jaja... da er jeg her igjen.. iallefall om en liten stund..

[Frk Marge]

hopper ned igjen fra 2.tri da jeg fikk konstantert en MA i dag.

trodde jeg var 14+2 i dag, men på UL fant de bare en tom fostersekk, snufs.

ufattelig siden jeg har vært så dårlig de 12 første ukene...

 

virker som om kroppen er iferd med å ordne opp selv nå..., men hva etterpå liksom?

hvor lenge må vi vente før vi begynner å prøve igjen?

vil jo helst begynne så fort som mulig siden jeg er 36 år gammel og vi ikke har såå god tid... (sånn er det når man møter hverandre sent i livet...)

[Lille diamant]

Uff da så trist å lese!

Føler egentlig at man burde få UL tidlig i svangerskapet jeg, slik at vi kunne slippe å oppleve sånt som du gjør nå. Fikk selv se ett dødt foster på UL når jeg var 12 uker på vei, så vet hvor vondt det er

 

Så neste gang skal jeg få tidlig UL, og det får nok du også. Føler med dere nå, og anbefaler at du tar kontakt med legen din eller sykehuset for å få mer informasjon rundt situasjonen din.

 

God bedring, og en trøsteklem til deg.

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Huff så trist!!! Var det deg jeg svarte på et annet forum igår?

Opplevde selv ma sent uke 13, helt forferdelig. Mistet 23 juli,3 mnd siden igår. Fikk beskjed at jeg kunne prøve igjen med en gang,men har ikke blitt gravid enda da hormonene har sittet helt til nå etter min andre mens etter ma-en. Tok meg 6 uker å få mensen tilbake, og 5,5 uker nestegang. Bruker å ha syklus på 28 dgr. Føler med deg. Er så ufattelig vondt,men hjelper på psyken med en gang en kan begynne å prøve igjen. Jeg hadde utskraping, og blødde ingenting etterpå, hadde sex allerede etter en uke. Ønsker deg masse lykke til og få ut alle følelsene dine, det er viktig for det vil gå veeeldig opp og ned. Stooor trøsteklem

[Frk Marge]

tusen takk for all omtanken det varmer.

blør bittelitt, men gjevnt og trutt nå, så har et håp om at alle disse murringene og stikkingene og ubehaget er kroppen som endelig har skjønt at det ikke er liv laga der inne.

var på en måte godt å være på UL i dag å se at det er mange uker siden dette gikk galt. da vet jeg jo at det ikke er noe jeg kunne ha gjort, og at det nok var noe veldig galt med spiren. tror ikke den noengang ble stor nok tilå få et bankende hjerte engang...

er liksom litt verre å miste et foster på 14 uker enn et på 4-6 uker...

 

godt mulig det var meg du svarte katta76.G94.J97.1ma.ønsker...

 

men da er det bare å vente på at ting går sin gang og at vi kan starte prøvingen igjen...

verst å si det til han som gledet seg til å bli storebror egentlig... han ble litt betengt og lei seg... (6 år og skjøner en del).

storesøsteren får vite det i morra... hun er 12 og er nok litt mer moden for sånnt, men vet hun kommer til å bli kjempelei seg.. for hun var kjempeglad for dette i utgangspunktet

 

 

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Ja ser det var deg jeg svarte på anonym. Her tok barna det hardt,særlig ho på 12. Guttene på 15(han er min) og stesønnen på 16 tok det og tungt, de viste omtanke med å vaske hele huset til jeg kom hjem fra sykehuset. Spiren min døde i uke 11. Håper alt kommer ut av kroppen din så fort som mulig. Tenker på deg. Masse klemmer.

[Frk Marge]

takk

de klarer seg ungene mine, men de er tydelig skuffet... og spør en del begge to...

svarer jeg da av beste evne

vi er jo veldig skuffet vi to voksne også...

også er jeg veldig usikker på hvordan dette skal skje?

må jeg være lenge på sykehuset om de tar en utskrapning? eller om jeg MÅ bruke disse pillene jeg ikke vil ta?

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

jeg var 13 uker på vei da jeg fikk vite på UL at føsteret døde i uke 7 (hun sa det var mest sannsynlig, for det var like langt som da vi målte det i uke 7 på en tidlig UL) . men etter litt leiting fant hun en til!!! hun sa det var enten tvillinger eller så var det at fosteret hadde delt seg??

men jeg måtte hvertfall ta pillene.... og det var rett og slett forferdelig!!! blødde så mye at jeg var på nippet til å få blodoverføring!

 

lykke til!!!!!!!!, si du vil ha utskrapning =)