Noen som har flere katter her?

[Gøril (210406)]

Hei, vi har tenkt litt på å skaffe oss en kattunge. Vi har en datter på 3,5 år og en hunnkatt på 7 år. Hun er litt sær av seg på en snill måte, men hun er ikke særlig kosete med vår datter. Jeg håper ved å skaffe en kattunge så vil katten vi har se at det ikke er noe farlig å gå frivillig bort til vår datter. Nå skal det sies at katten alltid har vært sky og liker å kose på sine premisser. Vi har snakket om enda en katt en stund, men er litt usikker på om vår datter er litt lita for en kattunge i hus.. hva sier dere? Hun har begynt å mase om katt, hund og ja..you name it.. hehe

[Dotten]

Vi har tre katter som har kommet på forskjellige tidspunkt. De to første er/var veldig lette å introdusere for hverandre og de aksepterte hverandre med én gang. Når hun siste pusesnuppa kom er/var hun veldig egen og skeptisk og klabber til pusegutta titt og ofte om de kommer for nært. Hun vil være i fred.

Men alle tre pusekattene har vært her siden snuppa vår (nå 4 år) ble født, og det har gått veldig bra. Hun har aldri fått skremme dem, ha dem som "leke" eller lignende. Det er henne vi har oppdratt ovenfor kattene, ikke omvendt. Tror hun har blitt klort kun én gang og det var det hunkatten som gjorde.

 

Tror ikke du trenger å være bekymret for en liten kattunge ang. din datter, men det er ikke sikkert at hunkatten deres akseptere en ny katt! Men som oftes går det seg til da. De trenger bare litt tid til å bli kjent, og så må lillepus innfinne seg med at hunkatten er sjefen!

 

Jenta di må du bare lære at hun må være forsiktig og kun kose med dem. Ellers kan pusene klore/bite og det gjør vondt! Dyr skal aldri være et leketøy for barn. Det er tross alt et liv med nerver og følelser osv. Våre stikker bare av når de vil være i fred. Har kattedør så de kan alltid rømme om behovet skulle være der!!

 

Lykke til!

[Gjest Tale30]

Vi hadde bare en katt da jenta vår ble født for 10 mnd siden. Det gikk IKKE bra. Katten var kjempesjalu og ble veldig aggressiv mot babyen. Vi kunne aldri gå en meter fra babyen dersom katten var i samme rom.

 

Vi var fryktelig lei oss fordi vi regnet med at vi måtte gi fra oss katten. Heldigvis forsøkte vi å adoptere en kattunge fra Dyrebeskyttelsen først. For oss var det redningen. De første dagene var det selvfølgelig endel kvniving mellom pusene, men fra første stund forsvant aggresjonen katten viste mot oss og babyen. I dag er de topusene perlevenner, de sover sammen, leker sammen og vasker hverandre konstant. Den eldste katten har ikke vist aggresjon mot babyen en eneste gang siden den lille pusen kom inn til oss. Nå skal det sies at vår eldste pus bare var 2 år og at han var innekatt så i vårt tilfelle var det rett og slett ensomhet som utløste oppførselen hans.

 

De sier at det er best å introdusere en ny katt av annet kjønn, forutsatt at de begge er kastrerte.

 

Lykke til

[Ranveig R]

Vi har ein herlig, kastrert hankatt på 8 år. For halvanna år sidan hadde vi lyst på ein til, og fekk oss ein omplasseringskatt frå Kattens vern. Det var også ein kastrert hankatt, 9-10 mnd gamal.

 

Eg veit ikkje heilt kva som gjekk gale, men nyekatten takla ikkje å vere her. Det gjekk greitt til å begynne med, men gamlepusen var ikkje nådig, freste og jaga nyepusen. Nyepusen klarte ikkje å venne seg til kattedoen, og blei meir og meir redd både for gamlepusen og ungane. Etter kvart begynte han å bæsje rundt over alt (under sofaen, i leikene til ungane osv) og hadde det ikkje godt. Då hadde vi hatt han i 8-9 mnd. Ringte til Kattens vern som sa vi skulle komme inn igjen med han og så skulle dei gje beskjed når dei fekk inn kattungar, fordi dei som regel går bedre saman med det meste av andre dyr og ungar.

 

Etter nokre veker fekk vi beksjed om at dei skulle få inn kattungar neste dag, så vi reiste for å sjå. Då hadde ikkje kattungane kome, men dei hadde ein skjønn jentepus på ca 9 mnd som mannen falt pladask for.

 

Dette gjekk myyykje bedre, så kanskje det er noko i det at kattane bør vere av ulikt kjønn? Nyepusen er tøff i trynet og freser til den 7 år eldre og 2-3 kg tyngre hankatten, og han går ein stor omveg. Men det er gamlepusen som har førsteretten i matfatet, så dei har visst ordna ein innbyrdes rang.

 

Dei er ikkje vener, og kjem neppe til å bli det, men no (9 mnd sidan nyepusen kom i hus) tolererer dei kvarandre til ein viss grad, og det er sjeldan vi høyrer fresing. Nyepusen godtar og at ungane klappar og leiker med ho (4 og snart 2 år), og er mindre sky enn gamlepusen (som er mest glad i voksne).

 

Kjekt med to når dei tåler å bu i same hus... )

[piano♫]

Vi har to. De er søsken og perlevenner, holder hverandre med selskap, vasker hverandre, passer på hverandre. Hun- og hankatt :-)

[Prinsesse_og_prins<3]

Vi har to katter. Fikk den yngste for noen mnd siden. Det har gått over all forventning. De er perlevenner, men det tok selvfølgelig noen uker før den store virkelig aksepterte den lille. Vi har også en datter på snart to, og det har gått veldig bra. Kattungen vi fikk var vant til barn, og hadde blitt løftet på av barn siden den var bitteliten. Dette gjorde den trygg på vår datter og hun var den første han søkte. Vi tar henne innimellom når hun løfter han opp, men ellers har det gått veldig bra. Han er mer imøtekommen med vår datter enn vår gamle katt, som er en hokatt forresten.

[Gøril (210406)]

Tusen takk for alle fine svar vi har fått! Vi har tenkt på en guttepus denne gang. Vi har passet andre sine katter som har vært i samme hus som vår og det har gått greit. Katten vår har vært mer leken over guttepus en hunpus for å si det slik. Jenta vår skal ikke ha katten som leke, men kan lære å kose, ha bitte litt ansvar med å fylle på mat innemellom og slikt. Jenta vår liker alt nå å fylle på mat til katten og følger med. Tok dere med barnet/a med når dere valgte katt?

[Prinsesse_og_prins<3]

Nei, for vi kunne ikke velge:) Men kan du velge bør du jo gjøre det. Så føler hun at hun kan bestemme litt:) Bare pass på at hun får røre ham å holde og sånn. Dette gjør at hun føler nærhet til katten, men datteren din er så gammel at hun skjønner mye mer enn min gjør:) Pass på at du finner en katt som er vant til barn og som ikke er redd av seg, for da kan det lett gå ille.

[ippemo får augustbaby]

Ja, vi har tre egne og to gjestekatter.

 

Nå er alle kattene voksne (våre egne er 2.5, 3.5 og 13 år). Den yngste katten fikk vi da ungene våre var 1.5 og 4.5 år, da var han 12 uker. (den mellomste katten fikk vi da han var ca året, så det blir ikke helt det samme:)

Man må passe godt på at de små ikke får fri tilgang til kattungen og snakke mye og lenge med dem sånn at de skjønner at den søte lille kattungen ikke er et leketøy.

 

Datteren vår forelsket seg jo helt i kattungen og heldigvis var det gjengjeldt. Han er kjempeglad i henne, kommer når hun roper, legger seg på fanget og koser og vil aller helst sove i hennes seng. Det får han ikke lov til, men han står likevel utenfor og mjauer. Av og til kommer han seg inn og vekker henne med iherdig kosing.

 

Nå maser hun om kanin... Tvilsomt at hun får det og i såfall, ikke før etter 8-årsdagen hennes. Nå er hun 6.5 år.