Noen som overspiser og har fått hjelp?

[Anonym bruker]

Hvilket type hjelp og hvor har dere fått hjelp?

Har det funket?

 

Føler det er vanskelig å bli tatt på alvor og få noe behandling for det..

[Anonym bruker]

ja, og har fått tabletter fra legen

 

Reductil heter de. Virker på hjernen. Man mister faktisk matlysten.

Var opprinnelig testet som antidepressiva, men virkningen på matlysten var bedre..

[Anonym bruker]

Ja, jeg har prøvd piller (xenical), men ikke Reductil.. Det som er problemet er at de ikke tar bort årsaken til at man spiser..

[Anonym bruker]

Nettopp, problemet mitt er jo at jeg spiser selv om jeg er mett!!

(jeg er ikke HI)

 

Jeg har behandlet meg selv, har slitt i femten år med overspising. Har tenkt på psykolog , men orker ikke. Så har tatt tak i meg selv, gått inn i meg selv og prøvd å forstå hvorfor og når jeg overspiser. Har funnet årsakene nå og takler de istedenfor å døyve de med mat.... Dette har vært en prosess på flere år, kunne sikkert ha kommet hit fortere, men disse probleme stikker jo dypt.

Jeg burde sikkert ha snakket med noen utenforstående, men føler jeg er på god vei nå....

Ikke sikkert svaret du er ute etter HI. Men jeg mener man må ta tak i hvorfor man overspsier, uten det kommer det til å skje igjen.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg følte at jeg fikk kniven på strupen da jeg tok en c-peptid prøve hos legen. Den var skyhøy og det fikk meg til å klare å tenke litt anerledes. Jeg fikk se resultatet med det jeg holdt på med.

 

Jeg spiser nå mindre og sunnere. Hvis jeg får lyst å slenge i meg noe stopper jeg litt opp og tenker på konsekvensen. Jeg liker godt sjokolade, men det er kun fordi det smaker godt, effekten av det er at jeg blir tykk, får dia2 og føler meg ikke bra med meg selv. Jeg er ikke villig til å betale med det for å få en god smak i munnen lenger. Jeg føler også at jeg mestrer når jeg har lyst på noe, men tenker logisk og hva konsekvensen blir, og ikke spiser det. Jeg spiser altså helt vanlig mat (unngår mye karbo pga høyt c-peptid) og så spiser jeg kaker ol i anledninger hvor det er normalt.

 

Jeg har også begynt å lese "Tankerkuren" som ikke handler om mat, men vaner vi overvektige har, som gjør at det er mulig for oss å være overvektig.

 

Det finnes mye en kan gjøre, anbefaler de som sliter med vekt å ta kontakt med lege og få målt c-peptid, fastende insulin, glukose og ta en glukosebelstning. Hvis en er insulinresistent må en gripe an vektproblemet noe annet enn om en ikke er det. Og for all del, ikke undervurder effekten av en rask gåtur!

[Anonym bruker]

Men hadde du en spiseforsyrrelse?

 

Jeg har snakket med lege, jeg vet masse om kosthold, jeg vet at kroppen min ikke takler sukker spes godt, men følelsene som gjør at jeg spiser får jeg ikke bukt med. Jeg har prøvd å kutte ut sukker ørtogførti ganger...

 

Jeg har lest mange bøker og vært supermotivert hundre ganger - tenkt at NÅ skal jeg klare det! Det varer i en tre-fire dager, så dabber det av og jeg er tilbake i gamle mønstre..

 

Jeg synes bare det er så forbanna vanskelig å få ORDENTLIG hjelp til disse tingene!

[Anonym bruker]

Jeg har overspist i mange år. Mange grunner, men de fleste psykiske. I perioder hvor jeg har hatt det bra har jeg heller ikke hatt det store behovet for mat, mens når jeg ikke har hatt det bra, så har jeg spist myyye mer enn normalt. Nesten litt bulimi, bare uten oppkast.

 

Jeg måtte rett og slett få skikk på livet mitt, kvitte meg med personer som gjorde meg svak og som påvirket livet mitt negavtivt. Jeg flytta fra samboern, som var halvpsykopatisk, jeg bytta jobb og jeg fikk meg en ny kjæreste. Nå kan jeg godt spise godis, men istedet for 2 store plater med sjokolade og to store poser potetgull, så spiser jeg to striper sjokolade lørdagskvelden. Og trenger ikke noe på søndag. Istedet for 6 skiver brød, så spiser jeg 2 skiver til lunsj. Hodet måtte jobbes med.

 

Overvektig er jeg enda, men istedet for slanking, så trener jeg. Og jeg har gjort to endringer i kosten. Jeg spiser sjokolade om jeg fåpr veldig, veldig lyst på (og har det innen rekkevidde), men da tar jeg en rute på hverdagene, og lar den smelte og nyter den biten, istedetfor å tygge og svelge. I tillgg baker jeg egne knekkebrød med litt havsalt på, og det er god snacks og gode mellommåltider. Utover det er det ikke de store endringene jeg har gjort (har et relativt sunt kosthold med rent kjøtt og fisk 3-4 ganger i uka, mye grønnsaker, grovt brød og magert pålegg).

 

Jeg prioriterer meg selv mye, dvs at jeg passer på meg selv og at jeg har det bra. Dvs at jeg prioriterer trening, og noen få gode venninner. Det går ikke utover familie og barn og det er i samarbeid med mannen min. Jeg har også lov å ta en time-out. Jeg har aldri fått hjelp hos lege, og har ingen tro på at piller løser problemet mitt siden det sitter i hodet.

[Anonym bruker]

Det høres fornuftig ut! Jeg har det slett ikke bra, og lever på akkord med meg selv.. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal ta fatt på ting.. Alt er bare kaos! Men jeg får nøste en ting av gangen..

[Anonym bruker]

19:54 her igjen.. Jeg kan legge til at jeg også har gått til psykomotorisk fysioterapi, det kan jeg også anbefale Jeg mener at det er ikke en slankekur en trenger for å komme seg ut av overspisingen. Jeg tror at det siste en trenger å endre på er maten (alle vet at en skal spise lite, ofte og sunt osv).

 

Det at jeg fikk en skikkelig vekker da jeg var på god vei til å få dia 2, var bare en ekstra motivarsjon for meg som fikk meg til å tenke. Jeg forstår at min vekker og mine tanker rundt dette ikke hjelper deg, du må finne dine egne vekkere og metoder. Men jeg tror at det finnes hjelp for deg også, gå til legen og be om hjelp. Hvis legen ikke vil hjelpe deg, bytt lege til du finner en som vil. Det er også lurt å tenke ut hva du vil be om. Vil du f.eks begynne med medisiner? Bli henvist til psykisk behandling? osv. Let litt rundt på nettet og prøv å finne noen forslag som du tror kan være gunstig for deg.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

PS: Jeg har også begynt å spise mye saktere Og spiser også små biter av godteri. 19:54

[Anonym bruker]

Annie 20.52 her:)

Jeg tror at det siste man trenger dersom man overspiser, er en slankekur. Og det er nok det største problemet for mange av de som driver med overvektsproblematikk har. De skjønner ikke at slanking ikke er løsningen på alt.

 

Å få orden i hodet er første bud, og deretter gå alle skrittene mot et mål om å få det godt! Det er ikke ensbetydende med å bli slank, men ofte får man det bedre dersom man får bukt med spiseproblemer, og da kan man jo tenke seg resten selv.