Sånn var min fødsel :)

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Torsdag 15 okt mistet jeg fullstendig motet, og bare gråt og gråt, var da 2 dager til termin. Jaget mammaen min avgårde på apoteket for å kjøpe lakserolje, og tok 4 ss på formiddagen. Ingenting skjedde, bortsett fra en tur på do på kvelden. Fredagen var ikke noe bedre, da jaget jeg alle på dør, isolerte meg og skrudde av telefonen. Tok da 6 ss olje på kvelden, og håpet steg litt da jeg fikk kynnere en times tid seinere.

 

Våknet halv 3 av den første rien, og da jeg gikk på do kom slimproppen. Sov en drøy time på morra'n, og da jeg stod opp begynte jeg å blø litt, og utover formiddagen kom det noe tyntflytende brunt, som jordmor trodde var fostervann. Fikk beskjed om å ringe føden, ettersom jeg hadde vonde og regelmessige kynnere + blødninger. Men i telefonen møtte jeg verdens største megge av en jordmor, hun var så sur og nebbete, og jeg var sjeleglad for at jeg ikke fikk komme inn til sjekk. Ville nødig møte på den jordmoren, hehe..

 

Riene ble delvis uregelmessige utover dagen, varierte veldig i styrke og hyppighet, men jeg hadde ikke sjans til å få sove pga dem. Sovnet dog 2-3 timer.. Våknet halv to natt til søndag, da var jeg ikke lenger i tvil! Jeg lå og ulte og sang i søvne, og skjønte ikke med en gang jeg våknet hvorfor i alle dager jeg lå og ula i sengen, hehe..

 

Kom meg til sykehuset 04:45, da orket jeg ikke være hjemme mer. Men ble rimelig fortvilet da det ikke hadde åpnet seg noe mer siden jeg var hos jordmor på onsdag. Ble alikevel lagt inn, pga misfarget fostervann og vonde rier.

 

Gikk noen runder i korridorene på sykehuset, men ca kl 09 måtte jeg til sengs. Da kom riene hvert 2. minutt, og åpning ble sjekket i ti-tiden. 1 cm åpning, sentrert livmorhals. Jeg fikk panikk da, pga dette begynte å ligne veldig på forrige fødsel, der det ikke åpnet seg, mens riene bare økte på i vanvittig styrke og hyppighet, og jeg var så sliten etter veldig mangel på søvn den helgen.

Fikk morfin og en sovetablett i håp om at jeg skulle sovne noen timer, men det hjalp bare på panikken min Klarte å hente meg veldig godt inn igjen, og hentet frem nye krefter, og klarte på nytt å puste meg godt gjennom riene.

 

Så prøvde jeg å gå litt i gangene igjen, fikk for meg at det ikke ville bli noe fremgang om jeg lå passiv i sengen, hehe.. Så dermed marsjerte jeg avgårde, med rier annenhvert minutt. Overlevde en time på beina, da peste og pusta jeg meg opp igjen på rommet.

Men det hjalp tydeligvis å gå litt, for jeg hadde nå 3 cm åpning, og ble flyttet over i fødeseng, og fikk lystgass.

 

Kl 15 hadde jeg 4 cm, og fikk epidural. Riene ble nå helt sinnsyke, og jeg prøvde desprat å fortelle jordmor at epiduralen ikke virket, men ble ikke trodd. Timene fremover er borte fra minnet, men kl 19 tror jeg jordmor forstod at noe ikke stemte ift epiduralen, og hun tilkalte anestesien, som fort fant ut at slangen hadde sklidd vekk fra epiduralrommet, og all væsken rant rett ut av ryggen igjen. Hadde nå 6-7 cm åpning, og hun satt en ny epidural. Denne gav litt effekt, slik at jeg klarte å puste igjen. Så forsvant jeg, svimte av i smerter.

 

Men alikevel gikk det fort, fra hun satt epiduralen kl sju, på drøye 6 cm, så hadde jeg full åpning kl 20.

 

Utdrivningen hadde jeg gruet meg noe sinnsykt til, for jeg hadde aldri vært med på den biten (akk.ks sist). Men det var en helt utrolig opplevelse, kontra åpningsfasen Å presse falt seg helt naturlig, og jeg aner ikke hvor jeg hentet kreftene mine fra, et kvarter tidligere var jeg bevisstløs pga smerter og utmattelse, nå jobbet jeg som bare pokker! Og helt vanvittig - alle smerter var borte vekk

50 minutter tok utdrivningen, hadde han i armene mine 20:55

 

Han veide 3700 gram, var 50 cm lang og 34 cm i hodeomkrets. Helt perfekt i mine øyne :)

 

Så da takker jeg for meg her på 3. trimester, og hopper over til dib. Vi sees vel der etterhvert alle sammen

 

[2 prinsar å 1 prinsessa;)]

Gratulerer så mye:D

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Gratulerer så mye. Er så fint at folk deler historiene sine:)

[second_time]

Flashback... din første fødsel var veldig lik min. Forstår godt at du fryktet nok en slik runde. Kjempe flott at det gikk bra denne gangen og at du fikk oppleve å føde din lille

 

Gratulerer så mye og kos dere masse i tiden framover

[Tessa-81]

Gratulerer så mye! Fasinerende hvor man kan glemme alt når det er vell overstått. Man husker det, men likvel er det viktigste at det gikk bra og man endelig kom i mål. Det som er med lakserolje er at det gir maserier og det kan være grunnen til at du gikk en stund med kynnere og maserier før det ble gode effektive rier. Mulig det hjalp for å få fødsel i gang, men starten kan bli litt tung. Men i desperasjon gjør man det meste:-) Uansett, du er nok glad det er overstått og gutten deres er kommet:-) Kos dere!

[Har fire go`inger]

Gratulerer så mye:) Kos deg med den lille:)