Tøysetipp Skrevet 23. oktober 2009 #1 Skrevet 23. oktober 2009 Det er så trist. Han fulgte etter oss overalt og så så vi ikke at han hadde fulgt etter oss til bilen. Så ble han påskjørt og hoppet opp i luften flere ganger før jeg strøk på han til han døde. Har grått i mange timer, vi. Er helt knust. Trodde ikke man kunne bli så glad i et dyr. Han var alt for oss den korte tiden han var oss hos. Selv om han aldri ville ligge på fanget mitt, humrer, så ventet han trofast bare jeg hadde vært på toalettet. Uff, det er så trist.
* 5 om dagen * Skrevet 23. oktober 2009 #4 Skrevet 23. oktober 2009 å nei,så trist...stakkar liten.. det er alltid vondt å miste dyrene en har skaffet seg.... stor trøsteklem til dere alle
Tøysetipp Skrevet 23. oktober 2009 Forfatter #5 Skrevet 23. oktober 2009 Ja, det er så utrolig trist og tomt etter han:-( Jeg har hatt katter før, men aldri følt så mye savn etter de var borte, tenkt at det var naturens gang. Denne var så spesiell og rar og lille kjærlighets'barnet' vårt da. Å se han dø også, åå gurliand jeg er ikke laget for sånt. Fælt at han har hatt det vondt. Lille gromgutten vår, da.
Alba44 Skrevet 23. oktober 2009 #6 Skrevet 23. oktober 2009 Føler med dere. Veldig vondt å miste firbeinte venner.
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 23. oktober 2009 #7 Skrevet 23. oktober 2009 Nå triller tårene her ( Blir så lei meg jeg, huff.. Sender en god klem over til deg!
Meg,Vesla & Antonio:) + spire Skrevet 23. oktober 2009 #10 Skrevet 23. oktober 2009 å guh så trist:( har all medfølelse med dere. så dumt at du måtte se pusen deres dø men den syntes sikkert det var godt å ha deg der.
OsloMor Skrevet 23. oktober 2009 #12 Skrevet 23. oktober 2009 Kondolerer så mye, så forferdelig trist for dere. (Om han ventet på deg når du var på do så likte han deg allikevel:) De kattene som gir så mye glede og uendelig med sorg når de forlater oss, bra du var der da livet ebbet ut for han. Mange klemmer fra
cherry coke Skrevet 23. oktober 2009 #13 Skrevet 23. oktober 2009 ÅÅÅÅÅ!!! Nei, nå kjente jeg at jeg ble kjempetrist=( Søte pusen som nettopp hadde kommet til dere. Uff, håper at det går bra med frøkna di. God klem!
Tøysetipp Skrevet 23. oktober 2009 Forfatter #14 Skrevet 23. oktober 2009 Ja, han var så søt. Sipper og gråter enda, vi. Begge like følelsesladet og følelsesmennesker. Arvingen har vært veldig betuttet også siden det var hennes far som kjørte på den. Vi er lovet søsteren hans, så i morgen reiser vi lang vei for å hente henne. Da er han litt med oss likevel. Ville ikke hatt noen annen.
endaengang Skrevet 23. oktober 2009 #15 Skrevet 23. oktober 2009 Kjäre Töysetipp! Jeg föler med deg... I dag dro jeg og ungene til dyrlegen med pusen vår. Han er 14 og et halvt år og har värt frisk i alle år. Men i det siste har han hatt problem med et sår ved öyet som ikke vil gro samt en kul på venstre siden hans som vokste og ble större og större... I samråd med dyrlegen kom vi til avgjörelsen å avlive vår gamle pus. Han var ikke så syk nå, men dyrlegen spådde at han kom til å få problemer om ikke så lenge pga av denne kulen som ikke lovte godt. Ungene var med hele tiden...i kveld har vi begravet han med blomster og lys på graven og alt ble i grunn fint tilslutt... Kan föle takknemlighet nå, etter at jeg leste innlegget ditt...vi fikk tid til å venne oss til tanken at pus skulle bli borte. For deg ble jo dette en sjokkartet opplevelse.. Kattene våre hadde det hvertfall bra så lenge de levde!
*Rutletutt* Skrevet 23. oktober 2009 #16 Skrevet 23. oktober 2009 Å nei! Så utrolig trist, Tøysetipp:o( Fælt å miste kjæledyr:o( Klem
Mom2Two Skrevet 23. oktober 2009 #17 Skrevet 23. oktober 2009 Så leit, vennen:( Huffameg:( Gode trøsteklemmer
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå