engstlig førstegangsmamma

[Anonym bruker]

Vi har netopp blitt foreldre til en deilig baby. Gleden er inmari stor hos oss begge- men det blir noen gnisninger og kommunikasjonsvansker mellom meg og mannen. Noe av grunnen er at jeg ikke føler meg trygg nok på at han - mannen min - passer godt nok på. (og jeg har nok et kontrollbehov ja..) Jeg sier ikke så mye om hva jeg tenker- men det skinner jo veldig igjennom. Jeg reagerer eksempelvis på at han velger å sovne med den nyfødte på brystet i sofaen... jeg blir redd fordi han blir jo "slapp" når han sover og vil ikke klare å reagere raskt nok og babyen rykker til eller noe .. og da kan det skje en ulykke; eks bli klemt eller falle ned på gulvet. er en smal sofa ...

En annen situasjon jeg reagerer på er når pappaen skal skifte på babyen og bruker stellebordet. Det er et standard frittstående enkelt stellebord med lett forhøyede kanter. Selv er jeg påpasselig med å alltid "fysisk ha en hånd" på barnet- slik at jeg alltid vil være i kontakt med babyen og aldri "snu ryggen" til barnet for et sekund .. Pappaen gjør ikke dette, og snur seg i "et par sekunder". Jeg får noia- og tenker at et par sekunder er nok ... og dessuten syns jeg det er viktig på et tidlig tidspunkt å innarbeide gode rutiner.

 

Er jeg helt gal eller, unødig kontrollerende og engstlig?

 

 

[mikel]

Ja nå bør du nok passe på, det var slik min x-kone startet, og det ble bare verre, så jeg gikk fra henne...

 

Det verste jeg som mann opplever er at noen påstår jeg ikke klarer å ta vare på vårt/mitt/ditt barn, provoserer veldig og ødelegger mye av gleden med å ha barn, hun slapp meg rett og slett ikke til på slutten, for jeg gjorde det ikke riktig i hennes øyne...

 

så ble jeg skilt, jeg gikk ut, først da fikk jeg lov til å oppleve min flotte datter, riktig nok surt å bli helgepappa, fordi den X-bitchen nektet meg samvær, jeg ønsket jo 50 %. uansett så har vi det bedre nå alle sammen, nye kona mi hadde termin igår, så jeg er lykkelig med ei kone som respekterer meg,og vi er enige om at vi gjør ting på forskjellige måter..

 

Han kritiserer kanskje deg for måten du kjører bil på?^og det er vel ikke noe gøy å oppleve? og akkurat slik blir det for mannen også, han gidder rett og slett ikke å helpe til hvis han ikke får lov til å gjøre det når han vil og slik han vil.

 

Husker åssen det var for min del, jeg fikk kun lov når hun ikke gadd og da var det bare klaging å få....

 

Så et godt råd til deg: gå vekk hvis du ikke klarer å holde munn når han bytter bleier, la han få gjøre ting på sin måte, ellers så kan du risikere at han rett og slett går lei...