Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #1 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg er så lei meg nå... Vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg er som skrevet i tittelen straks 30 uker på vei, det nærmer seg med stormskritt... Og det er helt grusomt å lide av kjærlighetssorg nå. Jeg ble gravid med en jeg ikke var i et seriøst forhold med, men etter 4 mnder sammen nå så fant han ut at han ikke klarer å være i et forhold. Han er kjempe stressa angående det å bli pappa, han er voksen men veldig umoden... Alle sier jeg må komme over han, men jeg lurer på hvordan jeg kan få han tilbake
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #2 Skrevet 23. oktober 2009 Forklaring: har kjent mannen lengre enn fire måneder, men han ville vi skulle innlede et seriøst forhold for fire mnder siden. Trådstarter.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #3 Skrevet 23. oktober 2009 Det må være grusomt å plutselig bli alene så næreme fødsel, men ikke mye annet du kan gjøre med det enn å finne ut hvordan du vil ha det framover, alene! Finner dere tilbake til hverandre før eller etter fødsel så er jo det fint, kan jo hende at han bare har fått fulsetendig panikk og angrer seg etterhvert, trenger ikke ha noe med deg å gjøre, men panikken for alt ansvaret med barn. En gang er det lov å bli grepet av panikken, men skjer dette gang på gang er han rett og slett ikke stabil nok til å ha ansvar for barn. Det var han som gikk fra deg og babyen, da er det opp til han å komme tilbake å be om unnskyldning også, ikke start en desperat kamp for å få han tilbake, la det skje hvis det skjer!
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2009 #4 Skrevet 24. oktober 2009 Jeg skulle ønske samliv kom med garantier jeg. Vær hos meg. Elsk meg for evig. Men slik er det jo ikke.. Jeg var gift i 5 år før jeg og eksmannen min valgte å få barn sammen. Det var han som virkelig ønsket å få barn. Når jeg ble gravid meldte han seg i tjeneste i Afganistan (forsvaret) og tok tjenester når babyen ble født. Han var aldri hjemme og brydde seg nada om meg eller babyen. Jeg gikk fra han til slutt. Var jo alene hele tiden uansett. Jeg vet hvor vondt du har det nå. Håper mannen din "våkner" og ser hva han går glipp av. Håper han finner modenheten som kreves for å være en trygg og varm ektemann og far. Gjør han ikke det, så har du det mye bedre på egenhånd. Sender deg masse varme og gode tanker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå