Gå til innhold

Dypt ulykkelig....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg føler bare meg dypt ulykkelig nå...Mannen jeg har vært i lag med siden tenårene elsker meg ikke lenger....han har tatt pause fra meg for å finne ut av følelsene sine nå...Jeg elsker han! Han sier jo aldri noe heller, klarer ikke prate om vanskelige ting...si det han føler osv...Ikke krangler vi heller. Jeg føler jeg mister det viktigste i livet mitt nå og er kjemperedd:(

Føler jeg går å venter på en "dom" fra han...leve eller dø??!!

Trodde jeg hadde opplevd nok tunge ting i livet nå...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner at du er ulykkelig.

Har dessverre ikke noen gode råd, annet enn å huske på at selv om det er sinnsykt vondt akkurat nå så klarer du deg uansett!

Skrevet

Klart jeg dør nok ikke, men det føles jo som jeg dør innvendig....

Skrevet

Har vært gjennom det samme, og kjenner dessverre følelsen... Raste ned 12 kg på 3-4 uker, klarte ikke å spise noen ting, kunne heller ikke sove... Skjønte ikke poenget med å smile.. Kunne virkelig ikke skjønne at noe noengang skulle bli i nærheten av morsomt. Fremtiden var beksvart... Grøsser ved tanken på den tiden...

 

MEN jeg skal garantere deg at du kommer til å få det helt supert igjen en dag, om ikke så altfor lenge !!!

Alt kommer til å ordne seg, til det bedre !! Selv om sluttresultatet blir noe helt annet enn det du håper på idag...

 

Belag deg på å bli singel. Få orden på det praktiske. Hverdagen vil gå seg til. Jeg lover !! :))

 

Etter en tid kommer han KANSKJE tilbake, men da kan det hende det rett og slett er for sent for DEG !!

Kan hende du finner lykken alene.. før du faktisk treffer den STORE kjærligheten..

 

Ikke vær redd !! Snakk masse med venninner. Er nå denne mannen verdt alt dette ?? Er han virkelig så fantastisk ??

 

Du går en beinhard tid i møte, men ha trygghet i at du vil få det bra igjen !!!!!!!! Garantert !!

 

Lykke til !! :)

Skrevet

Enig !! Det går over....

 

Gled deg til framtida ;)

Skrevet

Han har truffet en ny dame!

 

Move on...

Skrevet

Den siste der var da unødvendig. Men signerer kloke oord lengre opp her! Lykke til. Du har det forferdelig vondt nå og jeg vet at d ikke er så mye noen kan si for at du skal føle deg bedre..:(. Men en dag vil solen skinne for deg igjen hi:) Husk det! God klem til deg. Og husk å ta vare på deg selv!

Skrevet

Nei, det er ingen ny dame, det vet jeg. Føler på en måte han ønsker å være fri, slå seg løs og ikke tenke så mye på forpliktelser...Rett og slett litt trass...?

HI

Skrevet

La han slå seg løs da, og komme tilbake etterpå.

Det trenger jo faktisk ikke være vanskeligere enn det?

 

Skrevet

 

Forpliktelsene er der så uansett de... De kommer med voksenlivet og de kommer mest av alt med å få barn. Han må fremdeles ta seg av ungene, han må fremdeles jobbe og han må fremdeles styre pengene sine!

 

Om dere kom sammen i tenårene og tidlig fikk barn og ble etabelerte, så kan det jo være at han føler han gikk glipp av noe, eller at det har blitt for mye. Men det toget er gått, det kommer ikke igjen. Han kan selvsagt late som, men det går jo ikke.

Skrevet

Ja, jeg tenker også at..ok, slå deg løs og se hvor lenge du liker det livet...Men jeg vet jo ikke om han kommer tilbake, det er det som tar livet av meg nå:( Vil gjerne prøve å få han "interessert" igjen, men vet ikke hvordan:/

 

hi

Skrevet

Hi her..

Fikk ikke barn før vi hadde vært i lag i 10 år! ...

Men de siste årene har det vært mye...vi mistet et barn, fikk to tette etter det...vi bygget hus fofr 9 år siden og har i det siste slitt for å få økonomien til å gå opp. Vi har nå solgt huset for en stund siden og leier ...Så hverdagen er jo mye lettere økonomisk.. Huff, her sitter jeg alene på fredagskveld, har jo ungene..og han koser seg vel..

Skrevet

Huff,for en kjedelig og trist situasjon...

 

Desverre så er det ingenting annet du kan gjøre enn å gi han tid og rom. Prøv å være flink til å ikke presse han så kanskje han kommer til seg selv igjen. Kan hende med alt som har skjedd at han har behov for å få ting i perspektiv. Behøver nødvendigvis ikke å bety det han sier, at han ikke elsker deg...

 

Noen ganger kan det å gi slipp på hverandre for en stund gi gnisten tilbake. Men med det sagt hadde jeg ikke godtatt at han hadde andre damer i den samme stunden..

 

Dere finner ut av det! Mitt tips til deg, uansett hvor vondt du har det, prøv å ikke press han. Vis han at du klarer å stå på egne bein og vis deg selv og andre at du faktisk har ungene :) Ikke minst aktiviser deg selv så du slipper å tenke på alt det vonde. Be venninne komme over om du er hjemme med barna. Eller si at nå skal du ut så kan han være hjemme å tenke litt.

 

det ordner seg alltid til slutt for snille jenter ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...