Og dette er takken man får..

[Anonym bruker]

*forbanna*

 

Jeg blir så sinna!!!!! Samboeren min har en barndomskamerat som han er fortsatt god venn med.. Ikke sånn bestevenn, men de snakker sammen en gang i uka, og er jo barndomskameraten hans. Jeg misliker denne fyren totalt. Men prøver å ikke vise det. Vi er ikke verdens beste venner, men kan fint gå sammen. Og det gjør jeg kun for samboeren min sin skyld. Han ser ikke det samme som meg, og mener at det ikke er sååå ille, og tilgir tabbene hans..

 

Heldigvis for meg bor han laaaangt unna. Siste helg hadde samboeren min bursdag, og kameraten med dame ville veldig gjerne ned hit en tur, og da bo hos oss.. Jeg gikk med på dette, kun pga samboeren min, og for å være snill. Denne kameraten har forandret seg til litt bedre etter at han fikk dame, det skal han ha.

De bodde her gratis, vi delte mat, men vi betalte mest. (De tok til og med seg en øl, og godteri dem hadde kjøpt..)

 

Og så finner jeg ut at nå er det dyreste smykket mitt vekk.. Dette armbåndet betydde en hel for meg. Sist jeg så det lå det på tvbenken.. Og nå er det vekk.

 

Selve armbåndet har jeg fått av samboer, så har det blitt hengt på ting på det. En av de tingene er en liten ring av gull, og en blomst i gull som er min avdøde mormors giftering.. Så det smykket er ikke bare verdt en del penger, men det betyr og en del for meg.. Jeg er så lei meg. Har ikke hatt det på meg på en stund, men det har lagt der.. Og det må jo ha vært de.. Har ingen beviser.. Vet ikke hva jeg skal gjøre..

 

Samboeren min er nå sur for jeg beskylder dem for å ha tatt det.. Han får det ikke inn i hodet at kameraten ikke er til å stole på!!! Jeg blir så sinna!!!! Og lei meg.. Jeg får heller ikke spørre om det er dem..

 

Er nesten fristende å skrive på facebook til dama hans at jeg gjerne vil ha det tilbake, men så vet jeg at da blir samboeren min forbanna! ARGH.

[Gjest Tale30]

Jeg hadde lett VIRKELIG godt i alle krinker og kroker, og under alle sofaer og stoler før jeg hadde tatt et skritt videre i saken.

 

Hadde jeg ikke funnet det hadde jeg i alle fall ikke tatt det på Facebook. Ring personlig.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Du VET jo ikke om det er de som har tatt det. For alt du vet kan de ved en feiltakelse ha pakket ned sammen med sine ting når de skulle reise igjen.

 

Send han kameraten en sms og spør om de tilfeldigvis har klart å ta med seg armbåndet ditt?

 

Ingen poeng i å hisse seg opp før du vet hva som har skjedd vet du:)

[Anonym bruker]

Skal ærlig innrømme at jeg forventer det verste.. De kan ha fått det med seg uten vilje selvsagt! men tror ikke det er tilfelle, denne kameraten har gjort slikt før, dog ikke mot oss.

 

Har lett over alt.. Har til og med lett inni kattehuset tilfelle katten har tatt med seg. Lett bak sofaen, under tepper.. Brukt hele dagen på å envende huset.

[Anonym bruker]

Også er det selvsagt litt hormoner ute å går, så nå er jeg veldig lei meg. Det smykket betyr en god del for meg!

[Anonym bruker]

Det er rimelig flaut å beskylde noen for å stjele for deretter å finne ut at man har lagt smykket på en "lur" plass. Du bør være rimelig sikker på at du ikke har rotet det bort selv eller at ikke et barn har vandret rundt med det før du beskylder noen for tyveri.

 

Eller på den andre siden (og for egen underholdnings del): Send den meldinga til dama hans på facebook

[Anonym bruker]

Ja, er jo noe med det og, er flaut om det ikke er dem. Men har virkelig lett overalt! Hvor er de synske når man trenger de?!

 

Det har lagt der det lå nå ganske lenge. Er heller ikke noe barn som har rotet det bort.

 

Det var fristende å poste det på facebook, vet at vi har et par felles venner, også er jo hele familien hennes der.. Derfor jeg ville det, litt hevn.. Men får meg liksom ikke til å gjøre det heller.

[Anonym bruker]

Det JEG reagerer på er: Hvorfor i alle dager lar du et smykke/armbånd som betyr så mye for deg ligge på tv benken??? Og hvorfor vet du at ikke det er noen barn som har tuslet avgårde med det? Har du sjekket alle lekekasser for eksempel?

 

Jeg sjønner situasjonen er kjip altså, men man må nesten være 100 % sikker i sin sak, altså vite, ikke tro, før man beskylder noen for tyveri. Og å legge det ut på FB synes jeg er litt lavmål.

 

Håper du finner smykket ditt!

 

 

[Anonym bruker]

For jeg trodde virkelig ikke at noen faktisk ville ta det. Som oftest går jeg med det, eller så ligger det i et låst skrin, jeg skulle ha det på, men er så hoven om kvelden.

 

Har ikke barn som kan leke enda, iog med at barnet fortsatt er i magen.

[lavendelblomst]

Ring dem og hør om de kan ha tatt med ved en feiltakelse..

[Anonym bruker]

Ok, om du ikke har barn enda kan jo ikke de ha tatt det ;o) Jeg tenker bare for min egen del; er det noe jeg virkelig må passe på nytter det ikke å la det ligge fremme rundt omkring. Plutselig har toåringen gjerne tatt det med ut i sandkassa. Så hvis ikke du har hatt noen barn løpende rundt i huset, skjønner jeg at du tenker i de baner du gjør.

 

Kan du ikke få mannen din til å ringe kompisen sin og si at du er helt fortvilet for du finner ikke armbåndet ditt. Og pass på at kompisen og dama forstår affeksjonsverdien i det. Og spør om ikke de kan sjekke om ikke det har tullet seg inn i noen av deres ting? Husk også å legge til at du vet at det var der dagen før de kom!

[Anonym bruker]

Det er da ganske grunnkøst å beskylde dem for å ha tatt smykket. Det hadde jeg aldri gjort, da fikk det heller være.

[Anonym bruker]

Du kan jo ringe å høre med dem om de har fått det med seg. Bare si at du har endevendt hele leiligheten og at det var der da de kom. Du burde også la det skinne igjenom hvor mye det betyr for deg. Så derfor måtte du bare høre om de hadde fått det med seg......

 

skal du legge noe ut på face, så skriv bare at du savner smykket ditt og at du håper det kommer tilrette

Da beskylder du ingen og har de samvittighet så får du det tilbake, hvis de har det da.