Jeg trives ikke så godt som gravid jeg.....

[<3 Maren <3]

Jeg har mye å være takknemlig for. Selv om graviditeten ikke var planlagt synes jeg livet som spirer er fantastisk, og gleder meg stort til å bli mamma.

 

Men sliter med å motivere meg gjennom disse månedene. Jeg trives ikke med de fysiske forandringene. Synes gravidmager alltid har vært flott, og hatt ett romantisk syn på det. Jeg er "bare" 24 fullgåtte nå, og ikke lagt på meg allverden, men symfysemålet er høyt og har allerede magen oppunder ribb-beina.

 

I de mest egoistiske timene ønsker jeg at han kunne komme nå. Lei av å være trøtt, uopplagt og hormonell. Føler meg som ei stappa pølse og tung i kroppen. Andpusten for den minste ting. Og magen er så hard om natta, våken 6-7 ganger for å snu meg, men det gjør så vondt. Svimmel, og all mat vokser i munnen, ingen appetitt.

 

Jeg har ingen andre nære venninner som har gått gravide, så de forstår ikke at man er trøtt osv (klarer-ikke-holde-øya-oppe-ett-sekund-til-trøtt.). OG nesting - lei av å være alene om å ønske å bruke penger på hjemmet. Synes det er vanskelig å få forståelse for at trivsel er viktig for meg når jeg skal oppdra barnet vårt her, og være hjemme her ett år og irritere seg over alt som ikke fungerer.

 

Mest av alt: Jeg gleder meg til å få igjen pusten. Bare at det er plass til å trekke pusten dypt i lungene igjen. Får panikkangst innimellom. lyst til å legge fra meg den magen ett lite 5-minutt å få puste og røre seg normalt.

 

Frustrert og lei... Kanskje høsten bare :-/

 

Ikke ment som klaging, eller for masse tilbakemeldinger altså, det går jo fint. Bare så sliten og lei. Trengte bare å få det ut, at noen der ute vet hvordan jeg har det..

[TBM28 er lykkelig 4barnsmamma]

 

Jeg er 21 uke idag, og føler som om jeg er 8 mnd på vei...

skjønner deg godt du er sliten og lei^^

Er selv mye alene med 3 unger på 3,6 og 9 år.. De krangler ganske mye, og alt skal diskuteres...

 

Så er det mørketiden som kommer, og det gjør det enda verre... Mye dårlige vær, og mørkt om dagene...

 

 

[ღCinnamonღ]

Føler d sånn som deg også en del ganger. Synes d er koselig å gå gravid, men syns d er enda kjekkere med tiden som kommer etter fødselen. Skal bli godt å få kroppen sin tilbake. At jeg kan spise hva jeg vil uten å være så bekymret om at jeg får i meg farlige parasitter og bakterier av noe slag. Og hvis jeg blir syk, at d bare er JEG som er syk, og at jeg slipper å bekymre meg for baby inni magen samtidig. Gleder meg til å få pusten og overskuddet tilbake, og hormoene på et normalt nivå. Gla for at jeg får bebi på våren denne gangen, med masse lys og sol i etterkant

[<3 Maren <3]

Go´e dere er!!! Så når jeg sitter her og sutrer litt sparker han meg hardt i magen og turner rundt, minner meg på hvor mange fine stunder vi skal få sammen. Det er bare så vanskelig å holde fokus der hele tiden. Det er kanskje på tide å ta det med ro og glemme bagateller - men "flink-pike-syndromet" er jammen ikke lett å bare overkomme...

 

Jeg er også glad for at babyen kommer med sol, varme og lys :-) Passer meg perfekt, høsten er virkelig ikke min årstid. (Selv om det er deilig luft å gå tur i :-D Men humøret blir som været..)

[second_time]

Du er ikke alene :0)

 

Jeg har hatt et vanvittig vanskelig svangerskap. Er i uke 38 nå og ser heldigvis lys i tunnelen. Jeg skal ha planlagt keisersnitt og har allerede bestilt sterilisering. Ja, i en alder av 31 år har jeg bestemt meg for at jeg ALDRI ALDRI ALDRI skal bli gravid igjen. Det har jeg hverken fysisk eller psykisk helse til.

 

Masse lykke til videre i svangerskapet:0)

 

 

[Tnica]

Jeg synes det er flott at noen tør å skrive slike innlegg også! Det var nesten som å lese hva jeg føler innimellom, har lyst til at det skal være over nå og jeg er akkurat passert 21 uker:)

 

Men som folk har skrevet til deg, det blir bedre og det er jo herlig å kjenne krabaten sparke og vokse der inne! Og takk og lov har jeg en fantastisk mann som er 100% støttende og forståelsesfull!

 

Ønsker deg og alle andre lykke til videre:)

[bullebull&gullegull]

Jeg er foreløpig så nygravert at jeg ikke har noe å klage på enda...

Men mitt forrige svangerskap var rett og slett ikke spesielt moro! Jeg syns det var oppskrytt å være gravid Tung og feit, bekkenløsning, null søvn og alt bare var teit og dumt og jeg grein over en lav sko! Så; ALL SYMPATI TIL DEG!!! Holdt ut og skjem deg selv bort så langt det går! Plutselig har du babyen din og da skal jeg faktisk love deg at det allerede er glemt

[Abracadabra]

stakkars deg, du er absolutt ikke alene! jeg føler meg alltid så utrolig politisk ukorrekt når jeg sier det, men jeg synes det er noe DRITT å være gravid. er andregangs nå, og vil gjerne ha flere barn, men jeg og mannen er enige om at i så fall skal vi undersøke mulighetene for adopsjon! jeg elsker å være mamma nemlig, det er helt vidunderlig, bare vent noen uker til så skal du se. :) men å gå gravid en gang til er for meg helt utelukket, akkurat som en av de andre her i tråden skrev. skal ikke sterilisere meg altså, hehe - men det blir nok et slags hinder i løypen for mannens løpere heretter ja.

 

tanker du har skal du ikke ha dårlig samvittighet for, det er bare tanker, og det er lov!!! og egoistisk har du også lov til å være synes jeg...du har jo tross alt et ekstra lite vesen ombord som du må passe på for tiden

 

det var kanskje ikke så mye trøst å hente her, men jeg ville stemme i og si at du er ikke alene, og det ER virkelig verdt det!

[hormonia&alienimagen3]

HEHE!!!Jeg hadde det sånn den første gangen jeg var gravid...VANVITTIG hormonell og hatet alt som hadde med å være gravid og gjøre...Eneste lyset var ungen som kom av det,men denne gangen har jeg hatt så mye og holde meg "oppe" på at jeg har ikke hatt tid til og tenke i det hele tatt, og er i uke 28+ ett eller annet alt... ;0) Og det er bare pga datteren min faktisk...Har hatt sinnsykt mer sykdommsplager og har begynnebde BL nå,men har liksom ungen jeg MÅ tenke på så da klarer jeg meg igjennom for hennes del...Blir bare ikke stoppe opp og tenke over hvor sliten/vondt/trøtt+++ en egentlig er... ;0)

 

men bare tenk ;det går over!!!! Etter fødsel kommer en daffere periode men så får du "fort" kreftene tilbake og energi igjen og da kan du trille og trene og kose deg glugg med verdens beste mirakel ;0)

[<3 Maren <3]

Har også bekkenplager, fikk konstatert dette i uke 12, men det har gått over all forventning. Har masse liv i magen, synger for babyen, snakker med den osv. Så føler meg absolutt knyttet til babyen, gleder meg så uendelig til å ha han i armene.

 

Men synes det er lite idyllisk/romantisk å gå gravid. Iblant ønsker jeg meg bare å kunne sove meg gjennom svangerskapet, gå i dvale...

Neste gang er det nesten så jeg tenker å trene meg opp i forkant og å være i bedre fysisk form.

 

Føler meg utakknemlig når man tenker på hvor mange der ute som sliter mer enn meg, og med å få barn i det hele tatt. Var bare ikke helt forberedt på at det var sånn det var å gå gravid, men det er sikkert forskjellig fra gang til gang, og noe som ikke er mulig å forberede seg på :-)

 

Men tusen takk for støtten jenter..

[hormonia&alienimagen3]

Det har veeeeeldig mye med hvor forbredt på plager en er...Det meste folk har hørt er at en har plager og noen blir skikkelig humørsyke,og de fleste som har opplevd graviditet vet at det er et vanvittig difus setning som i noens tilfelle ikke dekker en tiende del en gang....

 

Når folk spør meg sier jeg bare at en må være forbredt på at det kan være/føles helt for j**** men at det er verdt alt til slutt som sagt...Jeg var verken forbredt på plager eller amming forrige gang og ting ble tusen ganger værre pga "overaskelsen"

 

Det er nok også derfor det er betraktelig lettere denne gangen for nå vet jeg hva som skjer og hvordan en kan kontre det ;0)

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet, det kan være tungt og slitsomt og fælt å være gravid. Og det har du lov til å både tenke å si uten dårlig samvittighet! Det betyr jo ikke at du er utakknemlig for den lille, bare at dette er noen slitsomme måneder i livet ditt. Jeg er tredjegangs, og har hatt ekstrem svangerskapskvalme alle tre ganger, og sier med verdens beste samvittighet at jeg hater å gå gravid. Førstegang følte jeg meg fæl og utakknemlig, nå syns jeg ikke jeg er det. Jeg elsker den lille i magen kjempehøyt, og gleder meg over at hun vokser til og har det fint. Men å kaste opp, ha vondt i rygg/bekken, ikke få sove på natten, ikke få på strømper uten å bli andpusten, være diger, og tung, og ikke få plass i hverken klær eller mellom butikkhyller, det liker jeg IKKE. Og er det egentlig noen som gjør det da? Men her en mine tips på kjipe dager. Håper de kan hjelpe deg også:

 

- Ikke ha dårlig samvittighet

- Sminke meg / stelle håret, så føler jeg meg freshere

- Kjøpe inn pene, behagelige klær som passer, så det ikke strammer eller magen stikker ut.

- Bestille behandling hos hudpleie.

- Gå til frisøren og få ny frisyre.

- Skjemme meg selv bort, fordi jeg fortjener det. Nemlig!

- Kjøpe god take-away. Da kan jeg ligge på sofaen og spise god mat, uten å måtte lage den eller rydde opp etter den.

- Pynte ekstra i huset med noen nye pynteting, nye gardiner, levende lys og friske blomster på bordet.

 

Lykke til videre )