Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #1 Skrevet 23. oktober 2009 De er mye mer bråkete og krevende av natur og det er bort i mot dobbelt så mye arbeid å oppdra en gutt som det det er å oppdra en jente.. Der er min erfaring og jeg har hørt flere si det samme! Har selv både gutter og jenter og elsker dem alle like høyt men jeg synes det er veldig mye mer arbeid med disse guttene.. Det gjelder jo sikkert ikke alle gutter men generelt sett så tror jeg muligens at det stemmer. Hva tenker dere om det? Hvorfor er det slik??
Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #2 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg synes guttene mine er enkle å oppdra, ikke noe spesielt bråkete. Vesla er jo bare 2 mnd, så vet ikke helt med henne. Derimot sier de fleste venninnene mine det motsatte av deg da. Har en venninne med 1 jent eog 4 gutter og sier at det er mer stress med den ene jenten enn alle fire guttene tilsammen. Mer intriger og luring visst nok. Jeg for min del vil tro begge kjønn har sine utfordringer og sine sider hvor de er enklere, akkurat som alle barn generelt sett er ulike.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #3 Skrevet 23. oktober 2009 Helt motsatt her... jenta er myyye mer vilter og bråkete enn gutten
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #4 Skrevet 23. oktober 2009 Hoff, ikke si det da, HI. Jeg hadde håpet på omvendt. Har jenter nå og venter en gutt. Syns jentene er rimelig slitsomme til tider, mest pga stadig sutring.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #5 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg syns ikke det er så spesielt vanskelig med å oppdra gutten min jeg. Men så er det slik at jeg bare har en gutt, så vet ikke hvordan det er å ha en jente. Men en venninne av meg har en jente, og hun forteller at datteren hennes sutrer veldig mye. Men hun er ellers veldig rolig jente, mens sønnen min er ganske aktiv.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #6 Skrevet 23. oktober 2009 Helt motsatt hos meg og Har nok like mye med personlighet som kjønn...
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #8 Skrevet 23. oktober 2009 med personligheten sønnen min har, så ja, er det verre med gutten enn med jenta. Han er mer høylytt, trasser mer, finner på mer ramp, er mer voldelig, sutrer mer og er mer utålmodig. MEN.. den som setter mest pris på meg er også han da.. Ingen i hele verden viser mer glede over å se igjen eller få en kos av mamma..
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #9 Skrevet 23. oktober 2009 Gutten min er helt grei å håndtere. Men jeg har ingen jenter, så jeg vet ikke. Han får sine raserianfall han også, men er en grei gutt stort sett hele tida. Også er han så koooooos, kyss og klem hele tida Tror alle mødre har en spesiell forkjærlighet dor sønnene sine... det er ihvertfall min erfaring fra slekta og venner...
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #10 Skrevet 23. oktober 2009 Dere må slutte å gnæle om hva som er "værst" å oppdra. Det har vel strengt tatt med personligheten å gjøre.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #11 Skrevet 23. oktober 2009 Det har ikke bare med personlighet å gjøre. Det er også hvordan foreldrene oppdrar barna sine. Foreldrene former barna. Er det foreldre som roper og hyler og kjefter på barna sine, så blir barna vanskelige også. Bare se på Supernanny osv
Sånn kan det gå Skrevet 23. oktober 2009 #12 Skrevet 23. oktober 2009 Synes ikke det er noe som helst problem å oppdra hverken guttene eller jentene. Mann oppdrar jo uansett individer.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #13 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg er enig i at det ikke er noe problem å oppdra noen av dem, men jenta tester meg og grensene mye mer enn gutten min gjorde. Men som sagt, er ikke akkurat noe problem, bare å stå på sitt det! Men det er grunnen til at jeg svarte "tvert imot" over her.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2009 #14 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg synes absolutt det er motsatt, gutten er mye enklere å ha med å gjøre enn jenta her i huset, dramaqueen!
blond Skrevet 23. oktober 2009 #15 Skrevet 23. oktober 2009 Noen mener at guttene er utfordrende som småunger og jentene enkle og så snur det i tenårene.
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2009 #16 Skrevet 24. oktober 2009 Vil jo si det er stikk motsatt jeg da, guttene er mye enklere synes jeg. De kan selvfølgelig bli sinte, men er ikke langsinte. De finner seg i å bli satt på plass uten å kverulere så mye og er stort sett blide og lette å håndtere. De er aktive, men vi er en aktiv familie så det er ikke noe problem. Det er ikke de guttene som har vært fire timer i skogen først som raserer huset av kjedsomhet og innekapset energi Jenta er et skikkelig stabeist, blir skikkelig sur og sint, og hun er langsint. Hun klarer alt selv, står på sitt, gir seg aldri, trasser mer alene enn de to brødrene gjorde til sammen osv. Så her er hun en mye større utfordirng enn guttene, men det er klart det har med personlighet å gjøre også, ikke bare kjønn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå