hvor lenge venter man med å fortelle og hvordan holde hemmlig?

[happy0610]

Hei!

 

Er ca 6 uker på vei, og lurer på når man begynner å fortelle de rundt seg om begivenheten?

 

En ting er at man gleder seg til å fortelle, en annen er jo at det kan bli veldig trist om en er uheldig, og "alle" rundt deg vet det.

 

Jeg har også problemer med å kamuflere med hensyn til alkohol. Vi er et vedlig soialt par som er med på det meste og typisk for en fredagskveld er å ha venner på middagsbesøk med et glass vin til. Plutselig skal jeg bare ha vann og clausthaler, da kommer alle til å skjønne det eller jeg kommer til å røpe meg

 

Hva gjør dere?

 

Jeg har sagt det til 1 venninne som ev kan hjelpe med å kamuflere alkoholen, men litt stress å holde på slik i ca 2 mnd til?

[miss_knl*babynr3påvei*]

venter til etter ul ved 12 uker...

[ellio]

vi venter nog lengre enn så...ffa. til min mans foreldre..han intygade senast igår att jag var på p-pille..haha..blir nog litt av en sjokk då da

[Smurfemor ツ]

Jeg syns ikke det gjør noe å fortelle det til venner og famile når man er 6-7 uker på vei....mange tenker at de ikke vil fortelle det i tilfelle det går galt. Jeg tenker at hvis det skulle gå galt ville jeg at familie og venne skulle fått vite om det. Jeg ville blitt kjempe lei meg om jeg mistet den "bittelille" nå...da hadde det vært godt å fått støtte og trøst av venner og familie.

[FruFrydmedtotette]

Har tenkt til å holde det hemmelig frem til sjekk i uke 12,det er da 8 desember,blir vannskelig å holde det hemmelig så lenge. Har sagt det til besteveninna mi da,så det hjalp litt:)

[Anonym bruker]

Ja jeg synes det er vanskelig å holde mska rett og slett. Vi har prøvd lenge og noen er informert om at vi er prøvere ( ble gravod i 19 pp nå ), Derfor spør gjerne folk hvordan det går osv, da er det vanskelig å ikke smile

 

Vel, jeg skal til legen i november, er ting som de skal da, så sier jeg det nok til de aller nærmeste. Vi gleder oss jo sånn!

[Hybelkanina]

Jeg er i åttende uke nå, og selv om det er tidlig har jeg valgt å fortelle det til min nærmeste familie og de nærmeste venninnene mine. Kun folk jeg stoler på at ikke bringer det videre og som jeg også vet vil være der hvis det skulle gå galt.

[juni2010mamma]

Jeg har fortalt det til mine nærmeste venninner som jeg vet ikke sier det videre. Jeg er bare 6 uker på vei og vil vente med å si noe til andre til jeg er 12 uker. Hadde en SA sist og da var det mange som viste det, er ikke så hyggelig å bli gratulert på butikken etter at det har gått galt.

Fortalte også til familien sist men denne gangen venter vi litt. Vet at både mamma og pappa syntes tiden gikk sakte og det var vanskelig å ikke si det til noen. Denne gangen skal de få slippe å måtte vente:)

 

Drikk alkoholfri vin så slipper du spm:)

[loekske]

eg er heilt einig med juni2010+jente 2005, det går an å fortelle dei nærmaste når du ikkje er så lenge på vei som f. eks 6-7 veker, og be dei å ikkje fortelle det vidare til ein visst dato. Slik kan du dele det likevel, fordi at det veldig vanskelig å ikkje sei noko når du er så glad for å vere gravid, og også når du kanskje er veldig kvalm og trøtt. Og i tilfelle at du skulle miste den lille spire får du den støtte du treng! Vi har fortalt det denne veka, i veke 8.

 

[ma:)]

Jeg har fortalt det til min søster og til bestevenninna mi. Et vennepar vi har mye med å gjøre og som er de mannen min vil fortelle det først til kommer også snart til å få vite det. Har i tillegg måttet si det til sjefen på jobb fordi jeg er sykemeldt og har ligget hjemme hele uka.

 

Håper jo egentlig å ikke måtte si det til noen flere før uke 12-13. Skal på ul 24. nov og vil helst vente til etter det. Men kommer an på hvordan det går videre med kvalme og oppkast. Kanskje noen etter hvert må få vite det hvis dette ikke går fort over. Akkurat nå ligger jeg hele dagene og det meste jeg spiser kommer i retur.

[prøver på nr 3]

Uke 8 er en sånn første "milepæl" å komme til. Min er faring fra da jeg mistet sist er dette: jeg var til legen ved 8-9 uker (trodde alt var greit - hadde vært på nippet ti å fortelle det til noen) ble sendt på ultralyd pga svært små bløninger som jeg ikke hadde bekymret meg for i det hele tatt - hadde da mistet. Fosteret var 6-7 uker gmlt. Jeg endte da opp ed å fortelle til mine foreldre og besteforeldre, samt en kllega og en venninne. Det var veldig godt å ha noen som visste det, og fikk da god støtte og forståelse etc. Men jeg er veeldig glad jeg ikke hadde sagt det til flere venniner - og da mener jeg fordi vi har jo nåvært "prøvere" i et år - og jeg kunne ikke tenkt meg noe verre enn å stadig få spørsmål om "ja, åssen går det? gravid, eller?" etc. Det er virkelig vanskelig nok å gå å være usikker og undrende selv!

- så mitt råd er: noen få nærmeste kan være godt,(men det kan også være godt å ha det bare mellom dere- gjorde det de to andre gangene til uke12) men råder til å holde litt igjen med venniner og vennepar. Velg deg evt ut den viktigste