Ang. artikkelen i aftenposten og gravides arbeidskapasitet

[Anonym bruker]

Gløttet litt på artikkelen....i lunsjen på jobben:) Det jeg reagerer mer og mer på er denne superkvinneimagen så mange kjemper for å beholde. "Neida, jeg merker ikke noe til graviditeten. Er friskere enn noen sinne og så full av energi at jeg ikke kan stå stille!" Og etter fødsel er man ikke mye tess om man ikke er ute med joggevognen to dager etter hjemkomst, selv om dette skulle medføre at de 23 stingene ryker.

 

Jeg kjenner godt at jeg er gravid. Jeg har mye mindre energi, trenger mer hvile og søvn, og ekstrainnsats på jobb koster meg mye. Det verste er likevel at jeg ikke føler meg helt kompetent i arbeidet. Jeg er surrete, og hjernen "kortslutter" med jevne mellomrom. Noen kan spørre meg om de simpleste ting, og jeg aner ikke hva jeg skal svare. Hodet er helt tomt!

Har som mål å jobbe 100% til permisjonstart så sant det ikke skulle bli umulig.

 

Bare meg, eller fler som har det sånn?

[Anonym bruker]

alle graviditeter er forskjellige...noen blir så dårlige at de ligger i flere måneder på sykehuset...mens andre ikke merker at de er gravide engang...

noen går selv fra føden og inn på rommet på barsel, mens andre knapt klarer å stå selv på flere dager...sånn er det bare

[Anonym bruker]

Tror nok at hun var unntaket som heller bekrefter regelen.

Finn flere kvinner som IKKE merker graviditeten enn de som har plager...

Det morsomme er at med de damer jeg kjenner som svevde på en lett sky igjennom svangerskap nr 1 har alle til nå hatt ganske plagsomme svangerskap nr 2.

 

Jeg hadde et svangerskap med en del plager, men jobbet til det simpelthen ikke gikk lenger (uke 30). Skal legges til at jeg var 35 år som førstegangs.

[Anonym bruker]

Det varierer veldig, så det kan godt hende at intervjuobjektet forteller sannheten. Er man ung og sprek, kan man godt være i superform gjennom hele svangerskapet. Selvsagt er man ikke "som vanlig", det skulle være rart om man ikke merker at man er gravid.

 

Da jeg fikk førstemann, jobbet jeg gjennom hele svangerskapet og var i topp form. Syv år senere var det en helt annen sak, jeg var kjempedårlig...

[Anonym bruker]

Med min første så gikk graviditeten kjempebra, bare litt bekkenløsning.

Nå er jeg 16 uker på vei, og allerede 50% sykmeldt, pga bekkenet. Jobben kan heller ikke tilrettelegge noe for meg, så jeg må bare klare det jeg klarer. Har en jobb man går hele dagen og løfter tungt. Alt fra høyt til lavt.

 

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne jobbe 100%, synes det rett og slett er småflaut å bli sykmeldt så tidlig. Men må jo bare gjøre det jordmor og lege sier.

Så nå ser jeg etter ny jobb, som jeg kan klare 100%, selvom det er lite sannsynelig at noen vil ansette meg nå..hehe

[Anonym bruker]

Svigerinna mi hadde slike svangerskap. Sprek, opplagt, full av energi, friskere enn vanlig. Det eneste som tydet på at noe var utenom det vanlige var basketballkulen på magen :-) Så det er noen som har det sånn. Det vittige er at jeg er den spreke og veltrente av oss, den som spiser sunt og trener. Jeg har hatt to svangerskap med bekkenløsning, krykker, elefantødemer, høyt blodtrykk, søvnvansker, kvalme og vektoppgang av en annen verden. Så svangerskap rammer oss ulikt. Det er bare sånn det er.