Når dere handler gaver til folk? Enten jul eller bursdag?

[Kokkeli nyter våren:)]

Handler dere for en bestemt sum? Eller bare kjøper dere noe helt på måfå?

 

Og hvis dere handler for en bestemt sum, og dere finner en ting på tilbud hva gjør dere da? Handler dere for den summen dere har bestemt dere for, eller synes dere det var greit at noe kostet 50 kr som før kostet 300 kr, og anser dere som ferdige med den gaven?

 

Jeg kjenner nemlig noen som handler gaver på "før pris". Hun har bestemt at de skal kjøpe for eks. 300 kr. Finner hun denne gaven nedsatt til 100 kr eller så, så kjøper hun den og "sparer" de 200 andre kronene som skulle gått til den gaven. Hva synes dere om det?

Jeg syntes det blir helt feil. Og virker veldig gjerrig!! Har man avtalt en sum med noen så holder man seg til summen, handler ike på før pris for å spare penger slik. Mener jeg!

[Fru HottenTott♥♥]

Har aldri noen fast pris jeg handler for. Men prøve å holde meg rundt samme summen til feks tantebarn. Men jeg er av den typen som syns det er topp når jeg finne noe på tilbud - penger spart tenker jeg da.. Kjøper ikke ting ekstra da for at det må handles for den og den summen..

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Jeg synes at det er helt greit, FOR det er tanken som teller. Jeg handler mye på salg, for å kunne komme gjennom jula, uten å måtte snu på kronen etter jul.

Om du handler noe på salg, for 10 kroner, som før kostet 100kr, så er det ingen som kan vite hva vedkommende kjøpte gaven for,, og ikke trenger vi å vite det heller...

 

På bursdagen hos jenta mi for noen mnd siden, fikk hun en genser, som var 2 str for små. Jeg gikk for å bytte den, så tilfeldig at den var på salg for 50kr, nedsatt fra 149,-, fint, tenkte jeg, og kjøpte 2 til i andre farger..... uten å tenke tanken på at de som ga den gaven var griske og gjerrige....

 

Jeg tenker også som Hotten Tott..... Penger spart. kjøper sjelden noe ekstra...

[Ranveig R]

Om eg finn noko til nedsett pris er eg ferdig med gåva og har meir pengar til andre gåver.

 

Den som får det veit ikkje prisen uansett? Hadde familie/vener av meg gjort slikt og gitt meg nedsatt gåve og fortalt meg det, hadde eg tenkt at det var greitt at dei slapp å betale så mykje for det. Trur neppe eg hadde følt meg "snytt" av den grunn.

 

Det er tanken som teller og eg synest det er alt for mykje pengejag i jula.

 

Vi har for øvrig veldig sjeldan ein fast sum å kjøpe for, det blir veldig ca-prisar. Brukar det vi har råd til, som regel ikkje så mykje.

[lillesøster skal bli storesøster]

Har ingen fastpris jeg handler for. Finner jeg noe på salg blir jeg jo glad for det, og kjøper ikke noe ekstra gave uansett. I fjord sommer kjøpte jeg f.eks på en lekebutikk mange slike byggesett- lego ting som hadde kostet 129.149. De var satt ned til tror det var 29-39 eller noe der omkring. Må si jeg følte meg litt kjip når jeg sendte de med guttungen i bursdag, men de var jo ikke kjøpt her i byen engang, så ingen kunne jo vite at jeg hadde fått de så billig. Ville nok ikke gitt de som eneste gave på den plassen jeg kjøpte de på.

[Lene~mor til tre]

Til tantebarna har vi fast pris, vi har blitt enige om og kjøpe for 300,- kr.

Ellers så har jeg ikke noen bestemt pris, men ungene får jo får gaver som koster like mye...

[bambi på isen]

Huff er litt flau for å innrømme dette, men jeg gjør faktisk forskjell på tante ungene der. Hun ene søstera til mannen kjøper ALT på tilbud, og forteller oss lykkelig og glad at den sparte jeg så og så mye på, så jeg kjenner at hvis jeg finner noe på tilbud til de ungene så er jeg fornøyd. Ikke blir hun fornøyd med det hun får til ungene heller, har kjøpt gensere til dem et år og da la jeg oppi strømpebukser for å komme opp i "rett" sum. Har også kjøpt janus ullundertøy til alle 4, da jobbet jeg på barnekles butikk, så jeg brukte rabatten min. Men hun presterer å si at de ble skuffa over gaven, for det var ikke leker!! Da orker jeg ikke å legge så mye sjel i de gavene.

 

Men til hun andre søstera til mannen min kjøper jeg for rundt 300 kr, kanskje litt mer hvis jeg ikke finner til akkuart 300. De er kjempe takknemmelige og syns alt er helt topp, kommer med ønsker, sånn at det blir lett for tante og onkel å kjøpe gaver :-)

[skorpionfruen]

Jeg fyller ikke på i det uendelige om jeg skulle finne ting som er billig. Fant jeg noe til 150 som hadde kostet 300 så er det nok. Mener det er tanken som teller og kjøpepresset blir bare verre og verre. Selv hadde jeg aldri reagert om noen kom med en gave de hadde betalt 50 kr for om den var på salg. Heldig for de som fant den på tilbud hadde jeg tenkt.

[Kokkeli nyter våren:)]

Jeg syntes det er kjempekjekt selv når jeg finner noe på tilbud! kjøpte i høst en borg til tantebarnet mitt som før kostet 800 som var nå til 200. Da kjøpte jeg ikke mer. Fant også noe som før kostet 600 som nå var til 200, så jeg kjøpte som gave. Og kjøper også andre tilbud som jeg kommer over, og trenger, eller kan gi til noen.

 

Men jeg mener at hvis jeg har avtalt fast sum med mine søsken som vi skal kjøpe til hverandres barn på f.eks 300 kr, så blir det feil om noe før har kostet mye mer, men nå koster 50 kr. Så syntes jeg det blir feil. Da har liksom vi ikke brukt 300 kr som avtalt på gaven. Da hadde jeg kjøpt noe i tillegg!! Og blir iallefall feil når jeg hører om hun som jeg tenker på, som alltid kjøper alle slike avtalte gaver på tilbud, for å spare penger. Kjøper gjerne noe barna egentlig ikke ønsker seg, men hun fant det jo på tilbud så da var alt så greit..

 

Og til deg isbjørndama, for en utakknemlig svigerinne du har! Si at hun er skuffet over gaver fordi de ikke er leker, hva er det for noe!! Barn av idag får vel mer enn nok leker, i fjor fikk mine cd.bok av den ene tanten, kjempepopulært, og klær av en annen tante, supert at ikke alle gir leker syntes jeg da!! Og jeg må også si at det er merkelig av voksne og si at de blir skuffet av gaver barna får, er jo til barna ikke foreldrene!!

[lillesøster skal bli storesøster]

eh, om man finner noe som har kostet 600 men er satt ned til 200,- og noen virkelig trenger/har ønsket seg det, kjøper dere da mer i tillegg selv om dere har avtalt å bruke 300? synes jo selvfølgelig det er litt drøyt å kjøpe noe som er nedsatt fra 300 til 50 om man har blitt enig om 300 men... Den virkelige verdien er jo da faktisk mye mer enn det man har avtalt å bruke.

[blond]

Hvis jeg er på party kommer jeg kanskje på at jeg kunne kjøpe noe til noen så gaven er klar til bursdagen/jul, men er ikke bevisst på det. Hvis det er tilbud på interessante ting kjøper jeg hvis jeg er i byen den dagen, men er ikke veldig opptatt av pris. Likevel synes jeg at bursdagsgaver til andres barn bør ligge på underkanten av 100 kroner, og da mener jeg fullpris. Hvis man finner ting på tilbud er det bare bra, ser ikke meningen med å bruke ekstra penger for at totalsummen skal bli f.eks 100 kroner.Jeg har ingen store forventninger til hva jeg skal gi eller få, jeg trenger ingenting som synes det er greit å bare få symbolske ting.

 

Jeg ser ikke noe galt i å handle på tilbud for å spare penger, er ikke alle som har like god råd.

[Kokkeli nyter våren:)]

Nei ikke noe galt i å spare penger.

 

Men jeg mener at hvis du f.eks har 5 søsken, og dere alle har tre barn hver, og bestemmer dere for å kjøpe 200 kr til hvert av barna. Så er det ikke riktig at ett av disse søsknene finner gaver til 50 kr til alle de barna hun/han kjøper til. Selv om de har kostet 200 kr fra før. Da må denne heller være ærlig hvis hun ikke har råd. Ellers vil hun jo ikke finne noe som passer til barna hun skal kjøpe til, men bare kjøpe tingen fordi den er på salg og hun sparer penger..