15 uker og allerede lei av graviditeten

[MerraSomGår]

Hei.

Er det flere der ute som har det som meg? Jeg er allerede

skikkelig lei og sliten av å være gravid.

Er ikke så dårlig, bare ikke i form. Vil så gjerne

ha kroppen min tilbake! Har fått en stor gravidemage

men kjenner ikke noe til babybevegelser.

 

Og enda har jeg ikke kommet halvveis en gang!! Nesten

så jeg angrer på hele opplegget. Klarer ikke å glede

meg i det hele tatt. Føler meg nesten helt flat, sånnfølelsesmessig

 

nei huff. Håper det blir bedre snart.

[**♀03♥ ♂10♥ ♀12♥]

Muligens noen hormoner inni bilde her.... :-)

 

For meg så ble det litt mer "virkelig" når vi var på UL. Fantastisk å se en liten baby og det var som om jeg ble forelsket.....

det blir også litt anderledes når du begynner å kjenne liv!! :-)

 

Har en jente på snart 6 år.. og jeg kan fortelle deg at det absolutt er hvert det!! :-) Hver eneste strekk merke, litt henge pupper... ja jeg gjør det igjen!! :-) venter gutt i februar!! :-) Og ja, det er slitsomt til tider å være gravid, men det er bare kort tid.....

 

Lykke til, og håper det går bra med deg!! Tror ikke du kommer til å angre....

[FrkBomst&Frø]

Jeg kjente på akkurat det samme som deg her en stund, følte at jeg trengte meg en real pause fra hele graviditeten, bare slappe av og få den på avstand ei stund. Men det går ikke, det funker ikke sånn. Jeg var drit lei! Og så kom ultralyden, på torsdagen. Utrolig! Å se lille bebi som ligger og spreller inni magen, helt uvirkelig! -og kjempeartig!! De par siste ukene har jeg kjent liv, små spark, i stadig større grad. Nå vet jeg at lille foten er 2,7 cm og jeg har åtte fine bilder å se på når tanken blir for uvirkelig og vanskelig. De hjelper en del...

 

Men jeg har hørt et par stykker som beroligende forteller at de hadde det på samme, distanserte måte hele sitt svangerskap. Tilknytningsfølelsen og kjærligheten kom først når bebi kom i armene dems etter fødsel. Håper det skjer her og Prøve å ha tillitt til verden, at den ikke gjør noe dumt for meg. Det skal nok vise seg å bli veldig utviklende år fremover. Bare litt kjedelig, og til tider også litt ekkelt å gå gravid. Er snart 19 uker = snart halvveis!

[Nikki 75]

He he, jeg våknet i morges og tenkte: Grrrrrr! Nå er jeg møkkalei! Særlig da jeg kom på at nå er det nøyaktig 5 måneder til termin. Ikke halvveis engang! Argh!

Tiden går så fryktelig sakte... Jeg er ikke dårlig lenger, men merker heller ingenting til graviditeten, bortset fra at jeg er tjukk og brei...

 

Men det går seg nok til etterhvert.

[_Amanda_]

Jeg synes heller ikke det er spesielt morsomt å være gravid. Ja, det er fantastisk at det vokser et lite menneske inne i magen min, men jeg savner også en god del tid fra tiden før graviditeten. For det første savner jeg kroppen min. Jeg savner å føle meg stram etter trening, glødende og rødmende etter et glass vin, jeg savner å pynte meg skikkelig (ikke noe morsomt å handle nye klær nå når jeg vet at de må kasseres om noen få måneder allikevel, og du ikke føler deg spesielt heit uansett hva du gjør), sex med den vanlige kroppen min, meg som kvinne og ikke som gravid kvinne... På mange måter føler jeg også at svangerskapet i stor grad er en ventetid, og er det noe jeg hater er det å vente..... Men, men. Nå har 18.5 uker gått, og det er "bare" 21.5 uker igjen. Med tanke på at dette er noe man går igjennom EN eller FÅ ganger i livet (mulig det holder med en for meg), så er det jo et ganske enormt skritt å bevege seg en uke allikevel tenker jeg. Det er 21.5 uker igjen til jeg møter det som forhåpentligvis blir resten av mitt liv sammen med et annet menneske. Men jeg skal love deg! Når den lille jenta mi har kommet til meg, og jeg kan kose med henne, nære og trygge henne, se på henne og elske henne hvert sekund, så kommer jeg allikevel til å stå ganske parat til å begynne "arbeidet" med å finne tilbake til mitt gamle jeg også! Jeg GLEDER meg til å begynne å trene, spise sunt men litt magrere enn nå, finne matchvekten igjen, kjøpe noen skikkelig lekre antrekk, og drikke en flaske GOD rødvin! Og jeg VET at den tiden kommer, og at det blir en helt HERLIG tid! Ikke noe er bedre enn at jeg kan være mitt gode gamle jeg igjen, samtidig som at jeg får leve sammen med det som kommer til å bli den største kjærligheten i livet mitt, det lille baby-jenta mi.

[Gjest]

De fleste har vel sånne perioder inni mellom når de er gravide, det blir kanskje bedre når du kjenner bevegelsene til babyen og har vært på ul Jeg er også lei til tider, men det er egentlig mest fordi jeg synes det er mye mas å være gravid. Føles som om de nærmeste hele tida henger over meg og spør og graver om ditt og datt. Og i tillegg har jeg ett risikosvangerskap som medfører at jeg må til mange ul-kontroller og ekstra oppfølging av lege/jordmor.

[MerraSomGår]

Enig med deg. Har det på samme måte. Det er andre barnet mitt. Har en åtteåring fra før. Har i tillegg vært på en tidlig ul men føler ikke det hjelper noe på å glede seg over graviditeten. Er liksom like "gravid kvinne som alle skal spørre og snakke om magen og graviditeten med", ikke meg.

 

Jeg syns det er kjedelig å snakke om graviditeter og bli kommenert i forhold til kroppsform. Og for ikke å snakke om alle som plutselig føler at de kan ta meg på magen?! Hva feiler det mennesker som gjør det? Hehe.

 

Så tiden snegler seg avsted. Godt å høre at andre også kan kjenne seg igjen i det jeg forteller

 

 

[mamman til to gutter]

Jeg syns de første 3-4mnd var bare hat sist. Jeg var kvalm og sliten, sykemeldt og kastet opp bare jeg rørte på meg. Når kvalmen begynte å bli bedre, så følte jeg meg bare feit. I uke 17 var vi på ultralyd, da fikk vi se den lille babyen i magen som vi kunne se godt armer og bein på og alt. Ikke så lenge etter det fikk jeg ordentlig mage og begynte å kjenne liv. Etter ca uke 20 var det (nesten) bare hyggelig helt frem til jeg fødte. Selvfølgelig var jeg stor og sliten mot slutten, men ikke mer enn at det var greit. Heldigvis fødte jeg 10 dager før terminen, så jeg rakk aldri å bli ordentlig lei, for jeg var helt sikker på at jeg kom til å gå over terminen, så jeg rakk ikke engang å være utålmodig den siste tiden.

 

Og uansett om det kommer plager underveis, så må du huske på den fantastiske premien som kommer til slutt! Det å bli mamma er helt fantastisk, slitsomt til tider det også, men aller mest koselig:-)

[mozongen]

åååååååhhhhh,du sier noe..guuud å jeg savner det samme når du skriver dette!hehe,viiin,i foorm,føle seg spreek...og guud jeg gleder meg til det,men ikke minst,det å bli kjent med lille når den tiden kommer også)))))