning til å si "sitt" under "eventuelt", og den stakkars damen åpnet munnen og lot alt rase ut. Jeg og gubben satt der og applauderte inne i oss mens hun raste av seg at hun nå trakk seg fra ansvarsgruppa, henla saken og berømmet oss for den fantastiske jobben vi har gjort, og hun sa rett ut og uten å legge noe i mellom at dersom det kom inn flere bekymringsmeldinger fra mor eller hennes familie som dreide seg om det samme som det de nå har gnåla om siden mars, så kom hun til å anbefale oss å anmelde det som trakassering. "nå må de få ro til å være foreldre og gi [navn] en trygg og god oppvekst!" (alt dette sier hun mens mora sitter ved siden av). Mora begynte å gnage om hvem som har meldt om hva, og barnevernsdamen blir etterhvert så skarp at damen fra PPT gikk inn og "modererte" henne... Jeg kunne ikke annet enn le inni meg barnevernsdamen står øverst på julekortlista vår i år, endelig noen som fortalte damen hvor david kjøpte ølet...

 

Velvel. So far so good - at hun kommer og forsøker å kuppe møtene med å fortelle røverhistorier er vel desverre hennes fulle rett. Vi var jo på et vis forberedt på at henne dagen kunne komme i så måte, og sist ble det sagt at dersom mora bestemmer seg for å faktisk komme, så må vi sette oss ned og se på jussen i det hele og finne en løsning.

 

Men det som så skjedde, var at vi gikk til hver vår avdeling for å hente ungene. Og mora går og stiller seg ved grinda. Og der står hun... Venter og venter, og vi står inne og venter på at hun skal ta hintet og gå. Til slutt går jeg ut for å jage henne vekk så vi kommer oss hjem (i og med at det ble sein dag på ungene på grunn av møtet, det er avtalt samvær i ordnede former neste uke, hun ikke har sagt et kvekk om at hun skulle komme, og vi kjenner henne og hennes manglende evne til å respektere barns behov, ønsket vi å skjerme jenta unna et møte med mora. Situasjonen hadde selvsagt sett annerledes ut kunne hun sagt i fra om at hun kom så vi kunne forberedt et samvær som stod i forhold til at dette er snakk om en treåring som ikke snakker eller forstår stort - som ikke har sett sin mor på 7 mnd - et tilfeldig møte i garderoben i barnehagen er da veldig lite hensiktsmessig. Dessuten er det en grunn til at det er avtalt samvær med tilsyn...), men hun kom meg akkurat i forkjøpet og smatt inn i gangen der gubben og jentungen venta. Overfalt henne fullstendig, og selv om jenta ikke husket hvem hun var skulle hun på død og liv overfalle henne med klem og tjo og hei og gaver og det var ikke måte på. Og hun gikk ikke før jeg først hadde bedt henne gå fordi det ikke var avtalt samvær, og åpna døra for henne - da stilte hun seg utafor og ventet på oss der. Så ba jeg henne forsvinne en gang til, i litt mindre pene ordelag (mersom "grinda er den veien!"), og til slutt måtte jeg fortelle henne at nå skulle hun pent gå, og respektere den avtalen som ble gjort i retten for to uker siden om at hun skulle få samvær med tilsyn neste uke. Da gikk hun motvillig, men ble gående og trø foran oss og forsøkte flere ganger å "tilfeldigvis" stoppe og vente på oss. Hun gav seg ikke før hun tilslutt oppdaget at jeg hadde sendt gubben en liten omvei de ikke visste om så han smatt forbi og hjem - når hun så at det bare var meg som gikk bak dem var det ikke så nøye lenger (skjønner ikke det der )

 

ARG. Sinna? Neida. På ingen måte. Ikke bare er det en mental utladning av dimensjoner å gå til et møte du har visse forventninger til og så plutselig finne faen sjøl (beklager sammenligningen, men dette er min "humble opinion" etter å ha levd med henne i noen år) der med et selvtilfreds smil... I tillegg skal hun opplagt "tvinge" seg på oss, i barnehagen, og nærmest blokkere veien vår hjem.

[LadyLuck &]

uff da.. høres ut som en rar dame..

om hun vil være "mor" må hun lære å sette barnet først og tenke på om barnet husker hene etc.. ikke bare trenge seg på sånn..

 

All heder til deg som taklet det så fint =) (noe jeg nok ikke hadde gjort)

[tvkrus]

Ja hu bør være glad ikke svigermor var med dere .....hehe

[Gjest]

Jeg må vedgå at under møtet - når barnevernsdamen fyrte henne rettlig opp og deretter lot henne drite seg ut en stund med røverhistorier, så måtte jeg pent se ut vinduet og tune ut skitpraten. Men all ære til hun fra barnevernet som virkelig leksa opp for henne Endelig noen som tør å sette henne på plass for oss

 

og ja, det er helt merkelig hvordan hodet på den damen er skrudd sammen noen ganger altså... sist det var snakk om samvær (for en mnd siden, da også et halvår siden sist hun så henne), avlyste hun det i siste liten fordi vi nektet henne å bare komme og hente ungen og ta henne med ut på kjøpesenter sammen med hele slekta (var snakk om åtte voksne og tre-fire unger, som jenta ikke har sett på minst et halvt år om ikke mye mer). Det kunne være det samme med hele samværet hvis hun ikke fikk lage slektsstevne av det og ta henne med ut på shopping, liksom...

[Gjest]

haha, ja. Og herre min julefred, da skulle vi sett lyset gitt

[Hikken]

Ah, det innlegget husker jeg! Hurra for dere som tar vare på den lille jenta og ikke gir etter for dette skrudde damemennesket )

Kan ikke tenke meg at frøkna deres hadde kost seg med sin mor, det være seg på tomannshånd eller slekstreff på kjøpesenter.

 

[Den Blå Engel]

Jeg kjenner ikke til forhistorien her, og jeg tviler ikke på at det er gode grunner til at situasjonen nå er som den er. Men jeg kan ikke la være å tenke at jeg også synes synd på moren. Det å ikke ha sett barnet sitt på syv måneder må jo være fryktelig vondt, uansett hvor "skrudd" man måtte være.

[tvkrus]

Det er henne selv som ikke har overholdt samværet sitt.

[Gjest]

Jo, selvfølgelig. Men vi har forsøkt, flerfoldige ganger, å spørre om hun vil komme til samvær. Først kunne hun ikke fordi barnevernet nektet henne å reise med den nyfødte lillesøstra, og senere nektet hun bare generelt fordi hun ikke vil innfinne seg med det samværet hun fikk i retten - hun vil at jenta skal reise til henne for lange perioder av gangen i stedet for at hun skal komme hit og ha samvær her annenhver helg. Det går ikke, barnevernet her er meget skeptiske til samvær med overnatting overhode - det samme med BUP. Jenta har store behov for kontinuitet og faste rutiner og rammer, i tillegg til at det bør være en god kontinuitet i det pedagogiske opplegget hun har for å komme på "rett kjøl". Mora skjønner ikke dette, nekter for at det eksisterer problemer, og ser ikke noe problem i å skape masse kaos for henne.

 

Så joda, jeg skjønner at det er vondt. Jeg ser den, selvfølgelig - jeg er jo mor selv. Men samtidig, hvor vondt kan det være når hun senest for en måned siden avlyste et avtalt samvær bare fordi hun ikke kunne ta henne med på shopping sammen med familien sin? Hadde det vært meg som var mora, hadde jeg klort til meg hvert lille sekund sammen med datteren min, uansett hvor, når, hvordan og hvem som fikk være med...

 

Og hadde poenget med turen vært å treffe jenta, burde hun ikke da ha sagt i fra på forhånd? -Så kunne vi avtalt et samvær på en måte som var hensiktsmessig for jenta... Tatt henne ut av barnehagen og heller latt henne komme på besøk på formiddagen i stedet.

 

Nei, jeg skjønner det ikke. Og jeg kan ikke med min beste vilje se hvordan dette kan ha vært med barnets beste i tankene fra hennes side.