Masete og klengete (snart) 4 åring

[Gjest]

Vi har verdens skjønneste og snilleste datter. Hun finnes ikke slem (kun litt utspekulert til tider). Men jeg kjenner hun "spiser" meg opp......Og det begynner å bli litt plagsomt. Hun skal helst sitte på fanget mitt. Og jeg kan skjønne at hun til tider ønsker litt ekstra oppmerksomhet da vi har ei jente på 1 som krever sitt. Men hun på 4 er så utrolig "kjælen" og skal stryke meg på ryggen, klappe meg på kinnet o.l. Og det er jo ikke det at det ikke er koselig, men jeg føler dette blir litt påtrengende. Hun er barnet vårt, og jeg synes det blir rart når hun oppfører seg slik overfor meg.

 

Når det gjelder mas er det slik at hun ikke liker å leke alene. Og hun leker med barbie hele dagen om hun kan - det eneste er at hun spør meg HELE tiden om ikke jeg kan leke med henne "leke,leke,leke,leke". Jeg forklarer henne at hun må leke litt selv og at jeg kan leke litt med henne etterpå. Dette gjelder de fleste ting hun vil. Hun tar på en måte ikke et nei for et nei .Og jeg prøver å være konsekvent når hun får et nei. Jeg klarer bare ikke å få henne til å slutte å mase.

 

Spm er om dette er normalt for jenter i den alderen? Og jeg har vondt inni meg når jeg kjenner for å skyve henne unna meg når hun blir LITT for mye. At jeg ikke får luft... Og det føles vondt å ha det sån overfor sitt eget barn. Flere med barn som er litt like, og evnt noen gode råd. Jeg står helt fast.....

 

Må legge til at hun er elsket, bare en periode der jeg står litt fast med oppdragelsen.....

[2SmåTroll]

har snart ei jente på 5 år. Og er til tider veldig lik jenta di. Får henne ikke til å leke alene. Det er mamma skal leke, mamma skal det, mamma skal ditt og mamma skal datt. Blir litt småsprø noen ganger ja.

 

Har desverre ikke noen gode råd, men du er ikke alene

[Stolt mamma]

Er det jeg som har skrevet dette innlegget? Kjente meg igjen i så og si alt.. Men jenta mi er veldig flink til å leke alene - men når hun ikke leker så er hun veldig intens - også ovenfor lillebroren sin som er litt av motsatte type virker det som. Ikke like glad i kos og sånn..

 

Jeg sliter også om dagen da jeg holder henne hjemme pga svineinfluensa i bhg.. og med en baby på 9 uker prøver vi å unngå smitte.. Vi går for mye oppå hverandre og hun blir mer og mer avhengig av meg.. Mye masing og hun godtar ikke mine svar.. Ender opp med at jeg må bli irritert på henne.. Fryktelig vond følelse da jeg også føler jeg skyver henne unna meg for at jeg ikke orker..

 

Håper det går over... snart...

[Dronningen!]

Jeg vil kanskje gi deg et svar du ikke ønsker og det kommer her...

 

Du er jo inne på tanken om at du har en liten en og at du må skyve 4- åringen bort fordi hun maser så fælt. OG den tanken er helt riktig tror jeg.

 

Hun har (muligens) hatt deres oppmerksomhet 100 % og plutselig kommer det en annen som tar den og det liker hun ikke. Negative svar på masing er også en form for oppmerksomhet....

 

Dette er ett rop om å bli sett og da bør du "se" henne, gi babyen til far og bruk tiden utelukkende på den eldste. Du kan også forklare henne at lillebror/søster trenger mye oppmerksomhet og stell. Kanskje det er ting som hun kan hjelpe deg med?

 

Etter som lille blir større vil dette bedre seg men jeg skjønner frustrasjonen akkurat nå)

 

Lykke til!

[Gjest]

Takk, da er jeg ikke alene om dette....

Jeg har insett at jeg må bli flinkere til å sette av egen tid til hun eldste. Så nå nylig har vi innført en dag der hun får bestemme selv hva hun vil gjøre og med enten meg eller pappa med. Sist uke var vi på biblioteket og lånte bøker. Og jeg kjenner det jo selv at vi virkelig hadde gått av det.

 

Men uansett så er det godt å få litt råd og tips, for man setter seg noen ganger fast i et dårlig mønster (negativ oppmerksonhet).

 

Takk for fine svar

[Stolt mamma]

Jeg prøver også så godt jeg kan å gi henne oppmerksomhet. Jeg er med henne 2 kvelder i uka på forskjellige aktiviteter.. pappan er hjemme med baby. Og når baby sover prøver jeg å være med henne på forskjellig.. I dag har vi bakt boller og hatt det koslig... Men hun blir liksom ikke fornøyd. Hun er nok bortskjemt med at hun har vært midtpunktet og nå må hun jo dele på oppmerksomheten.

Ellers er hun en veldig flink storesøster. Er med på det hun selv ønsker av stell og lek.. og hun forguder lillebroren sin.. får ikke nok av han

 

Men tror nok at dette blir bedre når vi kommer i normal gjenge med barnehage og sånn igjen.. Tror nok at hun blir litt mer avhengig av meg jo mer hun er sammen med meg. Har ikke følelsen av at dette er sjalusi (ikke mye i alle fall).. Hun er veldig opptatt av at lillebror skal ha det bra.. og sier han må få pupp så fort han klynker.. hehe.. Har nok litt morsfølelse tror jeg.

 

Ellers er hun jo verdens beste jente