angstanfall..

[Anonym bruker]

 

jeg har angstanfall akkurat nå og føler jeg ikke får puste og blir gal.. jeg er sååå lei av å ha det sånn.. jeg klarer bare ikke mer.. jeg er så redd:(

[Anonym bruker]

Fokuser blikket på et fast punkt, og PUST MED MAGEN. Tenk over pusten og dra ned luften med magen.

 

Å bevege seg kan hjelpe også. Reis deg og gå rundt. Gjør et eller annet lite ryddearbeid.

 

Uff.. vet hvordan det kjennes, og det er ikke godt. Men slike panikkangstanfall varer ikke så lenge om gangen, heldigvis:)

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg?

 

Har hatt angstanfall selv, så vet hvor jævlig det kan være! Har du noen å ringe til?

[Anonym bruker]

 

jeg har begynnt behandling for 3 uker siden men har blitt værre nå de siste dagene og nå har jeg angstanfall flere ganger på rad.. hatt minst 4 idag nå og 3 i løpet av 15 minutter.. jeg bare sitter og gråter nå, jeg er såå redd:(

 

jeg er alene akurat nå, men familien min kommer snart hjem med min datter og jeg er livredd for at de skal se meg gråte.. jeg vil ikke være en dårlig mor.. jeg er bare så redd.. vet ikke hvorfor

[Anonym bruker]

Så bra du har begynt i behandling!

 

Nå er jeg selvsagt ikke utdannet innenfor psykologi, så jeg kan dessverre ikke komme med noen profesjonelle råd, men jeg vet jo selv hvordan det er å ha angst og hvor mye den kan ta over livet. Man er ikke dårlig mor selv om man har angst, man har det bare dårlig, og da kan det hende at man ikke kan bidra 100% i hjemmet, - slik er det jo for veldig mange faktisk! Hadde du vært en dårlig mor så hadde du jo ikke tenkt på hvordan du var ovenfor din datter i det hele tatt!

 

Har du snakket om ting med din familie? Eller er du redd for hvordan de kommer til å reagere, eller har du fortalt dem og ikke fått reaksjonen du ønsket. Jeg har opplevd både positive og negative reaksjoner i forbindelse med min angst, men min erfaring er at det er best å fortelle uansett.

 

Hva er det som har hjulpet deg før når du har hatt angstanfall?

[Anonym bruker]

Det som hjalp meg da jeg hadde det slik for noen år siden, var å si til meg selv: Nå har jeg det sånn, nå er jeg i det, nå puster jeg meg gjennom det akkurat som en ri, det går snart over.

Det hjalp meg til å puste roligere, og da gikk det fortere over.

Alle gode tanker til deg!

Og du, det er lov å gråte, det er lov å ikke være på topp hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg er første NN som svarte deg.

 

En ting jeg har funnet ut kan hjelpe meg, er faktisk en skikkelig massasje:) Jeg fikk et anfall for få uker siden, som rett og slett ikke ville slippe taket. Til slutt var musklene rundt brystkassen så stramme at de ikke gjorde saken med pusten bedre. Jeg bestilte meg en skikkelig massasjetime, og det løste det hele opp. Og etter den timen kjente jeg faktisk gradvis at pusten gikk lettere.

 

Vet du hva som utløser dette? Har du evt medisin til slike akutte anfall? Jeg vet at en ikke alltid vet grunnen, men det kan jo være du ser en eller annen fellesnevner, selv om situasjonen ikke er helt lik hver gang. Kanskje det som utløser det akkurat nå, er nettopp at datteren din skal komme hjem og at du er redd hun skal reagere på deg siden du ikke klarer å kontrollere dette akkurat nå? Jeg vet ikke, men kanskje det er så enkelt akkurat ved dette anfallet?

 

En kan jo få angst for angsten, og det er ganske vanlig. Det er derfor jeg tenker at det kan ha sammenheng med at din datter skal komme hjem, og du absolutt ikke vil ha anfall når hun er der.. At du har panikk for at hun skal oppleve deg under anfall?

 

Du er ingen dårlig mor, selv om ungen skulle se deg gråte litt:)